Innlogging
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Lytt til tekst
Skriv ut side
Tips en venn
Lukk

Tips en venn om nettstedet

Din venns e-postadresse
Ditt navn
Din beskjed
(URL til nettstedet blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Send tips

Hva er BTI?

23.01.2018 | Redaksjonen

Tidlig innsats: helsefremmende og forebyggende innsatser og å oppdage og følge opp vansker i tidlig alder og tidlig i et risikoforløp. Det kan være forhold i hjemmet, egenskaper ved barnet eller miljøet i barnehagen/skolen eller fritida, som skaper utfordringer.

Hjemmet, helsestasjonen, barnehagen og skolen har derfor en sentral plass i å oppdage og følge opp målgruppen.

Samordne tjenestene: å skape et helhetlig og sammenhengende system mellom ulike tjenester og brukeren. Hensikten er at tjenestene skal fremstå enhetlig overfor brukerne. Strukturen i BTI skal legge til rette for at det blir sammenheng i og mellom tjenestene og brukeren uten at det blir brudd i oppfølgingen.

Medvirkning: brukerne må involveres i lokalt systemarbeid med å tilpasse BTI på kommune- og tjenestenivå og i den individuelle oppfølgingen på et tidlig tidspunkt. Dette innebærer at det også skal legges til rette for at foreldre/brukere enkelt kan komme i kontakt med aktuelle virksomheter/tjenester ved undring eller bekymring for egne eller andres barn.

Samhandlingsmodellen, BTI

  • Samhandlingsmodell på fire nivåer
  • Handlingsveileder
  • Verktøy
  • Stafettholder og stafettlogg
  • Ansattes kompetanse

Samhandlingsmodell på fire nivåer

BTI er et handlingsforløp, som er illustrert gjennom fire nivåer fra 0 til 3, se figuren under.


Hvert nivå beskriver forløpet i arbeidet med å avklare undring/bekymringer og iverksette tiltak i og mellom tjenestene. De fire nivåene skal omfatte alle oppgaver og aktiviteter som berører tidlig og tverrfaglig innsats og oppfølging av målgruppa. Her kan også tiltak som foreldrene har ansvar for beskrives.Brikkene i figuren over symboliserer nivåene og antall tjenester som involveres. De ulike nivåene bindes sammen av brikken som strekker seg mellom nivåene. Denne symboliserer koordineringsansvaret, stafettholderen og stafettloggen, som strekker seg mellom nivåene og skal sikre helhetlig og koordinert innsats uten at det blir brudd i oppfølgingen.

(klikk for full størrelse)

De fire nivåene kan også beskrives ut fra målgruppe og målsetting.

Målgruppen i nivå 0 er alle gravide, barn, unge og foreldre man undrer eller bekymrer seg over. Målet her er å komme frem til en beslutning om det er grunn til å følge opp med innsatser.

På de øvrige nivåene er målgruppen gravide, barn, unge og foreldre med behov for bistand fra en, to eller flere tjenester. Det tverrfaglige samarbeidet med en eller flere tjenester illustreres og beskrives på nivåene 2 og 3.

Målet for alle nivåene er å fremme positiv utvikling. Tidlig innsats beskrives i hovedsak gjennom nivå 0 og 1 i BTI, mens det på nivå 2 og 3 er det det tverrfaglige samarbeidet, som beskrives.

(klikk for full størrelse)

Hvert nivå består av ulike trinn, som representerer ulike aktiviteter eller prosedyrer.

(klikk for full størrelse)

Nivå 0

-          Vurdering: Undring over observasjon av tegn og signaler hos barn/unge eller foreldre

-          Konkretisering: Beskrive observasjonene

-          Deling: Drøfte observasjonene med andre, barnet/den unge, foreldre, leder, kolleger

-          Beslutning: Beslutte om det er hensiktsmessig å avslutte eller gå videre på nivå 1, 2 eller 3.

Nivå 1 -3

  • Oppstarts-/vurderingstrinnet: Generell vurdering (analyse) av aktuelle utfordringer
  • Planleggingstrinnet: Planlegge handlinger og tiltak
  • Tiltakstrinnet: Prosedyrer for gjennomføring av tiltak
  • Evalueringstrinnet: System for evaluering av konkrete tiltak
  • Beslutningstrinnet: Beslutninger om videre veivalg i saken

Nivå 0 beskriver aktiviteter som skal bidra til at vi kommer fra egen undring til å dele denne med foreldrene og sammen vurdere om det er behov for ekstra oppfølging og innsats.

Alle tjenester, både basis- og hjelpetjenester, bør ha egne handlingsveiledere, også for nivå 0.

Nivå 1 beskriver prosessen og arbeidet med å gjennomføre tiltak i en tjeneste, «internt arbeid» i samarbeid med bruker. Målet er at innsatsen skal fremme positiv utvikling for barnet. Alle tjenester – både basis- og hjelpetjenester – bør ha egne beskrivelser av denne prosessen.

Nivå 2 beskriver enkelt og rutinemessig samarbeid mellom brukeren og to tjenester. Dette vil omfatte henvisninger mellom tjenester, råd og veiledning fra en tjeneste til en annen og felles utrednings- og tiltaksarbeid mellom to tjenester. Målet er, som på nivå 1, at prosessen skal fremme positiv utvikling.

Nivå 3 beskriver mer komplekst samarbeid mellom flere tjenester og brukeren. Dette omfatter både tverretatlig samarbeid der tjenestene jobber parallelt, og mer integrert og samtidig arbeid mellom flere tjenester. Målgruppen er de med behov for innsats der flere tjenester er involvert i beslutninger, vurderinger og tiltak.

Basis- og hjelpetjenester

Her er basistjenester de som gir tilbud til/følger opp alle barn. Fra graviditet og til barnet starter i barnehagen er helsestasjonen en basistjeneste. Barnehage, skole og skolefritidsordning er de viktigste basistjenestene.

Med hjelpetjenester mener vi tjenester som bistår basistjenestene med ekstra tiltak. Helsestasjon og skolehelsetjenesten har også en funksjon som hjelpetjeneste. Andre viktige hjelpetjenester i kommunen er f.eks: PPT og barnevern.  Spesialisthelsetjenester som t.eks. BUP kan med fordel innarbeides i modellen.

 

Handlingsveileder

En handlingsveileder vil være en nærmere utdyping av de ulike trinnene innenfor hvert av de ulike nivåene.

Hver tjeneste vil utforme sine spesifikke handlingsveiledere, som er tilpasset oppgaver og prosedyrer. Generelt bør kommunen utforme tre typer handlingsveiledere:

  • For barnehage og skole
  • For kommunale hjelpetjenester, som helsestasjon/skolehelsetjeneste, PPT og barnevern
  • For voksentjenester, som psykisk helse og/eller rustjeneste, NAV osv.

Under er det illustrert ett eksempel på en handlingsveileder på nivå 0. Hvert av trinnene utdyper hva aktiviteten handler om, hvordan den skal utføres og hvem som skal utføre den.

(klikk for full størrelse)

Se eksempel handlinsveileder nivå 1, nivå 2 og nivå 3

Samarbeidet eller samordningen mellom tjenestene beskrives på nivå 2 og 3. Formålet med å ha to nivåer er å beskrive to hovedtyper samordning. Nivå 2 omfatter den enkle samordningen mellom to tjenester og nivå 3 den komplekse samordningen mellom flere tjenester. En relasjon mellom to tjenester kan imidlertid også være kompleks, og relasjoner mellom flere tjenester kan være enkle. Det avgjørende er å skille mellom enkel og rutinepreget samordning og kompleks samordning med behov for ekstraordinære arenaer eller systemer. Det betyr at samordning på nivå 2 kan omfatte flere tjenester dersom relasjonene er rutinepreget og standardisert. Tilsvarende kan det også bare være to tjenester involvert i et komplekst samarbeid eller samordning på nivå 3. Grenseoppgangen mellom nivå 2 og 3 må tilpasses i hver enkelt kommune.

Utformingen av de ulike trinnene må tilpasses hver enkelt kommune. Med utgangpunkt i målsettingen med de ulike nivåene, spesifiseres det på de ulike trinnene ulike funksjoner eller oppgaver som inngår i prosessene.

Verktøy

Verktøyene inneholder mer spesifikke metoder eller rutiner, som støtter handlingene i prosessen fra å oppdage, vurdere, beslutte og iverksette oppfølging. Dette kan medarbeiderne bruke i sin daglige praksis.

Handlingsveilederen har som formål å lage en struktur på arbeidsoppgavene og beskrive forløpet i arbeidet. I tilknytning til dette er det utarbeidet ulike verktøy til hjelp for den enkelte medarbeider. Dette dreier seg om:

-          Observasjonsskjema

-          Kartleggingsskjema

-          Samtaleskjema

-          Møtemal

-          Samtykkeskjema

-          Meldeskjema (til barnevernet)

Stafettlogg

I tillegg til disse verktøyene har BTI-modellen en stafettlogg. Formålet med denne er å sikre at det ikke blir brudd i hjelpetilbudet fra kommunen og å samordne kommunens tjenestetilbud. Det betyr at loggen følger brukeren uavhengig av hvem som til enhver tid tilbyr tjenester. En viktig forutsetning for å benytte en stafettlogg er samtykke fra foreldre/brukeren.

 I tilknytning til stafettloggen skal det også utpekes en stafettholder.

Stafettholder

Det er den som til enhver tid har koordineringsansvar for å følge opp brukeren, som blir pekt ut til å være stafettholder. Oppgavene kan være å:

  • koordinere den samlede innsatsen for det enkelte barn
  • innkalle til tverrfaglige samarbeids- og koordineringsmøter
  • sette dagsorden for møtene
  • innkalle til ad hoc-møter ved uforutsette eller plutselig oppståtte behov
  • ha ansvaret for å lede de tverrfaglige samarbeids- og koordineringsmøtene
  • ha ansvaret for å introdusere nye parter i samarbeidet
  • ha ansvaret for å gi beskjed (på en hyggelig måte) til de, som ikke lenger er nødvendige  i innsatsen
  • ha ansvar for å involvere barn og foreldre i det tverrfaglige samarbeidet
  • fungere som sentral kontaktperson og koordinator
  • loggføre (eller har ansvar for at en annen gjør det)
  • peke ut en som følger med på utviklingen til den gravide, barnet, den unge og/eller familien

Ansattes kompetanse

BTI-modellen består av en struktur med fire prosesser og tilhørende verktøy. En forutsetning for å bruke modellen og verktøyene er at det finnes en bestemt kompetanse i å utføre oppgavene i tjenestene, slik som modellen beskriver. Vi snakker om to typer kompetanse.

Den ene dreier seg om å forstå og kunne bruke BTI.

Den andre om å være i stand til å utføre de oppgavene som ligger til de ulike arbeidsprosessene i modellen, som å bli oppmerksom på målgruppa, oppdage hvem som trenger innsatser, følge opp og å være i stand til å ta i bruk egen eller andre tjenesters innsatser.