Hold Ctrl-tasten nede (Cmd på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Lytt til tekst
Skriv ut side
Facebook
Lukk

Tips en venn om nettstedet

Din venns e-postadresse
Ditt navn
Din beskjed
(URL til nettstedet blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Send tips

Tilskudd til systematisk identifikasjon og oppfølging av utsatte barn

14.01.2021 | Redaksjonen

Formålet med tilskuddsordningen er å bidra til at kommuner utvikler og implementerer samhandlingsmodeller for systematisk og kunnskapsbasert identifikasjon og oppfølgning av utsatte barn. I 2018 ble tilskuddsordningen slått sammen med Helsedirektoratets tidligere tilskuddsordning «Bedre tverrfaglig innsats/BTI – utvikling av lokal samhandling». Bufdir forvalter dagens tilskuddsordning, i samarbeid med Helsedirektoratet. På Bufdirs nettsider kan du lese mer om rammene for tilskuddsordningen, og hvordan du går fram for å søke tilskudd. Her finner du regelverk for tilskuddsordningen.

 

Hva handler tilskuddsordningen om?
Kommunenes hovedoppdrag er å lage en helhetlig, kommunal modell på tre organisasjonsnivå. Samhandlingsmodellen skal styrke kommunens arbeid med å fange opp barn og familier som trenger hjelp, og gi helhetlig og god hjelp på tvers av tjenester. Målgruppen kan også omfatte gravide og unge voksne.

Når din kommune får tilskudd skal dere kartlegge hvordan tjenestene samhandler, hvilken kompetanse dere har, og hvilket tilbud kommunen har knyttet til tidlig identifikasjon og oppfølging av målgruppen.

På bakgrunn av kartleggingen skal dere utvikle en digital samhandlingsmodell. Modellen skal vise hvordan planer, verktøy, rutiner og samarbeidsarenaer i kommunen bidrar til identifikasjon og oppfølging - på tvers av tjenester og organisasjonsnivåer. Modellen skal være et nyttig verktøy for ansatte og ledere i kommunen, men kan også rette seg mot publikum og samarbeidspartnere.

 

Modellen må vise hvordan kommunen jobber på tre ulike nivå;

  • På kommunenivå skal modellen vise strategiske planer og overordnede føringer, verktøy og samhandling som er forankret på øverste ledernivå og gjelder for hele kommunens arbeid. Mange kommuner velger å framheve handlingsplaner, kompetansesatsinger, samarbeidsavtaler og møtearenaer på øverste kommunenivå. Kommunens systemer for brukermedvirkning, kvalitets- og avvikssystemer og strategiske planer og lovverk er også viktige verktøy på kommunalt nivå.

  • På etatsnivå/tjenestenivå skal modellen synliggjøre planer og føringer, verktøy og samarbeidsstrukturer som gjelder for tjenester og virksomheter. Virksomhetsplaner, samarbeidsrutiner, tverrfaglige rådgivningsgrupper og verktøy for å dokumentere samarbeid mellom tjenester er eksempler på verktøy på etatsnivå. Mange kommuner lager også oversikt over tjenester, tilbud og samarbeidsarenaer for barn og familier Tjenestenes arbeid med brukermedvirkning og evaluering av eget tilbud skal også synliggjøres.

  • På individnivå skal modellen vise verktøy og rutiner som gjelder den enkelte ansatte i møte med barn, ungdom og familier. Mange kommuner legger sin handlingsveileder fra bekymring til handling på individnivå, eksempelvis BTI-modellen. Andre aktuelle verktøy er samtaleverktøy, maler og skjema for melding av bekymring og innhenting av samtykke, verktøy for å kartlegge barn og familiers hjelpebehov, og verktøy for å sikre god brukermedvirkning fra barn, ungdom og foreldre i enkeltsaker.

 

 

 Eksemplet over er utviklet av Zpirit. 

 

Modellen skal beskrive hvordan kommunen jobber med;

  • Dokumentasjon av arbeid med identifikasjon og oppfølging
  • Evaluering av tilbud og tjenester
  • Systematisk brukermedvirkning

Dette kan synliggjøres på mange måter. Å vise hvilke verktøy og rutiner ansatte, tjenester og ledelse følger i dokumentasjon av samarbeid og arbeid med barn og familier er viktig for å svare ut oppdraget. Modellen må også synligjøre hvordan kommunen og tjenestene jobber med å følge opp kvaliteten på tilbudet og sikre forsvarlige tjenester. Kvalitets- og avvikssystemer og rutiner for rapportering er aktuelle verktøy.

Brukermedvirkning skal inngå i modellen på alle nivå. Brukerundersøkelser, brukerråd og samarbeid med brukerorganisasjoner er eksempler på hvordan kommunenivået jobber med tema. Erfaringskonsulenter, verktøy for brukerinformerte tjenester og kompetanseutvikling som fokuserer på gode medvirkningsprosesser er eksempel på hva kommunemodeller kan inneholde.

 

Følgende eksempel er fra Luster kommune:

Handlingsveileder
Modellene skal inneholde en handlingsveileder som viser hvordan ansatte og tjenester skal fange opp og hjelpe barn, ungdom og familier - fra bekymring til handling. Handlingsveilederen kan eksempelvis være BTI handlingsveileder, eller utvikles av kommunen helt på egen hånd. 

Her kan du se noen eksempler på ulike kommunale samhandlingsmodeller:

 

Hva er forskjellen på tilskuddsordningen og BTI?
Tilskuddsordningen til systematisk identifikasjon er slått sammen med tidligere tilskudd til BTI. Ved sammenslåing ble det laget et nytt regelverk som skulle ivareta kunnskap og fra kommunenes arbeid under tidligere tilskuddsordninger. Kommunenes oppdrag under ny tilskuddsordning skiller seg fra BTI-ordningen på noen sentrale punkter:

  • Kommunene må starte prosjektarbeidet med å kartlegge egen samhandling, kompetanse og tilbud. Oversikten skal være utgangspunkt for å utvikle en modell og dokumentere resultater og forbedringer i kommunens arbeid. Kommuner kan benytte BTI-kartlegging for å beskrive kommunens kompetanse, eller velge å lage en egen kartlegging.
  • Kommunen må lage en digital samhandlingsmodell som viser kommunens arbeid på tre organisasjonsnivå - kommunenivå, etatsnivå og individnivå.
  • Modellen må vise hvilke verktøy, rutiner og føringer som sikrer at kommunen jobber med dokumentasjon, evaluering og brukermedvirkning.
  • BTI handlingsveileder på fire nivå og stafettlogg kan inngå i modellen på ett eller flere nivå, men utgjør ikke alene en helhetlig modell på tre nivå.

Mange kommuner under tilskuddsordningen har laget samhandlingsmodeller som er samordnet med og bygget opp rundt BTI-modellen. Her kan du se eksempler på kommuner som har brukt BTI-strukturer i sine modeller:

Brukerundersøkelse forebygging.no/tidlig innsats
(tar under 1 min)