Innlogging
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Lytt til tekst
Skriv ut side
Tips en venn
Lukk

Tips en venn om nettstedet

Din venns e-postadresse
Ditt navn
Din beskjed
(URL til nettstedet blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Send tips

Bør Den norske stat dele ut heroin?

04.02.2011 | Lars Fause

Er forslaget om gratis heroin til rusavhnegige et riktig veivalg, eller må det sees på som et innspill til fordel for legalisering av narkotika?

Et regjeringsoppnevnt utvalg (Stoltenberg-utvalget) fremmet i juni 2010 forslag om utdeling av heroin til rusavhengige. Tanken er at enkelte individer - som allerede i dag er undergitt legemiddelassistert rehabilitering - vil ha god nytte av dette. Ordningen foreslås som et prøveprosjekt, skal finne sted innen strenge kriterier og foregå i et begrenset omfang. Selv om forslaget er kontroversielt og er møtt av betydelig skepsis nasjonalt, har omsorgskomiteen i Tromsø kommune gitt sin tilslutning. Er dette forslaget et riktig veivalg, eller må det sees på som et innspill til fordel for legalisering av narkotika?

Siden 70-tallet har omsetning og bruk av narkotika vært et kriminalpolitisk problem. Narkotika forårssaker dødsfall og menneskelig lidelse. I kjølvannet følger omfattende kriminalitet. I tillegg til at befatning med narkotika er belagt med straff, er mye av vinningskriminaliteten motivert av behovet for å skaffe penger til stoff. De store fortjenestemulighetene ved omsetning av narkotika skaper og grobunn for organisert kriminalitet, hvilket gir kriminelle miljøer økonomisk makt og dermed innflytelse i samfunnet. Som svar på dette har myndighetene mobilisert en rekke instanser. I første linje står politi, toll og påtalemyndighet. I tillegg kommer helsevesen og andre offentlige etater. Samlet bruker stat og kommuner ca 5 milliarder kroner årlig på rusfeltet.  

I 2010 foretok politi- og tollvesen mer enn 30.000 beslag av narkotika og opprettet mer enn 45.000 straffesaker, hvorav om lag halvparten gjaldt bruk og besittelse. Siden 2002 har tallene vært rimelig stabile. Statistikkene gir dekning for to slutninger; omfanget av narkotikakriminaliteten er stor og de rettshåndhevende myndigheter gjør en viktig innsats for å bekjempe og forebygge denne. Det er videre verdt å merke seg at statistikken bare illustrerer den kriminaliteten politi og tollvesen klarer å avdekke. Hvor store kvanta narkotika som de facto omsettes i det norske samfunn er det vanskelig å ha noen sikker formening om.  

En av politiets hovedprioriteringer er å avdekke organisert omsetning av narkotika. Veien til bakmenn går gjennom rusmisbrukere og småselgere. Ved oppsøkende virksomhet, mulighet til pågripelse, ransaking og avhør skaffer politiet seg kunnskap om de bakenforliggende omsetningsledd, hvilket gir inngang til større beslag og større saker. For politiet er kriminalisering av enhver illegal befatning med narkotika av helt avgjørende betydning for å lykkes med sin innsats. I tillegg gir kriminalisering en klart forebyggende effekt gjennom risiko for å bli straffet. Dette gjør seg særlig gjeldende i forhold til ungdom og andre som er i en tidlig fase av narkotikamisbruk.  

Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) har siden 1998 vært et nasjonalt behandlingstilbud for heroinavhengige. Behandlingen skjer ved bruk av metadon og buprenorfin, som begge fjerner ”suget” etter heroin. Formålet er ikke total rusfrihet, men å unngå bruk av illegale rusmidler og dermed redusere skader både for den enkelte og for samfunnet. For å få et LAR-tilbud kreves henvisning fra lege eller sosialtjeneste til en vurderingsenhet innen spesialisthelsetjenesten. Rett til behandling skjer etter en individuell vurdering. Selve behandlingen gis i regi av statlig finansierte LAR-sentre, normalt ved at brukeren mottar medikamenter i påsyn av helsepersonell.  

Det anslås å være ca 9.500 heroinavhengige i Norge, hvorav ca 5.400 mottar LAR. Ordningen har imidlertid blitt kritisert, først og fremst siden rehabilitering synes lite framtredende, og tiltakene for det meste dreier seg om utdeling av medikamenter. Formålet med LAR og de legemidler som allerede er i bruk, er å utgjøre en av flere faktorer i en helhetlig rehabiliteringsprosess for heroinavhengige.  

Det synes derfor underlig at ”Stoltenberg-utvalget” foreslår å innføre et nytt medikament – heroin – før det eksisterende LAR-tilbudet er skikkelig utbygd. Begrunnelsen synes videre lite gjennomtenkt. Statlig utdeling av heroin vil gi negative signaleffekter i forhold til statens holdninger til livsfarlige og sterkt vanedannende stoffer, hvilket utvalget neppe har tatt inn over seg. Når utvalget samtidig eksplisitt unnlater å ta stilling til spørsmålet om avkriminalisering, er det all grunn til å tro at dette heroin-forslaget i realiteten er et fordekt argument i retning av legalisering.  

I debatten rundt statlig utdeling av heroin nevnes ofte ”verdighet” – uten at begrepet synes konkretisert. Min oppfatning er at verdighet handler om å gi den enkelte misbruker mulighet til et liv uten rus. Utdeling av heroin vil kunne gjøre denne veien vesentlig lengre, og er dermed å anse som en blindgate.  

Bruk og besittelse av narkotika må fortsatt være kriminalisert og politi og tollvesenet må styrke sin bekjempelse og forebygging mot narkotika. I tillegg må kommunale myndigheter, helsevesenet og særlig spesialisthelsetjenesten bidra med nødvendige tiltak, ressurser og kompetanse. Narkotikaproblemet krever stor innsats fra den enkelte etat og ikke minst evne til samhandling.

Kronikken er tidligere publisert i Nordlys