Innlogging
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Lytt til tekst
Skriv ut side
Tips en venn
Lukk

Tips en venn om nettstedet

Din venns e-postadresse
Ditt navn
Din beskjed
(URL til nettstedet blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Send tips

Diskusjonsforum på internett

20.07.2009 | Tanja Nyman Banerji

- et vindu mot erfaringsnær kunnskap om rus

Rusbrukende ungdommer i alle aldere utveksler erfaringer og kunnskap om dosering, kvalitet og virkninger, av illegale rusmidler i diskusjonsforum på internett. Det har til nå vært liten oppmerksomhet om denne kommunikasjonen. Denne kronikken har ikke som mål å ta stilling til om slike rusforum er bra eller dårlig eller om den hemmer eller fremmer bruk. Den er ment å løfte frem rusforum som kilde til innsikt i en gruppe rusbrukeres meninger og virkelighetsforståelse. Ved å anerkjenne den kompetansen erfaring gir, kan vi få viktige innspill i forebyggingsdebatten. Det forutsetter imidlertid at det åpnes for diskusjon uten at null - toleranse for illegal rusbruk er grunnlag for debatten.

Jeg har studert et norsk diskusjonsforum, med illegale rusmidler som tema, og sett at deltakerne er opptatt av kontroll og kunnskap samt sine egne grunner til rusbruk. Kunnskap om rusmidler og om egen motivasjon til bruk, sammen med forhold som alder og modenhet, er faktorer som påvirker evnen til kontrollert rusbruk. Jeg har kalt den erfaringsbaserte aktiviteten i rusforumet for veiledning i rusmestring. Begrepet rusmestring er i slekt med forebygging, men har et sterkt ”innenfra” perspektiv. Oppmerksomhet og kunnskap om faktorer som virker rusmestrende kan tenkes å bidra til at flere opprettholder et kontrollert, eller rekreasjonellt forhold til rusmidler.

Diskusjonsforum

I dag finner vi et diskusjonsforum på internett for det meste av menneskelige interessefelt; alt fra kaninhopping til human beatboxing. Diskusjonsforum kan sees på som vår tids torgvirksomhet, det dekker vårt behov for nettverksbygging, nyhetsutveksling og fungerer som utstillingsvindu for våre livsstilsvalg. Min interesse for diskusjonsforum som kommunikasjonsform og kilde til oppdatert kunnskap, stammer fra en a-ha opplevelse i en profesjonell sammenheng for noen år siden. Jeg jobbet som utekontakt og fikk høre om et rusmiddel som var helt ukjent for meg. I møtet med ungdommene, gjorde jeg god mine til slett spill og forsøkte å late som jeg visste hva de snakket om. Det øyeblikket døren var gått igjen mellom dem og meg, kastet jeg meg over datamaskinen og skrev navnet på rusmidlet i søkefeltet til google – og vips var mitt forhold til diskusjonsforum et faktum. I dag bruker jeg diskusjonsforum til det meste, fra matoppskrifter via reisetips til produktinformasjon. Ekte mennesker, med erfaring og et aktivt forhold til sine erfaringer, er et svært verdifullt supplement til oppskrifter, guider eller manualer.

Ved første øyekast kan diskusjonene i rusforum virke sjokkerende på leseren. Når jeg har fortalt om rusforum til andre, eller vist frem et slikt på nettet, har jeg opplevd at de hiver etter pusten, og sier ting som ”dette kan umulig være bra”, eller ”Wow, her har vi jo rene oppskrifter på hvordan man ruser seg på alt fra stueplanter til eksotiske kjemikalier”. Det er ofte nettopp slike rusmidler som blir diskutert i rusforumet, såkalte ”legal highs” og ”research chemicals”, i tillegg til de mer etablerte, som hasj, amfetamin, kokain og ecstasy. Legal highs er planter og urter med ruseffekt og research chemicals er kjemiske kombinasjoner som ennå ikke er blitt klassifisert som narkotika. Det var slike førsteinntrykk fra folk som trigget min nysgjerrighet for å undersøke saken nærmere.

I undersøkelsen samlet jeg 18 diskusjonstråder fra ett norsk rusforum som base for mitt analysearbeid. Trådene varierer i lengde fra 10 til 60 innlegg og de er blitt kategorisert etter deltakerprofil og sjanger. Hvilken profil jeg har tildelt deltakerne handler i stor grad om hvor erfarne de synes å være i forhold til bruk av rusmidler. De mest uerfarne deltakerne kaller jeg: de unge, de mest utagerende: pilotene og de erfarne og kunnskapsrike har jeg kalt: kjernen. Sjanger er i denne sammenhengen en inndeling av trådene etter hvordan de er skrevet. Noen tråder er preget av korte spørsmål og svar, mens andre har både litterære og vitenskapelige kvaliteter (Banerji 2009). Profil og sjanger var sentrale analysekategorier i arbeidet med materialet.

Rekreasjonell rusbruk

Felles for diskusjonene omkring de ulike stoffene som blir diskutert i rusforumet, er at bruken av dem foregår i det vi kan kalle rekreasjonelle sammenhenger. Begrepet rekreasjonell er i seg selv kontroversielt innen rusfeltet. Rekreasjonell rusbruk henleder tankene våre på noe som hører fritiden til, noe vi gjør for å slappe av, for å hente oss inn, ikke ulikt vårt forhold til og omgang med alkohol. I NOU: Forskning på rusfeltet fra 2003, står det å lese at bruk av begrepet rekreasjonell i russammenheng, gir inntrykk av at et problemfritt rusbruk er mulig. Det er forhold ved rusmidlene, eller ved brukerne av dem, som gjør at mange vil oppleve å få problemer og en del vil bli rusavhengige, derfor er bruk av dette begrepet problematisk (Nou 2003:4). Den offentlige informasjon om rusmidler og forebyggingsstrategier overfor befolkningen bygger i stor grad på tanken om at all bruk av illegale rusmidler er problematisk og vi kaller all bruk for misbruk (Pedersen 1992). Det skilles heller ikke mellom ulike rusmidler, bruk av hasj er i prinsippet like problematisk som bruk av heroin. Den skotske professoren Richard Hammersley argumenterer at mye av vår forebyggingshistorie handler om antagelsen om at alle rusmidler er farlige og at alle måter å bruke rusmidler er like farlige. På den måten har vi mistet mange rusbrukere underveis. Hasj og heroin blir omtalt på omtrent samme måte og dermed har for eksempel hasjbrukeren distansert seg fra forebyggende strategier (Hammersley 2008).

Forebygging versus rusmestring

I arbeidet med å forsøke å nærme meg det jeg leste i rusforumet, dukket det opp et behov for et alternativ til begrepet forebygging. Behovet kan handle om den normative tyngden i begrepet forebygging. Det er forutsatt at det som skal forebygges er noe negativt som ønskes bort. Denne tunge definisjonsenigheten gjør det vanskelig å se på kommunikasjonen i rusforum fra brukernes ståsted. Jeg var også usikker på om det er et ord diskusjonsdeltakerne selv ville ha brukt om det de formidler og deler.

Diskusjonstråder som omhandler råd, veiledning og deling av opplevelser, fra erfarne mennesker til mindre erfarne, er likevel både forebygging, veiledning, oppdragelse eller på annen måte pedagogisk virksomhet. Rusmestringsveiledning, eller veiledning i rusmestring er et begrep jeg synes dekker kommunikasjonen i rusforum. Jeg velger det kortere: rusmestring, og introduserer det som rusforumets erfaringsnære begrep for selektiv eller indikativ forebyggende aktivitet. Rusmestring er aktivt og handlende, og innebærer deltakelse og mobilisering av egenkraft. Rusforebygging blir gjort mot andre, rusmestring er noe vi kan gjøre selv.

Diskusjonene i rusforum kan tyde på at forebyggende innsatser, rettet mot de som allerede bruker illegale rusmidler, ikke treffer blink. Det kan se ut som forumdeltakerne i skriftlig form protesterer mot det offentlige bildet av både rusbruk og rusbrukeren, samtidig som de løfter frem temaer som er viktige for dem selv. Deres virkelighet dreier seg om å finne løsninger på viktige spørsmål om rusmidlenes virkning, dosering og kvalitet. De vil ha kunnskap om hvordan man kan oppnå et kontrollert eller rekreasjonellt rusbruk og de vil kjenne til risikofaktorene for å miste kontrollen. De fremstår som rasjonelle mennesker som er opptatt av kontroll og sikkerhet rundt sine rusopplevelser. Erfarne rusbrukere tilpasser sine råd og bidrag til det rusmestringsnivået deltakerne i diskusjonene viser.

I datamaterialet jeg samlet inn, begynte en diskusjonstråd som et spørsmål om dosering av amfetamin for å slanke seg. Innen et døgn hadde trådstarter fått i overkant av 20 kommentarer og innspill – ingen med anbefalninger om dosering, alle med råd om andre metoder for vektreduksjon. I løpet av innsamlingsperioden besto tråden av til sammen 60 innlegg, fremdeles ingen doseringsforslag. Ikke alle trådene fulgte dette mønstret like klart, men tendensene til ”forebyggende”, eller det jeg kaller for rusmestrende aktivitet var likevel et tydelig trekk i materialet. For mennesker som viser manglende evne til rusmestring, vil avhold kunne være eneste anbefalte løsning. Rusmestring i rusforum handler altså noen ganger om den samme null - toleransen som er grunnlaget for den offentlige forebyggingstankegangen.

Forumdeltakerne formidler informasjon og erfaringer basert på et sett kriterier som virker rusmestrende. Disse kriteriene er blant annet: kunnskap, modenhet, selvinnsikt og motivasjon for rusbruk. Rusmestring uttrykt i rusforum er erfaringsnært og handler om å inneha kunnskap om, eller erfaring med, de faktorene som påvirker vårt forhold til rusmidler. Rusforum kan derfor sees på som et alternativ til den offentlige forebyggingsplattformen for hva som kan – og ikke kan kommuniseres i opplysningsvirksomhetens og rådgivingens navn.

Kronikk basert på masteravhandlingen: Rus i cyberspace. Om meningsfelleskap og rusmestring i diskusjonsforum på internett.

Referanser:

Banerji T 2009: Rus i cyberspace. Om meningsfelleskap og rusmestring i diskusjonsforum på internett. Masteroppgave i sosialt arbeid. Høgskolen i Bodø 
Hammersley R 2008: Drugs & crime. Polity press. Cambridge 
NOU 2003:4: Forskning på rusfeltet. En oppsummering av kunnskap om effekt av tiltak
Pedersen W 1992: Bittersøtt. Universitetsforlaget. Oslo