Innlogging
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Lytt til tekst
Skriv ut side
Tips en venn
Lukk

Tips en venn om nettstedet

Din venns e-postadresse
Ditt navn
Din beskjed
(URL til nettstedet blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Send tips

Eldre og deres alkoholinntak – et norsk perspektiv

14.01.2020 | Anne S. Helvik

Av: Anne S. Helvik, Professor ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved NTNU, og bistilling som Seniorforsker ved Nasjonal kompetansetjeneste i aldring og helse, Sykehuset i Vestfold. Leder for en videreutdanningen i aldring og eldres helse ved NTNU (1/2020).

DOI: https://doi.org/10.21340/6dth-b113

Sammendrag
«Eldre voksne» (≥ 65 år) dekker et stort aldersspenn og er en heterogen gruppe mennesker fra de sprekeste spreke til skrøpelige eldre med flere sykdommer. Alkoholinntak kan variere med bakgrunn i helsetilstand, sosioøkonomiske forhold og kultur. 

I de nordiske landene har både innbyggere og helsepersonell betraktet inntak av alkohol som en privatsak. Det er først i de siste tiårene at helsepolitikere og forskere har fokusert på alkoholinntaket blant eldre og hvordan dette påvirker helse og aldring.

En ny norsk befolkningsundersøkelse fant at forekomsten av ukentlig alkoholinntak (≥ 1 dag/uke) var 28 prosent, og blant dem som drakk ukentlig, drakk rundt 45 prosent mer enn én gang i uken. Gjennom de siste tiårene har alkoholkonsumet økt blant eldre voksne i de nordiske landene, mens det har vært relativt stabilt i andre europeiske land. Trolig vil både antallet eldre som drikker alkohol regelmessig, og antallet som har alkoholrelaterte problemer, øke etter hvert som befolkningen blir eldre.

Alkohol blir sett på som et symbol på det gode liv. Etter at man har blitt pensjonist, kan det hende man ønsker å nyte et glass vin nå og da. Det er hyggelig at eldre nyter sitt gode liv, men det er viktig å vite at inntaket av alkohol i høy alder bør være moderat og lavere enn da man var yngre, siden man tåler mindre alkohol når man blir eldre. Videre vil inntak av alkohol ikke bidra til bedre helse, slik mange er blitt ledet til å tro av villedende overskrifter i media gjennom mange år.

For noen grupper eldre har økt alkoholkonsum i alderdommen vært knyttet til mestring av negative situasjoner og hendelser i livet. Kanskje har de selv eller noen av deres nærmeste en sykdom. Det kan være en reaksjon på tap av livspartner, sosialt nettverk, eller arbeid og den sosiale statusen arbeidet gir som er den utløsende årsak til økt konsum. Alkohol kan brukes som smertestillende medisin, for å redusere stress og for å mestre en ny livssituasjon.

Nøkkelord
kunnskapsoppsummering, god alderdom, alkohol, rusmidler, legemidler, avhengighet, helse

Innledning
Begrepet eldre (≥ 65 år) dekker et stort aldersspenn og er en svært heterogen gruppe mennesker. Eldres helse og livsstil varierer sterkt. Vaner og bruk av alkohol kan også variere betydelig. De siste ti årene har helsepolitikere og forskere fokusert mer på alkoholinntaket blant eldre.

Denne artikkelen er en kunnskapsoppsummering. Vi ser på publiserte studier og artikler der alkoholbruk blant eldre i Norge har vært i fokus, og setter disse inn i en bredere kontekst. Hensikten er å samle kunnskap om gjennomførte studier, for å nå ut til et bredere publikum med resultatene, men også peke på noen områder vi i norsk sammenheng ikke har gjort studier. Artikkelen ser både på positive og negative konsekvenser av alkoholbruk i eldre år, men konsekvenser av forhøyet alkoholinntak vektlegges.

Hva er forhøyet forbruk av alkohol blant eldre?
Ulike begreper blir brukt for å beskrive forbruket av alkohol blant eldre, og inntak av alkohol kan omfatte avhengighet, skadelig forbruk, misbruk, risikoforbruk eller forhøyet forbruk. Begrepet forhøyet forbruk vil her bli brukt til å illustrere forbruk som er over et anbefalt inntak. Definisjonen på forhøyet forbruk av alkohol i Diagnostic and Statistical Manual of Medical Disorders, 5. utgave (DSM-5) (fra 2013) er bred, og det finnes ingen standarddefinisjon på forhøyet forbruk i litteraturen (Simoni-Wastila & Yang, 2006). Likevel er én alkoholenhet per dag ofte satt som anbefalt grense for både menn og kvinner fra 65 års alder og oppover (Dufour, Archer & Gordis, 1992; Moos, Brennan, Schutte & Moos, 2004).

De siste årene er det i flere land utarbeidet anbefalinger for å redusere faren for usunt alkoholinntak blant eldre (National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism,  2018; Lang, Guralnik, Wallace & Melzer, 2007; Moos et al., 2004), men ikke i Norge (Frydenlund, 2012). Nytteverdien av slike anbefalinger har vært omdiskutert (Frydenlund, 2012), delvis siden problemer knyttet til alkoholkonsum også er rapportert blant dem med et alkoholkonsum under den anbefalte grensen (Moos et al., 2004). Klinikere i Norge anbefaler at eldre kvinner ikke drikker mer enn fem alkoholenheter per uke (Knutheim & Rahm, 2016). Dessuten tilføyer de at det for eldre voksne ikke er klokt å drikke hver dag, eller mer enn to alkoholenheter på samme dag, hvis de ønsker å unngå økt risiko for alkoholrelaterte helseproblemer.

Endringer i stoffskifte og toleransenivå når man blir eldre
Toleransen for alkohol reduseres når man blir eldre, på grunn av aldringsprosessen. Aldringsprosessen bidrar blant annet til endringer i stoffskiftet og volumfordelingen i kroppen. Disse endringene vil gi høyere alkoholkonsentrasjon i blodet, og effektene av alkohol vil vare lenger enn ved tilsvarende mengde alkohol i en yngre kropp. Dette er informasjon som eldre i Norge ofte ikke kjenner til (Johannessen, Helvik, Engedal & Sørlie, 2016). De vet heller ikke at når man eldes, tåler organene mindre alkohol før de kan bli skadet. Det er viktig å spre informasjon om hvordan stoffskiftet endres og alkoholtoleransen nedsettes når man blir gammel. Slik kan man redusere helsefarer knyttet til alkoholkonsum.

Drikkefrekvens og -volum
I Norge og andre nordiske land synker alkoholinntaket med økende alder (Bjørk, Thygesen, Vinther-Larsen & Grønbæk, 2008; Moore et al., 2005; Moos et al., 2004; Støver, Bratberg, Nordfjørn & Krokstad, 2012). Imidlertid ser man at reduksjonen i alkoholforbruk som er knyttet til økende alder er mindre fremtredende i dag enn den var blant eldre i 1970-årene, og andelen eldre som avstår fra alkohol er lavere enn før (Aira, Hartikainen & Sulkava, 2005; Moore et al., 2005; Moos et al., 2004; Strandberg et al., 2007; Støver et al., 2012). Data fra HUNT-studien, en stor norsk befolkningsstudie, viser en tydelig endring i drikkefrekvens og -volum i befolkningen i perioden 2006–2008 (HUNT3), sammenlignet med 1995–1997 (HUNT2) og 1984–1986 (HUNT1). Det er en lavere andel som avstår, og et økende forbruk blant eldre (Støver et al., 2012). Kort sagt har alkoholkonsumet økt blant eldre i Norge. I Vest-Europa som helhet har imidlertid inntaket av alkohol generelt vært stabilt i samme periode (Hallgren, Högberg & Andreasson, 2009).

En nylig publisert norsk studie, som ser på data fra en befolkningsstudie fra tidlig på 2000-tallet, fant at forekomsten av personer som drakk alkohol ukentlig (≥ 1 dag/uke) var 28 prosent blant eldre (≥ 65 år). Blant disse som drakk ukentlig, drakk 45 prosent mer enn én gang i uken. Få drakk imidlertid fire dager i uken eller mer (Tevik et al., 2017). Blant eldre menn og kvinner økte andelen som avstod fra alkohol, med økende alder. Blant menn var det for eksempel tre ganger mer sannsynlig å treffe på en avholdsmann blant dem på 85 år, enn blant gruppen i alderen 65 til 74 år (Li, Wu, Selbæk, Krokstad & Helvik, 2017). I tillegg er andelen av dem som drikker én gang i uken, negativt assosiert med alder (Slagvold & KA, 2014; Tevik et al., 2017). De nevnte studiene sier ingenting om hvor mye som konsumeres ved hver enkelt anledning av dem som drikker alkohol. Fra andre studier ser man at alkoholinntaket blant eldre nordmenn er høyest i aldersgruppen mellom 66 og 79 år, slik det også er i andre vesteuropeiske land (Hajat, Haines, Bulpitt & Fletcher, 2004; Lang et al., 2007; Støver et al., 2012). Når det kommer til epidemiologiske studier, er det de eldre friskeste respondentene som deltar. De med alvorlige kroniske sykdommene, og dette inkluderer dem med alkoholproblemer, deltar ikke (Langhammer, Krokstad, Romundstad, Heggland & Holmen, 2012).

Alkoholens tilknytning til kultur og sosiodemografiske forhold
Konsumering av alkohol er knyttet til regler og forskrifter. Forskriftene gjenspeiler hvert enkelt lands kultur og alkoholpolitikk (Nordlund, 2012), og de skrevne og uskrevne reglene omfatter samfunnets normer (Nordlund, 2012). Norske forskrifter dekker ulike områder, som nedre aldersgrenser for inntak av alkohol, fremstilling av alkoholholdige drikker og når og hvor de kan selges og serveres (Karlsson & Österberg, 1998).

En persons beslutning om å avstå fra alkohol kan skyldes en kombinasjon av ulike faktorer, inkludert sosiale og religiøse normer, lovregulering, sosioøkonomiske forhold og andre faktorer.

Eldre mennesker i urbane områder ser ut til å ha større sannsynlighet for å være aktive forbrukere av alkohol sammenlignet med dem som bor i distriktene (Li et al., 2017; Slagvold & KA, 2014; Tevik et al., 2017). Slike forskjeller i drikkemønstre mellom by og land er også rapportert fra andre land (Booth & Curran, 2006; Borders & Booth, 2007; Dawson, Grant, Chou & Pickering, 1995). En fersk irsk studie viste for eksempel at personer som bodde på landsbygda, drakk sjeldnere (Holton et al., 2018). I en ny norsk studie fant vi at personer som bodde på landsbygda i Norge, hadde 30 prosent høyere sannsynlighet for å avstå fra alkohol enn dem som bodde i byområder (Li et al., 2017). Vi vet det ikke sikkert, men den høyere andelen avhold i distriktene kan delvis skyldes konservative normer og/eller religiøs tro (Borders  & Booth, 2007), men delvis også tilgangen på alkohol. I distriktene i Norge er kollektivtilbudet dårlig, og kommunesentrene ligger ofte langt unna. Disse faktorene kan begrense muligheten til å kjøpe alkohol. I en studie som sammenlignet drikking (ja eller nei) blant norske og kinesiske eldre voksne, fant vi at forholdet mellom alkoholkonsum i rurale og urbane områder var omvendt for kinesiske menn. Eldre kinesiske menn i distriktene drakk ofte mer enn dem som bodde i urbane områder. Dette ble forklart med at kinesiske menn i distriktene hadde tilgang på billig, hjemmelaget alkohol (Li et al., 2017). I tillegg tror man i tradisjonell kinesisk medisin at menn kan drikke alkohol for å få bedre helse (Li et al., 2017).

Alkoholkonsum rapporteres ofte å være mer vanlig blant eldre med høyere utdanning og god økonomi (Li et al., 2017; Slagvold & KA, 2014; Tevik et al., 2017). Vi har gjennomført en justert analyse av alkoholkonsum (i kontrast til avhold), inkludert bosted (urbant/ruralt), og fant at det var dobbelt så sannsynlig at eldre menn og kvinner med høyere utdanning forbrukte alkohol, sammenlignet med personer i samme aldersgruppe som kun hadde utdanning på grunnskolenivå (Li et al., 2017). I nordiske, sosialdemokratiske land med et utbygd velferdssystem, gir høyere utdanning normalt bedre sosioøkonomisk status og følgelig råd til alkohol (Hajat et al., 2004; Jiafang, Jiachun, Yunxia, Xiaoxia & Ya, 2004; Rao, Schofield & Ashworth, 2015). I henhold til de nyeste dataene fra WHO, var større økonomisk frihet generelt forbundet med høyere nivåer av alkoholkonsum og lavere andel personer som avstår fra alkohol (Organisation, 2014). Vi har ingen opplysninger om samlet alkoholvolum inntatt per uke, eller andelen anledninger med «binge drikking»[1]  knyttet til utdanningsnivå. En irsk studie viste nylig at både frekvens og samlet alkoholinntak per måned var høyere blant personer med høyere utdanning, mens antallet episoder med stort inntak (sporadisk stordrikking) var høyere blant dem med bare grunnskoleutdanning (Holton et al., 2018).

I et kjønnsperspektiv er eldre menn sjeldnere avholdende enn eldre kvinner, og de drikker også oftere. Dette ser ikke ut til å være et avgrenset norsk eller nordisk fenomen, men observeres over hele verden (Balsa, Homer, Fleming & French, 2008; Kirchner, Sayette, Cohn, Moreland & Levine, 2006; Li et al., 2017; Støver et al., 2012; Tevik et al., 2017).

Drikking er ofte forbundet med avslapning og sosiale anledninger
I Norge rapporteres det at eldre voksne som lever sammen med ektefelle eller partner, oftere drikker alkohol regelmessig enn personer som lever alene. De som bor sammen med ektefelle eller samboer i samme aldersgruppe, har nesten dobbelt så stor sannsynlighet for å drikke alkohol (sammenlignet med å avstå fra alkohol) som enslige og enker/enkemenn (Li et al., 2017). Disse funnene underbygges av funn fra en tidligere tysk studie (Weyerer et al., 2009). Drikkemønsteret blant eldre kan muligens ha sammenheng med nordeuropeiske skikker og normer. I den tidligere nevnte kinesiske studien, var sivilstatus ikke assosiert med alkoholinntak (Li et al., 2017). Dette kan skyldes de ulike drikkekulturene. Norske eldre voksne kan ta et glass alkohol og nyte tiden sammen med sin ektefelle eller partner hjemme, i tillegg til andre sosiale anledninger, fester og feiringer. Kineserne drikker oftere ved spesielle sosiale anledninger, som festivaler, bryllup og møter med forretningsforbindelser, men ikke med sin ektefelle eller partner hjemme (Li et al., 2017). I Norge og andre nordiske og europeiske land er det ofte slik at inntak av alkohol ikke bare er forbundet med sosiale sammenkomster og spesielle anledninger, men også med fritid (Knutheim, 2015).

Et glass vin kan også symbolisere suksess i livet, at man nyter livet eller simpelthen har trivsel i samvær med venner. Alkohol kan være knyttet til aktiviteter og det å ha et sosialt liv. For eksempel ser vi at alkohol blir brukt som symbol på dette i blader, romaner og aviser. Imidlertid var tilfredshet med livet ikke assosiert med hvorvidt eldre drakk alkohol eller ikke i en norsk befolkningsstudie (Li et al., 2017). Det er ennå ikke undersøkt om tilfredshet med livet er assosiert med alkoholvolumet som inntas, eller hvor hyppig en inntar alkohol.

Det er heller ikke undersøkt om alkoholkonsumet er høyere blant eldre med en relativt aktiv og sosial livsstil, enn blant eldre med en mindre aktiv livsstil. Dette vil man imidlertid kunne forvente, siden alkoholinntak generelt er mer vanlig i tilknytning til sosiale anledninger enn i situasjoner der man er alene. Drikkemønstrene er uansett komplekse og kan variere både i Norge og i andre nordiske og europeiske land. En befolkningsstudie fra Storbritannia fant at det er høyere sannsynlighet for at personer som er sosialt aktive, drikker alkohol (Hajat et al., 2004).

Overgangen til en ny livsfase fra arbeidsliv til pensjonisttilværelse kan innvirke på drikkemønsteret. En artikkel fra English Study of Aging (ELSA) rapporterte om økt og hyppigere alkoholbruk etter at man går av med pensjon (Holdsworth et al., 2017). En irsk studie fant imidlertid ikke at overgangen fra arbeidsliv til pensjonisttilværelse var assosiert med økt samlet alkoholkonsum, men pensjonister hadde flere episoder med stordrikking enn personer som fortsatt var i arbeid (Holton et al., 2018). I en norsk befolkningsstudie fant man ingen forskjell i drikkemønster mellom eldre voksne som nylig var blitt pensjonister, og dem som fortsatt var i arbeid, men dette var en tverrsnittstudie (Skogen, Knudsen, Mykletun, Nesvåg & Overland, 2012). Det gjenstår derfor å utforske overgangen til pensjonisttilværelsen i en longitudinell studie, for å se om denne overgangen er assosiert med en endring i alkoholinntak med hensyn til volum eller frekvens. Drikkemønsteret kan også være assosiert med hvilken type overgang man har opplevd – om man pensjonerte seg frivillig eller ble tvunget til det på grunn av helsetilstand eller tap av arbeid. Andre har rapportert at drikkemønsteret man hadde før man pensjonerte seg, gjenetableres noen år etter at man blir pensjonist (Holton et al., 2018). Det kan hende at man etter en frivillig overgang til pensjonisttilværelsen (som følge av høy alder og en god økonomisk situasjon, men ikke på grunn av dårlig helse) opplever å ha mindre ansvar og flere sosiale anledninger, noe som kan påvirke drikkemønsteret (Britton & Bell, 2015). 

Egenrapportert helsetilstand og alkoholkonsum
For igjen å henvise til den tidligere nevnte befolkningsstudien, fant vi at både menn og kvinner i høy alder som oppfattet sin egen helse som god, hadde større sannsynlighet for å drikke alkohol enn dem som hadde dårlig helse (Li et al., 2017). Selv om dette var en tverrsnittstudie, samsvarer funnene med en internasjonal longitudinell studie som fant at når sykdom inntrådte var det assosiert med en reduksjon fra regelmessig alkoholinntak til kun å drikke ved spesielle anledninger (Ng Fat, Cable & Shelton, 2015). Adferdsendringer kan skyldes at man er bekymret for helsen.

Nyere studier har identifisert forholdsregler for helsens skyld som en av de vanligste oppgitte årsakene til at eldre reduserer sitt alkoholkonsum (Khan, Wilkinson & Keeling, 2005). En annen årsak kan være at legen tilråder at man slutter å drikke eller reduserer alkoholkonsumet. En studie fant at fastleger i Norge vanligvis ikke undersøkte eller snakket om alkoholinntaket blant sine eldre pasienter (Johannessen, Helvik, Engedal, Ulstein & Sørlie, 2015), så det er mindre sannsynlig at dette er årsaken i Norge.

Helsemessige konsekvenser av forhøyet alkoholkonsum
Norske medier har de siste tiårene regelmessig meldt at et glass vin eller moderat inntak av alkohol er bra for helsen. Det er imidlertid ikke vitenskapelig bevist at inntak av alkohol har noen helsefordeler. På den annen side har epidemiologiske studier påvist at de som ikke drikker, har eller oppgir å ha dårligere helse, oftere blir innlagt på sykehus og dør tidligere enn dem som regelmessig tar et glass vin (Bobak et al., 2016). Dette er i tråd med det som beskrives over, at eldre voksne reduserer sitt alkoholinntak eller slutter å drikke når de opplever at helsen svikter (Khan, Wilkinson & Keeling, 2005).

Kronisk forhøyet alkoholkonsum blant eldre er assosiert med flere sykdommer og økt risiko for hjerte-kar-problemer, diabetes, leverskader, lungesykdom, nedsatt immunrespons, fall og beinbrudd, kreft i flere organer, redusert hjernefunksjon, demens og økt dødelighet (Schwarzinger, Pollock, Hasan, Dufouil & Rehm, 2018; Wood et al., 2018; Caputo et al., 2012; Lang et al., 2007; Strandberg et al., 2007). Kvinner har, sammenlignet med menn, større risiko for negative helseeffekter av alkoholinntak, muligens på grunn av forskjeller i hvordan alkohol metaboliseres (Epstein, Fischer-Elber & Al-Otaiba, 2007; Gomberg, 2003).

Hvis man ser på fremtidige demografiske endringer, som blant annet omfatter at en økende andel av befolkningen er eldre enn 65 år, kan forhøyet alkoholkonsum ha stor innvirkning på utgifter til helsetjenester og pleiesektoren.

Interaksjoner mellom alkohol og medisiner
Mange medisiner som skrives ut til eldre (som blodtrykksmedisiner, diabetesmedisin, smertestillende, beroligende, angstdempende medisiner og antidepressiva), interagerer med alkohol. Ni av ti nordmenn over 70 år bruker reseptbelagte medisiner (Folkehelseinstituttet, 2011). Kombinasjonen av alkoholinntak og bruken av disse medisinene kan føre til økt risiko for negative effekter som fall, sykehusinnleggelse og død (Barnes et al., 2010), dvs. dårligere helse og økte helseutgifter. I det siste har man også blitt mer bevisst på farene ved å kombinere alkohol og kolinesterasehemmere i demensmedisin (kolinesterasehemmere som donepezil - N06D A02), på grunn av bivirkningene og risiko for redusert helse ved slik bruk (Legemiddelindustrien, 2017).

Den eneste norske studien som ser på potensiell fare for interaksjon mellom medisiner og alkohol hos eldre voksne, undersøkte ikke den potensielle risikoen knyttet til alkohol og kolinesterasehemmere. Den tok for seg risiko knyttet til interaksjon mellom alkohol og opioider, samt mellom alkohol og vanedannende psykotropiske legemidler hos eldre voksne som ikke bor på institusjon. I tillegg er det behov for å undersøke andre vanlige legemidler i nordiske og europeiske land som potensielt interagerer med alkohol (Tevik et al., 2017). En amerikansk studie tyder på at risikoen for potensiell interaksjon mellom alkohol og legemidler er høy i denne aldersgruppen (Qato, Manzoor & Lee, 2015), men kunnskapen er begrenset.

Den norske studien om interaksjon mellom alkohol og legemidler viste at personer som brukte vanedannende psykotropiske legemidler, hadde omtrent samme frekvens for forbruk av alkohol (ukentlig eller fire ganger i uken eller mer) som personer som ikke brukte slike legemidler (Tevik et al., 2017). Følgelig drikker personer som bruker vanedannende psykotropiske legemidler like ofte som personer som ikke bruker slike legemidler, og det finnes en potensiell fare for interaksjon mellom alkohol og disse legemidlene som kan ha negativ innvirkning på disse personenes helse.

Det er vanlig at eldre mennesker ikke kjenner til faren ved å drikke alkohol samtidig som man bruker visse legemidler, og de ser det ikke som noe problem å kombinere, for eksempel, alkohol med beroligende eller angstdempende legemidler. Ofte har de ikke blitt informert om faren, og mener at så lenge legen ikke har advart dem mot det, er det ikke farlig å kombinere stoffene (Johannessen et al., 2016).

Alkoholkonsum som en privatsak i vanskelige tider
I Norge blir alkoholbruk ansett som en privatsak, både blant eldre som drikker og som avstår fra alkohol. Hvis man snakker om alkoholforbruk, ligger samtalen gjerne på et generelt plan (Johannessen et al., 2016). I tillegg føler eldre personer med forhøyet forbruk ofte mer skam over forbruket sitt enn det yngre voksne gjør.

Men livssituasjonen til mange eldre er vanskelig. De kan være en sårbar gruppe med flere helseutfordringer. Flere føler seg ensomme og skjøvet til side, og dette skyldes delvis at samfunnet har endret seg (Johannessen, Helvik et al., 2015). Fastleger har avdekket at mange eldre har eksistensielle behov og utfordringer knyttet til mental helse, behov som ikke nødvendigvis imøtekommes eller håndteres tilfredsstillende av verken dem selv, deres pårørende eller samfunnet generelt (Johannessen, Helvik et al., 2015). For slike personer kan alkohol bli en måte å mestre hverdagen på.

Alkohol som selvmedisinering
Den eldre generasjonen er gjerne mindre åpen om sin livssituasjon og sine psykologiske utfordringer enn yngre generasjoner (Johannessen, Helvik et al., 2015). Derfor tyr noen til alkohol for å håndtere angst, depresjon, ensomhet og livets bekymringer. Imidlertid kan forhøyet alkoholkonsum over tid gi økte psykologiske helseproblemer hos eldre voksne. Det er likevel ikke alltid lett å avgjøre hva som kom først, dvs. sykdommen eller det forhøyede alkoholkonsumet (Caputo et al., 2012). Det er en forbindelse mellom forhøyet alkoholkonsum og selvmord (Caputo et al., 2012).

Blant kvinner rapporteres det om at bruk av alkohol i hverdagen oftere skyldes isolasjon og ensomhet (Epstein et al., 2007), men dette kan diskuteres (Gomberg, 1995). Videre har internasjonale studier vist at forhøyet alkoholkonsum oftere er knyttet til psykologiske utfordringer blant kvinner enn blant menn (Epstein et al., 2007; Gomberg, 1995). I Norge har vi ikke noen informasjon om hvorvidt det er kjønnsforskjeller i bruken av alkohol for å håndtere psykologiske utfordringer i alderdommen.

Noen kan bruke alkohol for å få sove bedre (Johannessen et al., 2016). Små doser alkohol kan føre til døsighet, men søvnkvaliteten blir ikke bedre (Ebrahim, Shapiro, Williams & Fenwick, 2013), og det kan øke risikoen for å utvikle avhengighet.

Andre kan oppleve psykologisk smerte fordi de har mistet sin ektefelle, livspartner eller et nært familiemedlem, eller fordi de må ta vare på alvorlig syke familiemedlemmer. Smerten kan også være en konsekvens av å måtte pensjonere seg mot sin vilje, og påfølgende tap av sosialt nettverk og sosial status knyttet til rollen i arbeidslivet. Alkohol brukes som en slags smertestillende medisin, for å redusere spenninger og for å mestre en ny livssituasjon. En annen motivasjonsfaktor for alkoholkonsum kan være å redusere fysiske smerter. Hvis man bruker alkohol som en form for smertelindring, kan dette imidlertid gi økte fysiske smerter på lang sikt (Aira, Hartikainen & Sulkava, 2008; National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism, 2013).        

Ingen av disse grunnene til å bruke alkohol er å anbefale, og slik bruk bør avdekkes før forbruket blir vanskelig å håndtere og helsen forringes. Kunnskapen er imidlertid begrenset i forhold til hvilken grad og hvordan alkoholen brukes for å gi bedre søvn, dempe smerte og psykologiske problemer.

Utbredelse av forhøyet alkoholkonsum blant eldre voksne
I Norge har vi ingen tall for utbredelsen av forhøyet alkoholkonsum og avhengigheten dette skaper blant eldre voksne, men vi ser regelmessig pasienter som blir innlagt på sykehus som følge av skader og sykdommer som er relatert til alkoholbruk. En studie fra Midt-Norge viste at en høy andel eldre voksne med hastehenvisning til sykehus for en fysisk sykdom, også hadde alkohol og psykotropiske legemidler i blodet (Bakke, Bogstrand, Normann, Ekeberg & Bachs, 2016). I tillegg har vi funnet at en høy andel eldre som får behandling på geriatrisk psykiatrisk avdeling i Norge, meldte om forhøyet alkoholkonsum (Johannessen, Engedal, Larsen, Lillehovde, Stelander & Helvik, 2017a). I de største byene i Norge ser man at stadig flere eldre voksne som mottar hjemmehjelp fra den kommunale helsetjenesten, har alkoholproblemer (Rusfeltets samarbeidsorgan, 2017).

Hvordan avdekke forhøyet alkoholkonsum
Å avdekke forhøyet alkoholkonsum eller forbruk med legemiddelinteraksjon er første steg i å forebygge økte helseutfordringer. Dette kan gjøres i spesialisthelsetjenesten eller i den kommunale helsetjenesten, inkludert hjemmetjenesten og fastlegene.

Fokus på forhøyet alkoholkonsum i spesialisthelsetjenesten
Frem til nå har kun et fåtall av eldre voksne som blir hastehenvist til sykehus for fysisk eller psykisk sykdom, blitt spurt om sitt forbruk av alkohol (Johannessen et al., 2017a; Vederhus, Rysstad, Gallefoss, Clausen & Kristensen, 2015). En norsk studie anslår at rundt 10 prosent av dem som ble lagt inn på sykehus for en fysisk sykdom, også hadde et forhøyet alkoholkonsum. Kun 10 prosent av dem med et potensielt forhøyet forbruk fikk spørsmål om forbruket sitt og råd om å redusere alkoholkonsumet (Vederhus et al., 2015). I geriatriske psykiatrienheter fant man at en høy andel av deltakerne egenrapporterte et forhøyet alkoholkonsum, men det var dårlig samsvar mellom forhøyet forbruk rapportert av pasientene og det som stod skrevet i henvisningen fra fastlegen (Johannessen et al., 2017a). I denne studien deltok ti av Norges geriatriske psykiatrienheter. I forkant av studien fikk fagpersonene opplæring i hvordan de skulle screene for å stille spørsmål om alkoholkonsum. Omtrent et år etter at studien var avsluttet, gjennomførte vi en kvalitativ studie, og spurte om hvordan det gikk med screeningen av alkoholkonsum for nye pasienter. De fleste av deltakerne fortsatte å screene for alkoholkonsum etter at studien var avsluttet, og de opplevde det som viktig for å gi pasientene tilfredsstillende behandling. Dette forteller oss at oppmerksomhet og opplæring er viktig for screening (Johannesen, Engedal & Helvik, 2017b).

I de nye helsedirektivene for spesialisthelsetjenestens tjenesteprosedyrer anbefaler man nå å avdekke forhøyet alkoholkonsum blant innlagte pasienter (Tønnesen, Nielsen, Lauritzen & Møller, 2009). Derfor vil screening for å avdekke alkoholkonsum som forårsaker negative helsekonsekvenser, forhåpentligvis bli mer brukt i tiden fremover. Alkoholens effekt på helsen kan være en inngangsport for å spørre om inntak av alkohol.

Fokus på forhøyet alkoholkonsum i den kommunale hjemmetjenesten
I en studie gjennomført i Norge, fant vi at ansatte i den kommunale hjemmetjenesten fant det krevende å snakke om alkoholbruk med sine eldre pasienter og deres pårørende (Johannessen, Engedal & Helvik, 2015). Dette skyldes delvis at pasientene og de pårørende ser dette som en privatsak, men generelt sett er ikke helsepersonell spesielt opptatt av alkoholkonsum som en potensiell faktor når det gjelder sviktende helse (Johannessen, Engedal et al., 2015). I tillegg har de relativt begrenset kompetanse og kunnskap om konsekvensene av alkoholinntak når helsen er skjør og alderen høy. Generelt mangler prosedyrer for å vurdere alkoholkonsum ved mistanke om forhøyet eller usunn bruk. Det mangler også formelle strukturer for samarbeid med andre avdelinger i den kommunale helsetjenesten og med fastlegene når dette er indikert (Johannessen, Engedal et al., 2015).

For å kunne fungere som kilde i avdekkingen av alkoholproblemer og bruk av alkohol i kombinasjon med legemidler med interaksjoner som medfører fare for helsen, trenger den kommunale helsetjenesten å øke kompetansen blant helsepersonell. Ved fokus og økt kompetanse i å gjenkjenne symptomer på forhøyet alkoholkonsum, vil en lettere identifisere pasienter og eldre som ved å redusere sitt alkoholinntak kan bedre sin helse og redusere risikoen for en videre negativ helserisiko. Screeningverktøy kan være nyttig når det gjelder å avdekke forhøyet forbruk, men også for å avdekke potensiell fare for interaksjoner mellom alkohol og legemidler.

Fokus på forhøyet alkoholkonsum blant fastlegene
I en tidligere undersøkelse blant fastleger fant vi at de i begrenset grad fokuserte på å vurdere alkoholbruken til sine eldre pasienter (Johannessen, Helvik et al., 2015). De spurte ofte om bruken av tobakk, men følte at de ikke kunne spørre om alkoholbruk. Denne mangelen på rutiner for å vurdere alkoholkonsum skyldes delvis at fastlegene mente at temaet var en privatsak. De mente det var umyndiggjørende og fornærmende å spørre om alkoholbruk (Johannessen, Helvik et al., 2015).

For fastleger er screeningverktøy nyttig for å avdekke forhøyet bruk (Mobæk & Nesvåg, 2015). Når screeningen kombineres med informasjon om konsekvensene av forhøyet bruk for pasientens helse, er dette en effektiv intervensjon for å endre alkoholadferden. Imidlertid ser man at «miniintervensjoner», som å snakke om alkoholbruk og hvilke problemer dette kan føre til i mer generelle ordelag, er mindre effektivt når det gjelder å avdekke og endre et forhøyet  alkoholkonsum (Mobæk & Nesvåg, 2015). Noen fastleger argumenterer for at en pragmatisk utvelgelse og intervensjon kan benyttes i stedet for en systematisk screening (Lid, Nesvag & Meland, 2015). Dette innebærer at fastlegen fokuserer spesifikt på alkohol når pasientene har sykdommer som er mer relatert til alkoholbruk.

Videre mente fastlegene at screening og samtaler om alkoholbruk ville vært lettere dersom de negative konsekvensene av alkoholbruk blant eldre hadde vært diskutert mer åpent i samfunnet for øvrig, slik nikotinbruk har vært (Johannessen, Helvik et al., 2015).

Alkohol og eldre som samfunnstema
I de siste fem til ti årene har norske helsemyndigheter uttrykt bekymring for økende alkoholbruk blant eldre (Stortingsmelding 30, 2012), og uttrykt at de som har alkoholproblemer bør prioriteres (Stortingsmelding 30, 2012). I løpet av de siste årene, har det i ett prosjekt vært noe fokus på å drikke fornuftig. I prosjektet besøker frivillige personer eldresentre for å snakke med beboerne og informere dem om alkoholbruk og forholdsregler man bør ta. Media har i den senere tid også vist en viss interesse for temaet (Knutheim, 2015).

Konklusjon
Alkoholbruk er knyttet til kulturen vår. I Norge ser noen på alkohol som et symbol på det gode liv, og det kan hende man tar et glass nå og da for nytelsens skyld. Det er hyggelig at eldre mennesker nyter sitt gode liv, men det er viktig å vite at inntaket av alkohol i høy alder bør være moderat og lavere enn da man var yngre, siden man tåler mindre når man blir eldre. Dette er imidlertid ikke allmennkunnskap, verken i det norske samfunnet generelt eller blant eldre selv. Videre er det ikke spesielt godt kjent at det finnes mange ulike typer legemidler som ikke må kombineres med alkohol, eller at alkohol ikke fører til bedre søvn, døyver smerter eller psykologiske problemer over tid.

Vi trenger å fokusere på forhøyet alkoholkonsum blant eldre voksne, da dette er forventet å øke. I årene som kommer, bør det tas grep for å tilrettelegge for en sunn alderdom. Man bør skape bevissthet omkring helsekonsekvensene av forhøyet alkoholkonsum, og helsemyndighetene har en viktig rolle i dette arbeidet. Helsepersonell av alle slag trenger ikke bare mer kunnskap om forhøyet alkoholkonsum og konsekvensene av og symptomene på slikt forbruk, men de må også være oppmerksomme på slik bruk og påse at de har kompetanse i å screene for alkoholbruk slik at tiltak kan iverksettes.

Referanser 
Aira, M., Hartikainen, S. & Sulkava, R. (2005). Community prevalence of alcohol use and concomitant use of medication – a source of possible risk in the elderly aged 75 and older? International journal of Geriatric Psychiatry 20(7), 680–685. doi:10.1002/gps.1340

Aira, M., Hartikainen, S. & Sulkava, R.. (2008). Drinking alcohol for medicinal purposes by people aged over 75: a community-based interview study. Fam Pract. 25(6), 445–449. Epub 02.10.2008. doi: 10.1093/fampra/cmn065. PubMed PMID: 18826990.

Bakke, E., Bogstrand, S.T., Normann, P.T., Ekeberg, O. & Bachs, L. (2016). Influence of alcohol and other substances of abuse at the time of injury among patients in a Norwegian emergency department. BMC Emerg Med, 16(1), 20. doi:10.1186/s12873-016-0085-2

Balsa, A.I., Homer, J.F., Fleming, M.F. & French, M.T. (2008). Alcohol consumption and health among elders. Gerontologist, 48(5), 622–636.

Barnes, A., Moore, A., Xu, H., Ang, A., Tallen, L., Mirkin, M. & Ettner, S.L.  (2010). Prevalence and correlates of at-risk drinking among older adults: The project SHARE study.J Gen Intern Med, 25(8), 840–846. doi: 10.1007/s11606-010-1341-x

Bjørk, C., Thygesen, L.C., Vinther-Larsen, M. & Grønbæk, M.N. (2008). Time trends in heavy drinking among middle-aged and older adults in Denmark. Alcohol Clin Exp Res, 32(1), 120–127. doi:10.1111/j.1530-0277.2007.00557.x

Bobak, M. et al  2016: Alcohol, drinking pattern and all-cause, cardiovascular and alcohol-related mortality in Eastern Europe. Euro J Epidemiol 31:21–30. doi: 10.1007/s10654-015-0092-8.,

Booth, B. M. & Curran, G.M. (2006). Variations in drinking patterns in the rural South: joint effects of race, gender, and rural residence. American Journal of Drug Alcohol Abuse, 32(4), 561–568. doi:10.1080/00952990600920409

Borders, T. & Booth, B. (2007). Rural, suburban, and urban variations in alcohol consumption in the United States: findings from the National Epidemiologic Survey on alcohol and related conditions. J Rural Health, 23, 314–321.

Britton, A. & Bell, S. (2015). Reasons why people change their alcohol consumption in later life: findings from the Whitehall II Cohort Study. PLoS One, 10(3), e0119421. doi:10.1371/journal.pone.0119421

Caputo, F., Vignoli, T., Leggio, L., Addolorato, G., Zoli, G. & Bernardi, M. (2012). Alcohol use disorders in the elderly: a brief overview from epidemiology to treatment options. Exp Gerontol, 47(6), 411–416. doi:10.1016/j.exger.2012.03.019

Dawson, D., Grant, B., Chou, S. & Pickering, R. (1995). Subgroup Variation in U.S. Drinking Patterns: Results of the 1992 National Longitudinal Alcohol Epidemiologic Study J. Subst. Abuse., 7, 331–344.

Dufour, M.C., Archer, L. & Gordis, E. (1992). Alcohol and the elderly. Clin Geriatr Med, 8(1), 127–141.

Ebrahim, I., Shapiro, C., Williams, A. & Fenwick, P. (2013). Alcohol and sleep: Effects on normal sleep. Alcoholism, clinical and experimental research., 37, 539–549. doi:DOI: 10.1111/acer.12006

Epstein, E.E., Fischer-Elber, K. & Al-Otaiba, Z. (2007). Women, aging, and alcohol use disorders. J Women Aging, 19(1-2), 31–48. doi:10.1300/J074v19n01_03

Folkehelseinstituttet. (2011). Helsetilstanden i Norge: Eldre – andelen eldre over 65 år i befolkningen – Legemiddelbruk Hentet fra: https://www.fhi.no/nettpub/hin/grupper/eldre/

Frydenlund, R. (2012). Eldre, alkohol og legemiddelbruk. En kunnskapsoppsummering. Kompetansesenter rus – Oslo, Oslo Kommune Hentet fra: http://www.forebygging.no/Global/eldre_kunnskapsoppsummering%20_web.pdf

Gomberg, E.S. (1995). Older women and alcohol. Use and abuse. Recent Dev Alcohol, 12, 61–79.

Gomberg, E.S. (2003). Treatment for alcohol-related problems: special populations: research opportunities. Recent Dev Alcohol, 16, 313–333.

Hajat, S., Haines, A., Bulpitt, C. & Fletcher, A. (2004). Patterns and determinants of alcohol consumption in people aged 75 years and older: results from the MRC trial of assessment and management of older people in the community. Age Ageing, 33(2), 170-177. doi:10.1093/ageing/afh046

Hallgren M, Högberg P, Andreasson S. 2009.Alcohol consumption among elderly European Union citizens. Health effects, consumption trends and related issues. Swedish National Institute of Public Health, Hentet fra:https://www.researchgate.net

Holdsworth, C., Frisher, M., Mendonca, M., DeOlivia, C., Pikhart, H. & Shelton, N. (2017). Lifecourse transitions, gender and drinking in later life. Ageing Soc, 37(3), 462–494. doi:10.1017/s0144686x15001178

Holton, A., Boland, F., Gallagher, P., Fahey, T., Kenny, R. & Cousins, G. (2018). Life Course Transitions and Changes in Alcohol Consumption Among Older Irish Adults: Results From The Irish Longitudinal Study on Ageing (TILDA). J Aging Health, 898264318783080. doi:10.1177/0898264318783080

Jiafang, Z., Jiachun, W., Yunxia, L., Xiaoxia, Q. & Ya, F. (2004). Alcohol abuse in a metropolitan city in China: a study of the prevalence and risk factors. Addiction, 99(9), 1103–1110. doi:10.1111/j.1360-0443.2004.00799.x

Johannessen, A., Engedal, K. & Helvik, A.-S. (2015). Use and misuse of alcohol and psychotropic drugs among older people: Is that an issue when services are planned for and implemented? Scand J Caring Sci, 29(2), 325–332. doi:10.1111/scs.12166

Johannessen, A., Engedal, K. & Helvik, A.-S. (2017b). Assessment of alcohol and psychotropic drug use among old-age psychiatric patients in Norway: Experiences of health professionals Nordic Studies on Alcohol and Drugs, 34, 243–254.

Johannessen, A., Engedal, K., Larsen, M., Lillehovde, E., Stelander, L.T. & Helvik, A.-S. (2017a). Alcohol and prescribed drug use among patients admitted to a department of old-age psychiatry in Norway Nordic Studies on Alcohol and Drugs, 34, 57–71

Johannessen, A., Helvik, A.-S., Engedal, K. & Sørlie, V. (2016). Older peoples' narratives of use and misuse of alcohol and psychotropic drugs. Scand J Caring Sci, 30(3), 586–593. doi:10.1111/scs.12282

Johannessen, A., Helvik, A.-S., Engedal, K., Ulstein, I., & Sørlie, V. (2015). Prescribers of psychotropic drugs experiences and reflections on use and misuse of alcohol and psychotropic drugs among older people: A qualitative study. Quality in Primary Care, 23(3), 134–140.

Karlsson, T. & Österberg, E. (1998). Alcohol Policies in EU Member States and Norway. Hentet fra: https://ec.europa.eu/health/ph_projects/1998/promotion/fp_promotion_1998_a01_27_en.pdf

Khan, N., Wilkinson, T. & Keeling, S. (2005). Reasons for changing alcohol use among older people in New Zealand. Australian Journal on Aging, 25, 97–100.

Kirchner, T.R., Sayette, M.A., Cohn, J.F., Moreland, R.L. & Levine, J.M. (2006). Effects of alcohol on group formation among male social drinkers. J Stud Alcohol, 67(5), 785–793.

Knutheim, T. (2015). Older and use of drugs - elderly “preventable”? Retrieved from http://www.forebygging.no/Artikler/-2015/Eldre-og-bruk-av-rusmidler--kan-eldre-forebygges/

Knutheim,T. & Rahm, F.R., 2016 Aldring og rusmidler, utviklingstrekk, sykdom, medikamenter, alkohol Kompetansesenter rus – region sør, Skien. Tilgjengelig fra: http://docplayer.me/17289719-Pdf-utgave-aldring-og-rusmidler-utviklingstrekk-sykdom-medikamenter-alkoholbruk-terje-knutheim-og-fred-rune-rahm.html

Lang, I., Guralnik, J., Wallace, R.B. & Melzer, D. (2007). What level of alcohol consumption is hazardous for older people? Functioning and mortality in U.S. and English national cohorts. J Am Geriatr Soc, 55(1), 49–57. doi:10.1111/j.1532-5415.2006.01007.x

Langhammer, A., Krokstad, S., Romundstad, P., Heggland, J. & Holmen, J. (2012). The HUNT study: participation is associated with survival and depends on socioeconomic status, diseases and symptoms. BMC Med Res Methodol, 12, 143. doi:10.1186/1471-2288-12-143

Legemiddelindustrien (2017). The Norwegian Pharmaceutical Product Compendium, LMI,  Oslo Hentet fra:  http://www.felleskatalogen.no/medisin/.

Li, J., Wu, B., Selbaek, G., Krokstad, S. & Helvik, A.-S. (2017). Factors associated with consumption of alcohol in older adults – a comparison between two cultures, China and Norway: the CLHLS and the HUNT study. BMC Geriatr, 17(1), 172. doi:10.1186/s12877-017-0562-9

Lid, T.G., Nesvag, S. & Meland, E. (2015). When general practitioners talk about alcohol: exploring facilitating and hampering factors for pragmatic case finding. Scand J Public Health, 43(2), 153–158. doi:10.1177/1403494814565129

Mobæk, R. & Nesvåg, S. (2015). Eldres rusmiddelbruk. Alkoholbruk og alkoholrelaterte helsemessige og sosiale problemer blant eldre og helsemessige og sosiale problemer blant eldre i LAR. Utredning til Helse- og omsorgsdepartementet. Hentet fra:
https://www.korusoslo.no/wp-content/uploads/publrapport-HOD-Eldres-rusmiddelbruk.pdf

Moore, A.A., Gould, R., Reuben, D.B., Greendale, G.A., Carter, M.K., Zhou, K. & Karlamangla, A. (2005). Longitudinal patterns and predictors of alcohol consumption in the United States. Am J Public Health, 95(3), 458–465. doi:10.2105/ajph.2003.019471

Moos, R.H., Brennan, P.L., Schutte, K.K. & Moos, B.S. (2004). High-risk alcohol consumption and late-life alcohol use problems. Am J Public Health, 94(11), 1985–1991.

National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism (2018) Understanding the impact of alcohol on well-being. Hentet fra: https://www.niaaa.nih.gov/older-adults

National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism (2013). Using alcohol to relive your pain: what are the risks? Hentet fra: https://pubs.niaaa.nih.gov/publications/PainFactsheet/Pain_Alcohol.pdf.

Ng Fat, L., Cable, N. & Shelton, N. (2015). Worsening of health and a cessation or reduction in alcohol consumption to special occasion drinking across three decades of the life course. Alcohol Clin Exp Res, 39(1), 166–174. doi:10.1111/acer.12596

Nordlund, S. (2012). Popular norms, alcohol policy and drinking behavior. I B.F. Anderson, P., Reynolds, J., Gual, A., (Ed.), Alcohol Policy in Europe: Evidence from AMPHORA (s. 24–31). 2nd ed. The AMPHORA project. ISBN: 978-84-695-7411-9 Hentet fra: http://citeseerx.ist.psu.edu/viewdoc/download?doi=10.1.1.690.3639&rep=rep1&type=pdf#page=34 

Qato, D., Manzoor, B. & Lee, T. (2015). Drug-Alcohol Interactions in older US adults. J Am Geriatr Soc, 63(11), 2324–2331. doi:doi: 10.1111/jgs.13787

Rao, R., Schofield, P. & Ashworth, M. (2015). Alcohol use, socioeconomic deprivation and ethnicity in older people. BMJ Open, 5(8), e007525. doi:10.1136/bmjopen-2014-007525

Rusfeltets samarbeidsorgan (2017). Eldre og alkohol, gammel årgang, nye vaner. Actis. Oslo Tilgjengelig fra: https://www.actis.no/kunnskap/hvordan-pavirker-alkoholen-eldrehelsa

Simoni-Wastila, L. & Yang, H.K. (2006). Psychoactive drug abuse in older adults. Am J Geriatr Pharmacother, 4(4), 380–394. doi:10.1016/j.amjopharm.2006.10.002

Skogen, J., Knudsen, A., Mykletun, A., Nesvåg, S. & Overland, S. (2012). Alcohol consumption, problem drinking, abstention and disability pension award. The Nord-Trøndelag health study (HUNT). Addiction, 101, 98–108.

Slagvold, B., & KA, L. (2014). Eldres alkoholkonsum. Utviklingstrekk og årsaker. Hva forteller NorLAG-studien? Hentet fra: http://www.forebygging.no/Global/artikkel%20Eldre%20og%20alkohol,%20endelig

Strandberg, T.E., Strandberg, A.Y., Salomaa, V.V., Pitkala, K., Tilvis, R.S. & Miettinen, T.A. (2007). Alcoholic beverage preference, 29-year mortality, and quality of life in men in old age. J Gerontol A Biol Sci Med Sci, 62(2), 213–218.

Stortingsmelding 30 Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk. (2011–2012). Det kongelige helse- og omsorgsdepartementet, Regjeringen i Norge, Oslo. Hentet fra: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld-st-30-20112012/id686014/

Støver, M., Bratberg, G., Nordfjern, T. & Krokstad, S. (2012). Use of alcohol and prescription drugs among elderly (60+) in Norway. The HUNT study, Norway [Bruk av alkohol og medikamenter blant eldre (60+) i Norge. Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag]. Levanger Hentet fra:https://www.ntnu.no/c/document_library/get_file?uuid=5e76ea20-86b6-4629-a50c-2989b89e8191&groupId=10304 

Schwarzinger, M., Pollock, B.G., Hasan, O.S., Dufouil, C. & Rehm, J. (2018). Contribution of alcohol use disorders to the burden of dementia in France 2008–13: a nationwide retrospective cohort study. Lancet Public Health, 3, e124-e132. https://doi.org/10.1016/S2468-2667(18)30022-7 

Tevik, K., Selbæk, G., Engedal, K., Seim, A., Krokstad, S. & Helvik, A.-S. (2017). Use of alcohol and drugs with addiction potential among older women and men in a population-based study. The Nord-Trondelag Health Study 2006–2008 (HUNT3). PLoS One, 12(9), e0184428. doi:10.1371/journal.pone.0184428

Tønnesen, H., Nielsen, P.R., Lauritzen, J.B. & Moller, A.M. (2009). Smoking and alcohol intervention before surgery: evidence for best practice. Br J Anaesth, 102(3), 297–306. doi:10.1093/bja/aen401

Vederhus, J.K., Rysstad, O., Gallefoss, F., Clausen, T. & Kristensen, O. (2015). Assessing alcohol use and smoking among patients admitted to the medical ward. Tidsskr Nor Laegeforen, 135(14), 1251–1255. doi:10.4045/tidsskr.14.0848

Weyerer, S., Schaufele, M., Eifflaender-Gorfer, S., Kohler, L., Maier, W., Haller, F., Riedel-Heller, S.G. (2009). At-risk alcohol drinking in primary care patients aged 75 years and older. Int J Geriatr Psychiatry, 24(12), 1376-1385. doi:10.1002/gps.2274

Wood, A.M. et al 2018 Risk thresholds for alcohol consumption: combined analysis of individual-participant data for 599 912 current drinkers in 83 prospective studies. Lancet 391, 1513–1523. https://doi.org/10.1016/S0140-6736(18)30134-X

World Health Organisation  (2014). WHO Regions Country Profiles. Tilgjengelig på: 
https://www.who.int/violence_injury_prevention/road_safety_status/country_profiles/en/



[1] drikker mye når man først drikker, såkalt sporadisk stordrikking

Brukerundersøkelse forebygging.no/tidlig innsats
(tar under 1 min)