Innlogging
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Lytt til tekst
Skriv ut side
Tips en venn
Lukk

Tips en venn om nettstedet

Din venns e-postadresse
Ditt navn
Din beskjed
(URL til nettstedet blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Send tips

Erfaringer fra Akan rollen

26.10.2011 | Marit Vasshus

AKAN rollen er en veldig balansegang, jeg ønsker ikke være moralens vokter, men er der for å hjelpe folk - ikke for å arrestere folk, sier Gretelill Tangen, AKAN – kontakt ved Rogaland Teater.

Marit Vasshus


Tangen deltok på Nettverk for Arbeidsliv og rus, i regi av Kompetansesenter rus region vest Stavanger 24. september på Sola utenfor Stavanger. Hun var en blant 55 deltakere fra bedriftshelsetjeneste, ledelse og AKAN - kontakter i næringsliv og offentlig sektor. Nettverket møtes to ganger i året og hadde denne gang fokus på «Godt AKAN arbeid» - hvor både arbeidsgiver, AKAN – kontakt og en ansatt med tidligere rusproblemer, alle fra samme bedrift, ble intervjuet og reflekterte over erfaringer.

– På min arbeidsplass har det vært få tilfeller, det er ingen stor belastning, sier Tangen. Arbeidsgiver er veldig opptatt av alkoholpolitikk på vår arbeidsplass, det er ganske strengt. Vår tidligere teatersjef Hanne Tomta, som deltok på Nettverks-samlingen, var veldig bevisst på hva som er lov/ikke lov. Det har også blitt strengere; nå hadde vi nylig med barn og unge på premieren, og da ble det ikke servert alkohol. Så det er en ny trend, sier Tangen.

En lang prosess
– Å komme tidlig inn i en problemutvikling, kan ha mye med sjefene å gjøre, mener Tangen. Hvor flinke er de til å snakke med ansatte? Noen ansatte slutter med rusing. Men oftest må det en prosess til for å slutte. Den ansatte må ha kniven på strupen for å klare å slutte med rusing. – Episoder med bakrus må være hendelser som skjer over en lengre tidsperiode. Fra du oppdager problemer til du kan gjøre noe med det, er det mye fornekting, sier Grete Lill Tangen. Det må ofte skje noe graverende før en kommer i posisjon. – Jeg starter AKAN - samtalen med å si at det er kommet en bekymringsmelding. Så spør jeg om kollegaen kan gjøre noe med dette selv, eller trenger hjelp til å gjøre noe med drikkingen. Vanligvis vil kollegaen si at dette klarer jeg å ordne selv. Så blir en mer oppmerksom, så er det å følge med og se om ting gjentar seg, erfarer Tangen.

Utfordringene med AKAN -rollen
– Alle tilfellene er forskjellige, mennesker er ulike og reagerer forskjellig. Noen er hardere nøtter enn andre. Faktisk snakker noen ikke alltid sant. Hvis alkohol eller rusmidler får taket på folk, kommer rusbruken foran alt annet, barn, partner, økonomi og jobb. Det er så sterkt at de makter ikke gjøre noe med det, de trenger hjelp fra andre, soer Grete Lill Tangen. AKAN – kontakten kan ikke gjøre noe dersom arbeidstaker ikke selv vil. Vedkommende må ta fatt selv, det er en hard jobb. Når en ser på de som faktisk tar tak i egne problemer, ser en på humør og overskudd at de får en gevinst! understreker Tangen.
Den første samtalen om rusproblemer kan enten leder eller AKAN - kontakt ta med arbeidstaker en bekymrer seg for. PÅ den andre siden informerer ikke ledere AKAN - kontakter om alt, det er ikke alle sakene jeg er involvert i, presiserer Tangen. En ansatt med AKAN - kontrakt kan velge sin egen kollega som støtte-person ved oppfølging til møter med ledelsen eller ved hendelser. AKAN trenger ikke være denne støttepersonen.

AKAN kontrakt
– Arbeidstaker har antakelig fått en del advarsler før de får kontrakt. Hvis det skjer noe graverende, som at folk kommer fulle på jobb, slik at en må rapportere til øverste leder, kommer AKAN- kontrakt i bildet. Kontrakten er tøff. Kontrakten gir også arbeidsgiver mulighet til å oppsøke arbeidstaker hjemme, og kontrollere at han eller hun er edru. Arbeidsgiver kan forlange blodprøve og avtalebrudd er oppsigelsesgrunn. – Det er krevende å involvere seg, så man kan vegre seg for dette. Hvordan balansere involvering på jobb når det er et verv? AKAN -kontakter tar ikke avgjørelser, men er bisittere, de gjør litt men ikke alt, erkjenner Tangen. De store skrittene tar lederne, avslutter Gretelill Tangen, AKAN –kontakt ved Rogaland Teater. 

Teksten er opprinnelig trykket i rusfag 2/2010.