Innlogging
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Lytt til tekst
Skriv ut side
Tips en venn
Lukk

Tips en venn om nettstedet

Din venns e-postadresse
Ditt navn
Din beskjed
(URL til nettstedet blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Send tips

Nettverk eldre og rusbruk i Oslo

07.02.2012 | Einar Grøndalen

Overforbruk av alkohol og feilbruk av legemidler er vanlig blant eldre. Dette går ut over helse, og blir en kostbar samfunnsutfordring. Samtidig gir økt innsats og oppmerksomhet fra helsearbeidere god effekt.

Bakgrunn og hensikt

I 2009 gikk Bydel St. Hanshaugen og Fylkesmannen i Oslo og Akershus sammen om å kartlegge omfanget av hjemmetjenestemottakere over 60 år med skadelig bruk av alkohol og/eller psykoaktive legemidler.

Kartleggingen viste at omfanget var betydelig. Samtidig var oppmerksomheten mot og kunnskapen om dette problemområdet svært liten. I lys av eldrebølgen og økning av forbruk av både alkohol og legemidler blant eldre, er dette betenkelig.

Høsten 2012 består satsningen på denne målgruppen av fire bydeler og deres tilhørende lokalsykehus Lovisenberg Diakonale Sykehus (LDS). Nettverk eldre og rusbruk Oslo (NERO) søker å utvikle tilnærminger som skal styrke helsetjenestenes evne til å intervenere i skadelig bruk av rusmidler blant eldre. Målet er bedre helse og redusert behov for helsetjenester. Hensikten er at kommune og sykehus skal spare ressurser, samtidig som det legges til rette for bedre livskvalitet blant de eldre.

Hva gjør NERO (Nettverk eldre og rusbruk Oslo)?

Hver virksomhet i nettverket har en prosjektleder. Prosjektleders oppgave er å organisere opplæring og gi veiledning, undersøke og styrke dokumentasjons- og samhandlingsrutiner, samt å selv bidra i arbeidet med personer i målgruppen. Prosjektlederne er synlige og aktive, og jobber sammen med de øvrige utførere i virksomheten.

På sikt vil deres erfaring og kunnskap overføres de andre ansatte. Dette gjennom kurs og veiledning, og gjennom eksempelets makt og synliggjøring av resultater. Målet er at prosjektet gjennom sin innsats 2011 – 2013 bidrar til en varig kvalitetsheving i tjenestene rettet mot eldre.

I praksis arbeider prosjektleder for at ansatte i kommunen og på sykehuset dokumenterer og rapporterer helseskadelig bruk. Det foretas så en samtaleintervensjon med bruker, og tiltak vurderes. Samtaleintervensjonen foretas av prosjektleder i prosjektets tidlige fase. Etter hvert som prosjektleder gjør sine erfaringer og sprer sin kunnskap vil de kunne gjennomføres av tjenestene selv.

Nettverket ønsker å oppnå at alle ansatte blir bedre på å avdekke og dokumentere skadelig bruk, og at en del ansatte i tillegg blir dyktigere på å gjennomføre samtaler og på å iverksette tiltak i etterkant.

Det er svært sterke tabu knyttet til feltet eldre og rus, som gir en rekke barrierer for god helsehjelp og godt samarbeid. Mye innsats må legges ned av prosjektlederne for å normalisere temaet. Andre betydelige barrierer er bekymringer rundt autonomi, somatisk fokus, opplevelse av kunnskapsmangel og tidspress.

Samtaleintervensjon

For å avgjøre om en person er i målgruppen eller ikke, snakker prosjektleder i virksomheten med vedkommende. Samtalen vil samtidig være nyttig informasjonsutveksling. I en del tilfeller vil samtalen i seg selv utløse en endring. Kunnskapen om mulige skadevirkninger av for eksempel alkohol, aldring og helse er etter vår oppfatning lav, både blant ansatte og i befolkningen. Personer med et uvettig, problematisk forbruk av alkohol, vil gjennom god veiledning kunne endre på forbruket, gjennom å bli bevisst sammenhenger med helsetilstand.

Det er også prosjektets erfaring at mange personer med betydelig overforbruk og avhengighet kan ha nytte av en eller få samtaleintervensjoner. Det er vår oppfatning at mange i målgruppen befinner seg i en endringsprosess i seg selv. De har ofte en sterk ambivalens rundt sitt forbruk. En god samtale alene kan bidra til at de på egen hånd iverksetter endring. Vi har sterke eksempler på dette[1].

En kan se denne samtaleintervensjonen som tidlig intervensjon. Vel er personen iblant over 90, men det kan være første berøringspunkt med helsearbeider vedrørende overforbruk eller risikobruk, eller første berøringspunkt mellom den aktuelle virksomheten og denne personenes rusproblematikk. I en del tilfeller er det også slik at den helseskadelige bruken er i et tidlig stadium selv om personen er gammel. Forbruket blir kanskje helseskadelig først som følge av aldersforandringer, sykdom, svekket allmenntilstand og funksjonsevne.

Der et misbruk har vart lenge og åpenbart vil fortsette, er en samtaleintervensjon likevel nyttig. I en slik samtale vil bruker og ansatt kunne legge grunnlag for en felles forståelse og et godt samarbeid. I mange tilfeller er denne relasjonen preget av dårlig kommunikasjon og mistro. Dette dels fordi ansatte opplever det som krevende å utføre sine oppdrag, og ubehagelig og trist å se på et forfall en ikke kan forstå. Dels er det fordi brukeren opplever seg stigmatisert og motarbeidet i sin livsførsel[2]. I slike sammenhenger er hensikten med en samtaleintervensjon skadereduksjon.

I samtaleintervensjoner benytter vi oss av elementer fra Motiverende Samtale (MI). I tillegg har vi utviklet en tilnærming vi kaller Helseknaggen. Helseknaggen er effektiv og nyttig både for å innlede gode samtaler med brukere, og for å gjøre det lettere for de ansatte å nærme seg temaet. I korthet går helseknaggen ut på å henge den vanskelige russamtalen på den enklere helseknaggen. En fokuserer på et konkret funksjonsnedsettende eller plagsomt helseproblem som bruker er opptatt av, fremfor på alkoholen eller legemidlene i seg selv. Slik unngår en tabuene knyttet til ”misbruk” og krenker ikke autonomi ved å sette spørsmålstegn ved livsstil.

Vi arrangerer en- og todagerskurs i samtalemetodikk. Disse kursene er basert på MI, og tilpasset den travle hverdagen til vanlige helsearbeidere, snarere enn terapeut/pasient samtalen. Kursene inneholder øvelse i grunnleggende MI-ferdigheter, som bruk av åpne spørsmål, speilinger og oppsummeringer; ambivalensutforskning og informasjonsutveksling, i tillegg til Helseknaggen og konkrete eksempler. Vi kaller kursene MiniMI.

Kartleggingsverktøy

Mange i fagmiljøene er opptatt av screening og kartleggingsverktøy, av typen AUDIT, DUDIT, CAGE eller SMAST-G. NERO ser ikke screening som mål i seg selv. I vår erfaring er også tradisjonell bruk av disse vanskelig. Når formålet med en intervensjon er endring og bedret helse, vil anvendelse av et slik verktøy måtte nedprioriteres for å gi brukeren rom og tid til å selv formulere sin situasjon. I det farvannet NERO opererer i, i hjemmene og ved sykehussengene, er oftest situasjonen uavklart, eller bruker er uvitende eller benektende om misbruket eller feilbruken.

Tabu rundt rusbruk, bekymringer rundt autonomi, somatisk fokus, opplevelse av kunnskapsmangel og tidspress, er alle faktorer som gjør bruk av screeningverktøy utfordrende og lite egnede i praksis. Noen elementer fra for eksempel AUDIT eller SMAST-G kan likevel være svært nyttig å ha med seg, integrert i en samtale- eller veiledningssituasjon.

Tiltak

Tiltakene som vurderes i etterkant av en samtaleintervensjon er praksis som er gjennomførbar uavhengig av NERO. Prosjektleder har gjennom erfaring og i kraft av sin rolle lettere for å utforske og etablere disse enn de regulære tjenester, men de kan iverksettes av andre.

De konkrete tiltak som her menes er enkle, og blir også i stor grad anvendt av aktive ansatte og tjenester til daglig. Det er helt vanlige ting som å kommunisere og samhandle godt med annet helsepersonell, for eksempel fastlege eller fysioterapeut; vurdere utformingen og omfanget av hjemmetjenester; rydding i legemidler; bruk av korttidsopphold på sykehjem eller innsøking til behandling eller rehabilitering.

Den senere tid har NERO innledet samarbeid med Familieklubbene i Norge[3], en frivillig organisasjon med støtte fra Helsedirektoratet. Samarbeidet ser svært lovende ut. Gjennom dette tiltaket får personer i målgruppen og deres pårørende en arena for diskusjon og samvær med andre i samme situasjon.

Målgruppen

 

St. Hanshaugen

Gamle Oslo

Grünerløkka

Sagene

Totalt

60+ m/tjenester

444

550

600

577

2171

Målgruppen /tall

67

63

62

107

299

Målgruppen /%

15%

11,5%

10,5%

21%

14%

Personer i målgruppen fordelt på bydel, september 2012

Målgruppen kan grovt sett deles i to: overforbrukere og riskobrukere. Overforbrukere er personer med avhengighet av, eller helseskade som følge av rusbruk. Risikobrukere er de som står i fare for å utvikle helseskade gjennom sitt forbruksmønster.

I Bydel St. Hanshaugen, som har holdt på lengst, ser en følgende tendenser[4]:

· Alkoholproblematikk er vanligst. I 21% av tilfellene dreier det seg om legemidler.

· En av fem er overforbruker, fire av fem er risikobruker (13/54)

· 71% er kvinner

· Mennene er ofte under 75, mens kvinnene ofte er over 80

· De bor stort sett alene

· Tapsopplevelser, smerter og psykiske vansker er vanlig

· Kognitive utfordringer i en eller annen form forekommer hyppig

· Ofte har det vært et høyt forbruk lenge, som har eskalert med alderdommen

· Ofte er det snakk om har det vært et vanlig forbruk, som har blitt skadelig med aldersendringer

I Bydelene Gamle Oslo, Grünerløkka og Sagene, som startet opp vinteren 2011, ser det foreløpig noe annerledes ut: flere menn enn kvinner, flere overforbrukere enn risikobrukere, mange svært belastede overforbrukere og færre legemiddelmisbrukere enn Bydel St. Hanshaugen (9% vs 21%).

Det er tilsynelatende sprikende tendenser mellom Bydel St. Hanshaugen og de tre andre bydelene. Demografiske eller sosiokulturelle forskjeller kan forklare noe av dette. Samtidig er det sannsynlig at tiden NERO har vært virksom i en bydel, er en faktor. I de tre nyeste bydelene er fokuset blant de ansatte fortsatt på overforbrukerne. Dette er naturlig, da disse er de mest synlige, og de som bringer med seg mest arbeid. Bydel St. Hanshaugen har kommet lengre i implementeringen, og de ansatte er blitt oppmerksomme også på risikobrukerne. Erfaringene fra de nye bydelene etter 9 mnd likner på de i Bydel St. Hanshaugen i samme implementeringsfase.

En kan anta at tallene fra de nye bydelene vil øke etter hvert som de ansatte i større grad formidler også risikobrukere til prosjektleder. Det virker ellers å være vanskeligere å avdekke legemiddelmisbruk – eller feilbruk, enn alkoholrelaterte helseproblemer. Det kan derfor være mørketall.

Samarbeidet kommune – Lovisenberg Diakonale Sykehus

Det daglige samarbeidet mellom prosjektleder ved LDS og de kommunale prosjektlederne har vist seg å være svært nyttig. Det forenkler samhandlingsprosessen mellom bydel og spesialisthelsetjeneste, og sikrer at viktig informasjon formidles effektivt. Det gjør det også mulig å raskt fange opp personer i målgruppen. Sykehuset er i seg selv er et ekstra berøringspunkt med pasientene. LDS kan raskt tipse bydel om utskrivelse av personer i målgruppen med behov for oppfølging eller intervensjon, eller en bydel kan tipse LDS ved innleggelse slik at en intervensjon kan gjennomføres på sykehuset. I en del tilfeller er en samtaleintervensjon hensiktsmessig ved sykehussengen, mens i andre tilfeller er det mer naturlig at prosjektleder i bydel følger opp.

Totalt var det 2401 inneliggende pasienter over 60 år i november/desember/januar.

Ved en gjennomgang av dokumentasjonsvaner rundt denne gruppen, en stikkprøve i januar 2012, ble det funnet at det var dokumentert tatt opp alkohol og/eller legemiddelproblematikk hos 57% av alle inneliggende pasienter. Ved gjentatt stikkprøve i juni 2012 ble det funnet at dokumentasjonen hadde steget til 75%. Det blir stort sett dokumentert ved innkomst (innkomstnotat) og sjeldent under forløpet ved sykehuset.

Arbeidet med og kartleggingen av målgruppen på LDS gir i seg selv svært interessante funn og erfaringer. For eksempel hvilke diagnoser personer i målgruppen oftest legges inn med. At intox og leversvikt ikke er de hyppigste, kan være et interessant poeng.

Pasienter i målgruppen innlagt på LDS november 2011 – oktober 2012[5]

Totalt

149

Menn

105

Kvinner

44

Alkohol

126

Legemidler

5

Alkohol og legemidler

18

Eneboere

117

Samboere

32

Pasienter i målgruppen fordelt på bydelstilhørighet

Gamle Oslo

36

Grünerløkka

35

Sagene

52

St. Hanshaugen

25

Diagnoser pasienter i målgruppen innlagt på LDS

Hoveddiagnoser

Bidiagnoser inkludert komorbiditet

1. Betennelse/Infeksjon

1. KOLS

2. Melena/Hematemese

2. Hypertensjon

3. Fall/Fraktur

3. Diabetes Mellitus

4. Funksjonssvikt

4. Hjerteinfarkt

5. Delir

5. Fall/Fraktur

6. Intox

6. Canser (div)

7. Leversvikt/Cirrhose

 

Kompetanseheving og kulturendring

NERO ønsker en heving av kompetanse og en utvikling av en kultur der helsearbeidere ønsker og våger å forholde seg til også alkohol og legemiddelrelaterte helseproblemer. Vår erfaring er at den mest effektive veien til dette, er gjennom påvirkning i det daglige. Fokuset vårt er primært på prosjektleders tilstedeværelse i og tilgjengelighet for tjenestene. Vi arrangerer likevel kurs som går direkte på samtaleintervensjon (MiniMI), men med fokus på oppfølging av kursdeltakerne i etterkant. Vi legger også til rette for at ansatte kommune og på sykehuset kan delta på eksterne kurs og seminarer med relevans for feltet.

Effekter: ansatte

NERO ønsker å oppnå effekter både hos befolkningen og hos de ansatte i nettverkets virksomheter. Med hensyn til effekt hos de ansatte, gjennomførte Bydel St. Hanshaugen en undersøkelse våren 2011[6]. Den viste blant annet følgende:

· 91 % oppgav å ha økt oppmerksomhet mot eldre og rusbruk som følge av NERO

· 84 % tror rusbruk hos eldre dokumenteres oftere

· 64 % oppgav å oftere snakke med brukere om rus

Det er prosjektets oppfatning at dette i seg selv vil komme befolkningen til gode, gjennom bedre informasjonsdeling, mer helsefaglig veiledning og en generell normalisering av dette tabubelagte feltet.

Effekter: målgruppen

Bydel St. Hanshaugen opplever en bedring av helse og funksjonsevne hos en av fem i målgruppen. Dette etter prosjektleders samtaler med bruker og fagpersoner, via brukers egne anstrengelser, via enkle tiltak som korttidsopphold, rydding i legemiddelbruk, begrensning av alkoholtilgang med mer. Effekten oppnås i form av totalavhold, avholdsperioder, bedre mental helse og funksjon, bedret ernæring og hygiene, bedre gangfunksjon, sosial aktivitet med mer.

Det understrekes at prosjektleders intervensjon ikke består av tradisjonell og varig oppfølging av brukerne, men er av en begrenset karakter. Typisk dreier det seg om en til tre samtaler med bruker, en til tre samtaler med eller veiledninger av kollegaer eller annet helsepersonell.

Måling av helseeffekt som følge av slike intervensjoner er åpenbart svært vanskelig. Det er mange faktorer som er umulig å kontrollere for et praksisrettet prosjekt. Vi har likevel stor glede av å oppleve at en av fem brukere uttaler at de har det bedre, eller fremviser bedre helse og livskvalitet, som følge av såpass begrenset innsats.

 

 

Fakta om Nettverk eldre og rusbruk Oslo

Aktører

NERO består av Bydelene St. Hanshaugen, Gamle Oslo, Grünerløkka, Sagene og Lovisenberg Diakonale Sykehus. Fra høsten 2012 inngår også Bydel Ullern. Nettverket finansieres av Fylkesmannen i Oslo og Akershus.

Formål

Bedre helse og mindre hjelpebehov i eldrebefolkningen som følge av mindre skadelig bruk av psykoaktive stoffer, herunder særlig alkohol og psykoaktive legemidler. Å styrke deltakervirksomhetenes evne til å avdekke og intervenere i skadelig bruk av psykoaktive stoffer.

Målgruppe

Mottakere av helsetjenester over 60 år med skadelig bruk av psykoaktive stoffer.

Omfang

I NEROs sektor er det ca. 2171 hjemmetjenestemottakere over 60 år, av disse er 267 eller 14% i målgruppen. NERO har intervenert hos ca. 220 personer (august 2012). Satsningen planlegges sluttført i 2013.

Metoder

Kompetanseheving rundt eldre, alkohol og legemidler gjennom opplæring og veiledning. Styrking av samhandling og bedring av rutiner. Samtaleintervensjoner: ”Helseknaggen” og Motiverende Samtale.

Effekter

Bedre helse og funksjonsevne hos ca en av fem hjemmetjenestemottakere. Økt oppmerksomhet rundt eldre og rusproblematikk hos helsepersonell, bedre dokumentasjon, og flere intervensjoner hos personer i målgruppen.



[1] Jon (77) var alkoholavhengig mesteparten av sitt voksne liv, og satt mest alene hjemme og leste. Legen oppfordret ham til å slutte å drikke, men Jon sa det ikke var så farlig med skrantende helse, han skulle jo snart dø uansett. Han ble meldt prosjektet av en bekymret hjemmesykepleier. Etter to samtaleintervensjoner fra NERO, hvor han fritt fikk drøftet situasjonen, tok han en ”pause” som har vart i to år. Han trakk søknaden til omsorgsbolig, har gjenvunnet sosialt nettverk, kjøpt PC og bil, fått katt og ”husker faktisk hva han leser”.

Gry (60) hadde de siste årene slitt med angst og depresjon, isolert seg og drukket halvannen flaske vin hver dag. Hun har god kontakt med fastlege og går til psykolog ukentlig, men kom seg ikke løs fra en vond situasjon. Hun ble meldt prosjektet fra bestiller etter søknad om støttekontakt. Etter én samtaleintervensjon fra NERO, evnet hun å iverksette en endring. Dette kom overraskende for alle. Etter 6 mnd er hun fortsatt edru, har gjenopptatt kontakt med venninner, trener mensendiec og går lange turer i skogen.

[2] Gjemming av alkohol eller moraliserende holdning er eksempler på det ene. Manglende etterlevelse av helseanbefalinger eller ufin oppførsel er eksempler på det andre.

[3] www.familieklubb.no

[4] Det bør bemerkes at NERO ikke er et forskningsprosjekt og at tall og betraktninger må anses som erfaringer fra praksisfeltet.

[5] Alle tall fra LDS gjelder november 2011 – oktober 2012

[6] De øvrige bydeler og LDS startet opp høsten 2011, det er derfor for tidlig å måle effekt.