Innlogging
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Lytt til tekst
Skriv ut side
Tips en venn
Lukk

Tips en venn om nettstedet

Din venns e-postadresse
Ditt navn
Din beskjed
(URL til nettstedet blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Send tips

Om anabole androgene steroider

31.05.2012 | Terje Hviid Nordhaug

Bruk av prestasjonsfremmende og kroppsmodifiserende midler har i løpet av de seneste tiårene økt kraftig. Trening og treningssentre har hatt en enorm vekst i omfang. Deltagelse i massemønstringer som Birkebeineren, både sommer og vinter, samt sykkelløpet Trondheim - Oslo er blitt viktige supplementer på CV ‘en  innen mange høystatusyrker. Eksempelvis har en avis som Dagens Næringsliv fra tidlig høst hvert år en fast spalte med treningsprogram og tips om forberedelser til ”Birken”.

Det store fokuset på kropp og utseende har gjort det fristende å finne ulike snarveier til å oppnå det ønskede resultat. Noen tyr til kirurgiske inngrep for å pynte på virkeligheten, men atskillig flere tyr til ulike typer medikamenter og preparater, som for enkelthets skyld samles under fellesbetegnelsen doping. Det vil bli gjort nærmere rede for dette senere i artikkelen.

Fenomen som anoreksi (Anorexia nervosa) har vært velkjent i mange år, men megareksi er et ganske nytt fenomen. Megareksi går i korthet ut på at man ikke kan bli stor nok; det vil si ikke kan få store nok muskler. Når mat og trening ikke er tilstrekkelig for å få et tilfredsstillende resultat, er det lett å ty til bruk av ulike dopingmidler.

Kjennetegn på megareksi er ofte et dårlig selvbilde, en sykelig opptatthet av å få stadig større muskler,og bruk av uvanlig mye tid på trening og mat.

”Body Dysmorphic Disorder” er en egen diagnose i DSM-IV, og som deldiagnose regnes ”Muscle dysmorphia”. Dette beskrives som en opptatthet av at man er for liten eller at musklene er for små. Thomas Parling, psykolog ved Universitetet i Uppsala, sa blant annet følgende på en konferanse i København i mars 2012:
1) Rammer hovedsakelig menn
2) 1 av 5 bruker anabole steroider
3) Mest vanlig blant vektløftere (ca. 10 %) 
4) Høy selvmordsrisiko

Hans konklusjon var at dette er et felt som krever mye mer forskning.

Fra å være et idrettsproblem har  bruk av dopingmidler nå fått karakter av å være et samfunnsproblem, med relativt stor utbredelse i forskjellige miljøer. Mange mener at mye av dette kan knyttes til storsamfunnets stadig større vektlegging av den ”perfekte” kropp; altså en dramatisk økning av kroppsfiksering, både i media og i samfunnet for øvrig. Det er stort fokus på trening og en sunn kropp. Det brukes ulike preparater, - både for å bli raskt slank og for å øke synlig muskelmasse - og på den måten få en kropp i tråd med samfunnets idealer.

Et eksempel er Melanotan (”Barbie-dop”), et syntetisk hormon som sprøytes inn i kroppen, og som etter sigende gjør deg brun, slank og kåt. Dette er ikke av de medikamenter som ansees som de farligste, men er likevel et eksempel på hva som finnes på markedet.

Barland (2009) viser til at f.eks. tegneseriefigurer og lekefigurer har gått gjennom en stor forandring fra 70-tallet og frem til i dag. Muskelvolumet er økt dramatisk, noe som han mener gjenspeiler samfunnets opptatthet av en mest mulig perfekt og muskuløs kropp. I kjølevannet av dette ser man en stadig økning i lidelser knyttet til en forstyrret kroppsoppfatning, som ksempelvis anorexi og megareksi.

Hvordan skal en klare å få en kropp som er i tråd med samfunnets kroppsidealer? Trening og kosthold er en ting, men som tidligere nevnt tyr stadig flere til snarveier og bruker det som går under fellesbenevnelsen doping. Med begrepet doping, eller hormondoping, menes bruk av anabole androgene steroider (AAS), veksthormoner (GH), erytropoietin (EPO), samt insulin. (Rosen, 2010.) Bruk av EPO er nesten uten unntak forbeholdt eliteidretten. Insulin og veksthormoner brukes i forholdvis liten grad, sammenlignet med bruken av anabole androgene steroider. Derfor vil AAS brukes som en fellesbetegnelse, som også kan omfatte veksthormoner og insulin.

Normalt produserer menn rundt 7 mg testosteron per døgn og kvinner rundt 0,7 mg per døgn. AAS er syntetiske derivater av testosteron, hvor man ønsker en sterk anabol- og en svakere androgen-effekt.  AAS brukes vanligvis som tabletter eller injiseres, men kan også brukes som et plaster eller som gel/salve.

AAS stimulerer muskeltilvekst via muskelhypertrofi, og øker dermed den effekt som oppnås via trening. I tillegg skjer en økning av cellekjerner per muskelfiber. Dette er en økning som synes å vedvare i flere år etter avsluttet AAS-bruk.

Så langt synes AAS å tilfredsstille brukernes behov; økning i både muskelstyrke og muskelstørrelse. I tillegg har mange av de preparatene som brukes også en betydelig effekt på forbrenning av fett.

Litt historikk om doping og AAS

Troen på, og bruken av prestasjonsfremmende midler hos idrettsutøvere, er kjent allerede fra det gamle Kina. For mer enn 5000 år siden anbefalte kinesiske leger idrettsutøvere å bruke visse urteuttrekk for å styrke hjertet i forbindelse med idrettsutøvelse. Etter dette er forskjellige midler brukt i troen på at dette kan bedre deres idrettsprestasjoner. Mesteparten av det som følger her er hentet fra hjemmesidene til Antidoping Danmark.

I de klassiske Olympiske leker fra oldtidens Grekenland, spiste utøverne forskjellige sopper og planter med en euforiserende virkning - i den tro at det skulle gjøre dem sterkere, raskere og mer utholdende.

De gamle egyptere drakk blandinger av pulveriserte eselhover kokt i olje og tilsatt rosenblader og roseknopper, for å øke sine idrettsprestasjoner.

I mer moderne tid kan nevnes at en kjemiker på Korsika i 1850 lanserte en ”vin for atleter”. Denne besto av et uttrekk av kokablader blandet opp med vin.

I 1889 rapporterte C.E. Brown-Sequard om en fantastisk oppdagelse som hadde hjulpet ham å gjenvinne ungdommens styrke. Det var et ekstrakt utvunnet av testikler fra hund og marsvin, som han hadde injisert på seg selv. Dette dannet grunnlaget for videre forskning, som ledet til isolering av testosteron. ”Fysiologen Oskar Zoth sies å være den første som foreslo en injeksjon på idrettsmenn av et stoff han beskrev som en ekstrakt for å øke muskelstyrken og det ”nevromuskulære apparatuset” og forbedre atletens idrettsprestasjoner. Ekstraktet var testosteron. Han fikk Nobelprisen i 1929 for dette”. (Norheim, s 3, udatert fordypningsarbeid.)

Syntetiseringen av testosteron kom i 1935. Ved at man fant en måte å endre molekylstrukturen i kolesterol, ble det mulig å produsere syntetisk testosteron. (Moberg, 2006.) Den vevsoppbyggende effekten skapte interesse i idrettens verden, men først i 1954 ble en russisk rapport offentliggjort, hvor det ble nevnt at anabole steroider kunne brukes for å øke kapasiteten hos idrettsmenn. Resten av historien rundt AAS skulle være velkjent…

Omfang
Antall personer som bruker eller har brukt AAS er usikkert. Ulike omfangsundersøkelser når det gjelder bruk, både nasjonalt og internasjonalt, viser en variasjon på mellom 2 til ca 6 % ( Barland 2009; Norheim, udatert).

Når det gjelder pasienter som har behov for behandling, viser tall fra sosialstyrelsen i Sverige et minimum på 10.000 personer. Internasjonale og nasjonale tendenser viser en stadig økende grad av blandingsmisbruk. Litteratur og undersøkelser viser også at brukere av AAS er en svært sammensatt og heterogen gruppe. Blant annet ser man undergrupper innen innvandrer-, kriminelle- og homofile miljøer. Andre typiske brukergrupper er nysgjerrig ungdom, samt grupper innen ulike trenings- og kroppsbyggermiljøer.

Problematikken antas å være underrapportert, da det sjelden stilles spørsmål om bruk av AAS. Våre og andres erfaring er at man må stille direkte spørsmål knyttet til bruk av slike preparater for å få noe svar. Derfor må bruk av AAS kartlegges rutinemessig, slik det gjøres når det gjelder bruk av legale og illegale rusmidler.

Et foreløpig tiltak vil være å utvikle et eget spørreskjema, for å kartlegge bruk av AAS blant alle pasienter i rusbehandling. På denne måten kan en få en relativt god oversikt over bruk i denne  pasientmassen. På sikt bør det lages et enklere skjema, som blir en del av den standardiserte kartleggingen av rusbruk blant pasientene ved inntak i enheter i TSB. På samme måte som nasjonale kartlegginger når det gjelder bruk av alkohol, nikotin og andre rusmidler, bør også bruk av AAS kartlegges.

Noen av de meste brukte dopingmidlene
Dette er en oversikt over noen av de mest brukte dopingmidlene, utarbeidet på forespørsel av Ståle Wadsworth. Han har lang erfaring,- først som bruker, - og senere som ansvarlig for nettsiden Steroider.net. Listen er basert på informasjon han har fått via kontakt med brukere av nettstedet.

Anadrol:  Binder mye væske, kan gi høyt blodtrykk. Øker antall røde blodlegemer. Aromatiserer lett, det vil si omdannes til østrogen.
Andriol: Kommer i kapsler. Ganske dårlig anabol effekt.
Anavar: Brukes ofte av jenter. Øker styrken.
Dianabol: Øker styrken. Binder væske. Aromatiserer lett.
Deca durabolin: Mildt steroid. Gjør ofte ledd smertefrie.
Clenbuterol: Opprinnelig astmamedisin for hester.
Veksthormon: Ekstremt fettforbrennende og muskeloppbyggende.
Primobolan Depot: Mildeste steroide. Binder ikke væske. Kun anabol effekt i store doser.
Stacking: Et sentralt begrep når det gjelder bruk av AAS. Innebærer bruk av to eller flere preparater, hvor det satses på en synergieffekt ved samtidig bruk.

Antall preparater tilgjengelig på internett synes nesten uoverskuelig. Dels i form av råstoff til egenproduksjon, og dels i form av ferdige preparater av mer eller mindre tvilsom kvalitet. Dette gjelder både hva de inneholder og ikke minst de hygienemessige forhold rundt selve produksjonen.

Når det gjelder produkter kjøpt via internett fra utlandet, er det gjerne en medfølgende garanti om at det bestilte produktet vil bli erstattet hvis det blir stoppet i tollen, … kanskje en form for leveringsgaranti?

Bivirkninger
Bruk av AAS er forbundet med en rekke bivirkninger, både av fysisk og psykisk karakter.

Kunnskapen om de psykiske bivirkningene av AAS er mindre kjent enn de fysiske konsekvensene av slik bruk. Det foreligger likevel en lang rekke studier som dokumenterer depressive symptomer som en bivirkning ved bruk av AAS. Dette synes å være spesielt fremtredende umiddelbart etter avslutning av en kur. Studier viser en rekke tilfeller av selvmord i denne fasen. Videre rapporteres det om at i høye doser av AAS kan forårsake hypomaniske eller maniske symptomer. Dette kan igjen kobles opp mot aggressivitet og voldshandlinger.  Andre psykiske bivirkninger er angst og panikkangst, paranoide vrangforestillinger, søvnforstyrrelser, kroppsfiksering, selvhenføring og humørsvingninger.

Bruk av AAS synes å kunne forklare tilfeller av både alvorlig voldsutøvelse og drap. Det fikk samfunnet en kraftig påminnelse om 22. juli 2011, hvor Anders Behring Breivik sa at han bevisst brukte AAS for å klare å gjennomføre sine handlinger……

Mange av de psykiske bivirkningene kan være tilstede lang tid etter avsluttet inntak av AAS.

Kunnskapen om de psykiske bivirkningene av AAS er som tidligere nevnt mindre dokumentert enn de fysiske konsekvensene av slik bruk. Dette henger sammen med at det meste som er gjort av studier, er basert på observasjon som gjør det vanskelig å knytte direkte årsakssammenheng mellom bruk og de psykiske problemene.

Eksempel som nevnes i litteraturen er depresjon, angst, antisosial personlighetsforstyrrelse, lav selvtillit og dårlig kroppsbilde. AAS har i dyreforsøk, kasusbeskrivelser og kliniske studier ofte blitt knyttet til aggressivitet og humørsvingninger. Studiene indikerer at aggressivitet er både kjønnsavhengig, avhengig av preparat og av dose som brukes. Høye konsentrasjoner av AAS produserer apoptotiske effekter på nevroner, som øker risiko for irreversible nevropsykiatrisk toksitet.

Somatiske og hormonelle konsekvenser 
Det foreligger mange hormonelle og somatiske konsekvenser ved bruk av AAS som krever oppfølging av medisinsk personell med kompetanse på denne problematikken.

Påvirkning på lever og nyrer: Forstørret lever, lever tumor, forstyrret leverfunksjon (peliosis hepatitt), blåmerker (hepatom), kolestase, gallestase (med gulsott som et symptom)  og dysfunksjonell regulering av lipoproteiner.

Påvirkning på det kardiovasulære systemet: Forstørrelse av hjertemasse, forstørrelse av venstre hjertekammer, hjerterytmeforstyrrelse (arytmier), hjerteinfarkt, hjertesvikt, redusert HDL (god kolesterol) og økt LDL (dårlig kolesterol)- med risiko for koronararterie sykdom. Økt total kolesterol, høyt blodtrykk og vannansamling/ødemer.

Påvirkning på endokrinsystemet: Nedsatt LH, FSH og testosteron produksjon. Nedsatt tyroidea funksjon, forstørret prostata, hyperinsulinemi og hyperglykemi.
Virkning på huden, håravfall (androgen alopesi), økt acne, abscesser, ømt injeksjonssted. Økt hårvekst på kroppen, oljeaktige hår og hudsprekker.

Påvirkning på muskel- og skjelettsystem: Beinfrakturer, skader på muskel- og senefester, og prematur lukning av epifysen(resulterer i veksthemning). Akromegali, samt forstørrelse av hender, føtter, nese, hake og tenner ved samtidig forbruk av andre hormoner.

Påvirkning på immunforsvaret: Produksjon av proinflammatoriske cytokiner.

Spesiell virkning på menn:Testikkelatrofi, redusert eller forandret spermproduksjon. Økt seksuallyst i begynnelsen, som etter hvert kan utvikle seg til impotens. Lysere stemme, vekst av melkekjertler og brystvekst (bitch tits). 

Spesiell påvirkning hos kvinner: Forstørret klitoris, redusert brystmasse, overaktiv seksualitet, håravfall, skjeggvekst, generell hårvekst (hirsutisme), anomere, dypere stemme. Virilisering og maskulinisering hos kvinner, samt risiko for å føde misdannede barn.

Akuttmedisinske konsekvenser av AAS: Hjerneslag, hjerteinfarkt og organsvikt.

Sosiale konsekvenser og tiltak

Bruk av AAS kan gi en lang rekke konsekvenser for brukeren. Endring i væremåte og opplevelsesbilde, økt aggresjon, depresjon og angst er vanlige følgetilstander av bruk. Dette kan føre til et endret livsmønster, som kan få konsekvenser for de sosiale relasjonene.

Nettverket forandres, det etableres kontakt med miljøer som har innsikt og forståelse når det gjelder bruk av AAS. Brukerens endrede væremåte kan føre til brudd i forhold til tidligere nettverk.

Økonomien belastes grunnet innkjøp av dyre preparater. Dette medfører i en del tilfeller kriminalitet, for å kunne finansiere en slik bruk. Dette er et mønster som er ganske likt det som sees hos personer som blir avhengige av ulike former for rusmidler.

Det må være hjelpeapparatets oppgave å snakke om og å hjelpe/veilede rundt de mulige sosiale konsekvensene av AAS-bruk. Dette bør tematiseres i individuell og gruppesammenheng, både når det gjelder brukere og pårørende. Det vil i en del tilfeller også være aktuelt å trekke NAV inn i et slikt arbeid, på samme måte som ved andre tilfeller av avhengighetsbehandling.

Individuell plan kan være et nyttig verktøy, igjen på samme måte som ved annen type avhengighetsbehandling. Arenafleksibel tilnærming er en stor fordel i arbeidet med denne type problematikk, det gir en unik mulighet til å skaffe seg et mest mulig komplett bilde av pasientens situasjon.

Behandling
Som nevnt kan bruk av AAS gi svært alvorlige bivirkninger, og så langt finnes ikke noe helhetlig behandlingstilbud i Norge for denne pasientgruppen.

I Brennpunktprogrammet ”Gutten i speilet” ble dette til fulle dokumentert.  En 18 år gammel gutt, Tord, lyktes å ta sitt eget liv etter at foreldrene hadde gjort utallige forsøk på å finne et behandlingstilbud som kunne hjelpe personer som slet med problematikk knyttet til bruk av AAS. Dette programmet dokumenterte også at det som har vært bevilget av midler knyttet til bruk av AAS, nesten utelukkende har gått til antidopingarbeid innen idretten. Fra helsemyndighetenes side har behandling av problematikken knyttet til bruk av AAS vært et totalt forsømt felt.

Følgetilstandene knyttet til bruk av AAS er ofte brede og sammensatte, samtidig som det synes å være store genetiske variasjoner knyttet til sårbarhet for AAS-bruk.  Ved Sahlgrenska Universitetssykehus i Gøteborg har de jobbet med denne problematikken siden tidlig på 90-tallet. De har kommet med en rekke anbefalinger om hvordan et slikt behandlingstilbud bør se ut, og her refereres til de anbefalinger som ble gitt av endokrinolog Tord Rosen på en konferanse i København, 20. mars 2012.
Hver pasient må kartlegges grundig medisinsk, en undersøkelse som kan ta inntil 2-3 timer.
- Medisinsk historie, inklusive grundig kartlegging av AAS-bruk. Hvilke preparater som har vært brukt og i hvilke doser.
- Grundig somatisk undersøkelse.
- Lab-tester: Både rutinetester og hormonanalyse, inklusive AAS/urin.
- ECG/UCG
- Diverse kartleggingsskjemaer i forhold til forskjellige tilstander.

Det vektlegges at personalet som skal jobbe med AAS-brukere, må ha en grundig kunnskap om problematikken knyttet til AAS. Nøkkelpersonell, som nevnes når det gjelder behandling av disse pasientene, er psykiater, personell med kompetanse på avhengighetsbehandling, kardiolog, endokrinolog, indremedisiner, dermatolog, ortoped og plastisk kirurg.

Utover en grundig somatisk utredning, så er mye av den behandling som er nødvendig i forhold til denne pasientgruppen, ganske lik ordinær avhengighetsbehandling. Det er viktig med oppfølging av de somatiske følgetilstander som avdekkes innenfor de aktuelle medisinske spesialiteter, men for øvrig er det naturlig å tenke at disse pasientene bør følges opp innen TSB og eventuelt innen psykisk helsevern.

Kurt Skårberg ved Beroendecentrum i Ørebro, har synspunkter både i forhold til psykologisk og nevropsykologisk utredning, samt på hvilke terapiformer som er mest anvendbare. Han har gjort en litteraturgjennomgang når det gjelder behandling av AAS-bruk, og gir blant annet følgende anbefalinger:
- Støttende samtaleterapi, uavhengig av psykoterapeutisk retning, bør tilbys i starten av behandlingen, der risikoen for suicid og tilbakefall er størst.

- Kognitiv adferdsterapi og modifisert utgave av 12 trinns-modellen anbefales. 

- Psykofarmakologisk behandling av psykiske følgetilstander som angst, depresjon og psykose.

- Ved langvarig depresjon kan også ECT benyttes.

Han poengterer at det er sjelden at AAS-brukere som kontakter hjelpeapparatet forteller om sitt AAS-bruk, noe som han mener henger sammen med manglende tiltro til helsevesenets kunnskap om denne problematikken.  Han sammenligner en anorektiker med en AAS-bruker. Anorektikere søker sjelden om hjelp fordi de er for tynne, mens en AAS-bruker sjelden søker hjelp fordi de har for store muskler.

Han refererer til Galligani som etter en omfattende litteraturgjennomgang skisserer en tre- fase-modell:
1) Post utredningsfasen: Hvor behandlingen fokuserer på åpenbare konsekvenser av AAS-bruk. Behandlingen i denne tidlige fasen skal omfatte medisinsk behandling av agitasjon, aggresjon og mani. Den psykologiske behandlingen blir støtteterapi og motivasjonsarbeid i forhold til å slutte med AAS.
2) Abstinensfasen: Medisinsk behandling av uro, agitasjon, aggressivitet og depressive symptomer. Videre støtteterapi og psykoedukasjon.
3) Post abstinensfasen: Her legges mer vekt på psykologisk behandling av faktorer som kan bidra til tilbakefall. Behandling av komorbide psykiske problemer som depresjon, angst og dysmorfofobi.

Det anbefales psykologisk utredning, tidligst tre måneder etter avsluttet AAS-bruk. Grundig somatisk utredning bør settes i gang umiddelbart etter første kontakt med hjelpeapparatet.

Forebygging når det gjelder AAS-bruk.

Når det gjelder AAS, så er det primært Antidoping Norge som har vært den sentrale aktøren i Norge når det gjelder å forebygge og bekjempe bruk av dopingmidler. Antidoping Norge er en stiftelse som arbeider mot doping innen idretten, og har etter hvert også rettet mye innsats mot bruk av doping i samfunnet generelt.

På samme måte som når det gjelder behandling, er det fra myndighetenes side gjort svært lite når det gjelder forebygging. Også her er det hensiktsmessig å hente råd og inspirasjon fra Sverige.Tommy Moberg har arbeidet med problematikk knyttet til bruk av AAS siden 1990, og har ganske klare tanker på hvordan en kan forebygge slik bruk. Han er klar på at dette må inn i skolens forebyggende ANT-arbeid (ANT= alkohol, narkotika og tobakk).

På forespørsel oversendte han et udatert og upublisert manus som omhandler forebyggende arbeid og kommunal mobilisering mot Anabole Androgene Steroider;

1) Primærforebyggende virksomhet: Oppmerksomhet rundt problematikken blant voksne. Kunnskapsbasert undervisning, identifisering av risikogrupper. Arbeid i forhold til holdningsendringer når det gjelder bruk av AAS.

2) Sekundærforebyggende virksomhet: Identifisering og bruk av lokale ressurser og nøkkelpersoner. Sørg for at disse personene tilbys en tilstrekkelig mulighet for å bygge opp nødvendig kompetanse knyttet til problematikken rundt AAS. Ved å komme inn på et tidlig tidspunkt, kan bruk/misbruk stoppes før problemet blir for omfattende.

3) Tertiærforebyggende virksomhet: Her vil det være snakk om behandling og rehabilitering av de som allerede er misbrukere av AAS. Ønskelig å kunne tilby rådgivning/behandling/hjelp på et lavest mulig nivå lokalt der pasienten befinner seg. Samtidig må spesiallisthelsetjenesten også opparbeide tilstrekkelig kompetanse, slik at de både kan bistå med behandling og veiledning/rådgivning der dette er ønskelig/nødvendig.

Fra forskjellig hold i Sverige trekkes idrett og treningssentre inn som sentrale aktører i det forebyggende arbeidet når det gjelder bruk av AAS. Antidoping Norge har vært og er en sentral aktør når det gjelder oppbygging av lokale nettverk for bekjempelse av AAS-bruk.  På nettsiden  www.hundraprocent.com finnes et godt eksempel på en holdningskampanje rettet mot bruk av AAS.

Avsluttende kommentarer

I Sverige er både kjøp, salg og bruk forbudt. I Norge er salg og innførsel forbudt, mens kjøp og besittelse til eget bruk ikke er forbudt.

I den kommende Stortingsmeldingen: ”Om rus og rusbehandling” , er det varslet at ansvaret for behandling av problematikken knyttet til bruk av AAS vil bli lagt til rusfeltet. Situasjonen per i dag har vært at ingen har hatt noe ansvar for en helhetlig behandling knyttet til bruk av AAS. Symptomer knyttet til bruk har blitt behandlet på aktuelle avdelinger innen somatikken eller psykisk helsevern.

Helheten i problematikken er ikke blitt sett, noe som i en del tilfeller har ført til tragiske konsekvenser. Saken med Tord, ”Gutten i speilet”, er et eksempel som illustrerer dette til fulle.

AAS-bruk er en komplisert og sammensatt problematikk. Det som er viktig er at brukerne gis et helhetlig tilbud som kan ta vare på hele problematikken. Det må være en koordinerende instans som har den fulle oversikten, og som kan sette pasienten i kontakt med de instanser som er nødvendig. Samtidig må det sørges for at det er forståelse for og kunnskap om den spesielle problematikken knyttet til bruk av AAS i de berørte deler av helsetjenesten.

Sykehusene og helseforetakene har den nødvendige kompetansen på både de somatiske og psykiske følgetilstander som er knyttet til bruk av AAS. I tillegg så har man også den nødvendige kompetansen i forhold til avhengighetsbehandling.
Det som er viktig er å øke kompetansen når det gjelder AAS innen alle ledd, samt å få til det samarbeidet som er nødvendig innen helseforetakene for å kunne gi et best mulig tilbud til denne pasientgruppen.

Dette er bare en liten introduksjon til problematikken knyttet til bruk av AAS, men etter å ha jobbet med brukere av AAS de siste to - tre årene synes jeg det er viktig å avmystifisere denne pasientgruppen. Kompetansen når det gjelder avhengighet har vi, det som er viktig er samarbeid mellom de ulike enhetene innen helsevesenet, samt å innhente mer kompetanse på problematikk knyttet til bruk av AAS.

Litteraturliste
Mye av det som her er skrevet er basert på artikler som er lest gjennom de siste tre årene pluss at det er basert på personlig kommunikasjon med sentrale aktører innen feltet og  deltagelse på forskjellige konferanser og møter.

Hovedlitteratur:
Bjørn Barland og Jan Ove Tangen: Kroppspresentasjon og andre prestasjoner – en omfangsundersøkelse om bruk av doping. Politihøyskolen 2009.

Tommy Moberg og Gunnar Hermansson: Mandom, Mod och Morske Men, Anabola androgena steroider- medicinsk, rettslig och socialt. Mediahuset i Gøteborg 2006.

Linda Norheim: Anabole androgene steroider. Bruk blant elever på videregående skoler i Oslo. Hormonlaboratoriet, Aker Universitetssykehus HF. Udatert manus.

Thord Rosen: Doping (hormondoping). Internetmedicin.se. 14.09.2010.

Kurt Skårberg: Kartleggning av och vårdprogram før anvendare av Anabola Androgena Steroider (AAS). Beroendecentrum/psykiatriskt forskningscentrum Ørebro. Udatert publikasjon.

Kurt Skårberg og Ingemar Engstrøm: Troubled social background of male-anabolic-androgenic steroid abusers in treatment. Substance Abuse Treatment, Prevention and Policy. July 2007.

Nina Sveum: Anabole Androgene Steroider (AAS) og behandling.
Fordypningsoppgave 2009. Diakonhjemmet Høgskole, avdeling for etter- og videreutdanning