Innlogging
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Lytt til tekst
Skriv ut side
Tips en venn
Lukk

Tips en venn om nettstedet

Din venns e-postadresse
Ditt navn
Din beskjed
(URL til nettstedet blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Send tips

Om eldre, alkoholbruk og skadelig legemiddelbruk

27.10.2011 | Lena Muller

Bakgrunn

Rusmiddelbruk har generelt blitt vanligere i Norge. Alkoholkonsumet er høyere enn noen gang, og alkoholforbruket blant eldre har økt med 40 prosent de siste 25 årene (Horverak og Bye, 2007). Samtidig som andelen personer over 67 år antas mer enn å dobles innen 2060(Statistisk sentralbyrå: Befolkningsframskrivninger 2010 – 2060, s. 38), skjer det en forandring  på det sosiale og kulturelle planet  som kan ha relevans for rusmiddelbrukens konsekvenser i de sene fasene av livet. Drikkemønsteret i Norge er i ferd med å endres, kontinentale drikkevaner som innebærer hyppigere inntak av alkohol vil i større grad prege den generasjonen som er i ferd med å nå pensjonsalder. Dette vil kunne få alvorlige effekter på helsetilstanden hos denne gruppen.

 Å ha problemer med rus kan ha mange årsaker. Eldre som er omfattet av rusproblemer kan være personer med varierende former for nedsatt allmenntilstand eller funksjonsevne som følge av misbruk av alkohol eller legemidler. Noen har vært avhengige av rusmidler hele sitt voksne liv, eller har blitt det på sine eldre dager. Mange har økt alkoholbruken fra adekvat til skadelig i møtet med alderdommens utfordringer. Noen har ganske enkelt opprettholdt et drikkemønster som har vært adekvat tidligere, men som er blitt uheldig i kombinasjon med alder, sykdommer eller legemiddelbehov som har fulgt med det å bli gammel. 

Når man kommer opp i alder er mange eldre utsatt for endringer i de sosiale livsomstendigheter. Tap av livsledsager og venner, opphør av arbeid, boligskifte, en følelse av ensomhet. Fysikken blir dårligere, sykdommer og lidelser mer vanlig. I denne situasjonen, der de sosiale utfordringer er like store som i ungdommen, er ressursene hos de eldre mindre. Dette  kan føre til en ubalanse som innebærer  at hvis virkeligheten er for overveldende, må opplevelsen av den reduseres til det tålelige ved hjelp av alkohol og legemidler. Alle disse forholdene som hver i sær er vanskelige å takle, kan altså gi anledning til å øke forbruket av alkohol og legemidler.

 De negative sidene ved alkohol gir større utslag hos eldre enn  hos yngre, det oppstår hurtigere helseproblemer fordi den eldres mulighet for å kompensere for alkoholens negative virkninger er mindre. Mange eldre får legemidler av benzodiaziointypen, enten som sovemidler eller som beroligende medisin. Ofte får de doser som er tilpasset yngre personer, selv om eldre er langt mer følsomme for disse legemidlene.  På samme vis som alkohol kan de virke sløvende, hvilket kan medføre hyppige fall, nedsatt kognitiv funksjon samt dårlig konsentrasjons – og koordinasjonsevne. Kombinasjonen er derfor ekstra uheldig.

Alkoholbruk har påvisbar sammenheng med mange av de alminnelige sykdommer og plager som eldre opplever (Expert Conference on .Alcohol and Health, 21–22 September 2009, Stockholm, Sweden). Bruk eller feilbruk av legemidler er blitt anslått til å forårsake ca 10 % av sykehusinnleggelser blant personer over 65 år (Bernhard Lorentzen, 15.09.09, avd. sjef / avd. overlege Alderspsykiatrisk avdeling, Diakonhjemmet sykehus). Det er også et faktum at enkelte former for demens kan utvikle seg som følge av skadelig alkoholbruk. Dette kan igjen føre til at den eldre mister oversikten over egne alkohol- eller legemiddelvaner for så uforvarende å øke forbruket. Dette elementet gjør også at endring, behandling eller rehabilitering kan være ekstra utfordrende i forhold til denne gruppen.

 

Myter står for fall

Det er mange myter om eldre, alkohol og legemidler:

• Det kan være det samme, de er uansett så gamle
• Det er synd på dem, la dem nå drikke
• Det nytter allikevel ikke å endre gamle vaner

Det er klart at alkoholens funksjon som rituell inngangsbillett til vennskapsgrupper der forbruket er styrbart og hvor alkoholen ikke tjener flukten fra ensomheten, men tvert imot varmen fra fellesskapet, kan være av det gode. Den ramme som skapes av sosiale konstellasjoner der alkohol har en verdi i form av en brobygger for nærhet, felleskap, varme og samtaler, og ikke minst:  humor og latter, skal ikke undervurderes. Det er allikevel slik at alle som i en profesjonell situasjon møter eldre bør være oppmerksomme på alkoholens janusansikt.   De skal hjelpe når alkoholen er et problem, og  gjøre oppmerksom på dens skadevirkninger. Erfaring viser at mange eldre uttrykker forbauselse over at de kan ha fått skadevirkninger over det de selv kaller et beskjedent inntak av alkohol. Det kan synes som om manglende viten og kunnskap om skadevirkninger av alkohol og legemidler er medvirkende til skadeomfanget. Hjelpen skal allikevel plasseres individuelt på skalaen mellom i den ene enden  medmenneskelig forståelse, og i den andre enden de profesjonelle ytelser. Vi skal unngå både moraliserende begrunnelser og behagelige laissez – faire holdninger, og i stedet støtte eldre i selv å finne balansen mellom misbrukets avgrunner og de styrbare tilstander.
Selv om man er gammel har man krav på et liv i verdighet, preget av respekt og kvalitet. Som eldre har man ikke mindre sjanse til å bli alkoholfri eller redusere forbruket. Resultater viser at eldre som reduserer eller avstår fra alkohol har fått mer energi og bedre kontakt med familien sin, venner og bekjente. Fysisk føler de seg mer tilpass.

 

Hvordan hjelpe?

Det er , som nevnt, et faktum at det blir flere og flere eldre , mange med større økonomisk handlingsrom. Samtidig blir våre alkoholvaner mer liberalisert, vi tillegger oss mer og mer kontinentale drikkevaner. Dette indikerer at alkoholproblemer også blant eldre vil bli et voksende problem i framtiden.  Det er derfor viktig at praktiserende leger, sykehusansatte , hjemmesykepleien og andre som har kontakt med eldre blir mer bevisst  på eldres bruk av alkohol og legemidler og hvilke skadevirkninger  dette kan få.  Det er viktig at hjemmetjenesten får kunnskap og mot  til å ta opp emnet med eldre, gjerne med utgangspunkt i de eldres egen situasjon.  De som har kontakt med de eldre må få kunnskap samt samtaleverktøy som gjør dem i stand til å ta opp temaet på linje med andre livststilslidelser som for eksempel diabetes, og  helselidelser som følge av røyking. Det er viktig å vite at alkoholen kan være årsaken til at det ikke skjer en bedring i tilstanden, og at det derfor er viktig å forhøre seg om alkoholforbruket. Alkohol kan i seg selv medføre symptomer som depresjon, søvnproblemer, tristhet.

For den profesjonelle sosial-  og helsearbeider er den viktigste innsatsen i forhold til de eldre en omsorg frigjort fra moralisme. Den profesjonelle registrering av det stille, daglige overforbruk skal forvaltes realistisk. Dermed er muligens omsorg viktigst, supplert med vennlig veiledning, informasjon og motiverende holdninger. Selv om egentlig hjelp, som forutsetter en usminket erkjennelse av problemet ofte avvises, kan informasjon om den forverrede situasjon på lengre sikt som følge av alkohol, allikevel godt trenge inn i form av stillferdige, medmenneskelige samtaler.
Endring av livsstil som fører til misbruk av alkohol og legemidler er problemer som krever at det enkelte menneske har en sterk indre og vedvarende motivasjon. Den eldre skal inspireres til å ønske en endring, til å holde fast i endringen og til å unngå tilbakefall eller til å kunne mestre et tilbakefall bedre. I denne prossessen er det viktig å informere samt samarbeide med de pårørende.
Hvordan kan personalet som har med de eldre å gjøre bli bedre til å håndtere en samtale om alkohol, hvordan bli bedre til å håndtere personlige og tabubelagte problemer? Hvordan sikre at vi møter mennesket og få synliggjort den uhensiktsmessige atferden, uten at det oppleves ærekrenkende og som overgrep på den personlige frihet? Det er mennesket vi møter som avgjør hvordan tilbudet om støtte blir mottatt. Det hindrer oss ikke i å tilkjennegi at vi er bekymret over det uhensiktsmessige overforbruket. Mange undersøkelser tyder på at kun det å sette fokus på alkohol kan føre til en betydelig endring i atferden og dermed løse problemet. 

Når man møter mennesker som har problemer med å styre forbruket av legemidler og alkohol , er det viktig :

  • Å ha tid til samtalen
  • Vise respekt og empatisk holdning til å fremme den eldres eget ønske om endring
  • Å få fokus rettet mot hva alkoholen og legemidlene gjør, og hva det kan erstattes med
  • Å hjelpe den eldre til å skape struktur i forhold til motstridende følelser i forhold til alkohol

Det sies at en snaps om morgenen er sunt for blodomløpet, et glass vin styrker blodprosenten, og en liten pjolter gjør det lettere å falle i søvn om kvelden. Alt dette i og for seg uskyldige hendelser, men i noen tilfeller kan det danne grunnlaget for at forbruket endres. Alkoholen blir en problemløser der hvor det  i stedet kan  være formålstjenlig å snakke med noen om alternative løsningsmåter. I det hele tatt kan det være verdifullt  for den eldre å ha noen å snakke med , at et annet menneske lytter til de endrede livsbetingelser som kan være vanskelige å takle.