Innlogging
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Lytt til tekst
Skriv ut side
Tips en venn
Lukk

Tips en venn om nettstedet

Din venns e-postadresse
Ditt navn
Din beskjed
(URL til nettstedet blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Send tips

Rus(mis)bruk blant samer; kulturelle særtrekk og tiltaksutfordringer.

21.11.2012 | Anna Rita Spein, Ragnhild Steen, Ellen Hoxmark,

Forfattere:

Anna Rita Spein, Senter for samisk helseforskning. 

Ragnhild Steen, Finnmarksklinikken.

Ellen Hoxmark, Rus- og spesialpsykiatrisk klinikk, UNN, 

 

Denne artikkelen er basert på forfatternes forskningsmessige og kliniske erfaringer innenfor kunnskapsfeltet alkohol, rus- og avhengighets problematikk blant samer. Et historisk tilbakeblikk samt nyere forskning presenteres, både epidemiologisk og klinisk, samt erfarings- basert kunnskap gjennom klinisk praksis i møte med samiske rus(mis)brukere.

For å kunne forebygge rusbruk hos samer er det viktig å ha kunnskap om samenes historie, kulturelle egenart og mangfold, herunder kulturelle risiko- (fornorskning) og beskyttende (læstadianismen) faktorer. Stereotypien om den «drikkfeldige samen» eksisterer fortsatt selv om rusbruk ikke er mer utbredt blant samer enn blant respektive nordmenn. Et eget samisk drikkemønster eksisterer, bl.a. kjennetegnet av flere totalavholdne, et mer periodisk drikkemønster, mer «synlig» drikking i det offentlige rom. «Tradisjonell» samisk ungdom drikker mindre enn «fornorsket» samisk ungdom. Samisk ungdom med tilknytning til læstadianismen eller som er personlig kristen drikker mindre enn annen samisk ungdom.

For å bedre kunne forebygge rus(mis)bruk blant samer, er det viktig å øke både kulturkompetansen - og sensitiviteten i hele behandlingskjeden. Dette kan best gjøres gjennom implementering av undervisning innenfor ulike helseprofesjonsutdannelser og kurs for nyansatte. Lite skriftlig forebyggende materiale er oversatt til samisk.

Om samene

Samene er en etnisk minoritet, som har status som urfolk i Norge. Den samiske befolkningen i Norge strekker seg tradisjonelt fra Finnmark i nord til Hedmark i sør. Nordsamene utgjør den største gruppen, og finnes i Finnmark og Troms. De to største samekommunene er Kautokeino og Karasjok (Indre Finnmark), hvor samene utgjør en språklig og kulturell majoritet. Andre samiske grupper er: Lulesamer (Ofoten/Tysfjord regionen), Sør-samer (fra Saltfjellet og sørover), og en mindre gruppe Øst-samer i Sør-Varanger.  Mange samer bor også i byer, og Tromsø er den største «samebyen», etterfulgt av Oslo.

Andelen samer i Norge anslås å være rundt 100.000. Majoriteten av norske samer har norsk som morsmål, mens rundt 25.000 er samisk-språklige. Samisk er en del av den finsk-urgiske språkgruppe, og består av 10 dialekter. Hele 90 % snakker nordsamisk. Til tross for at samisk språk er beskyttet både nasjonalt og internasjonalt gjennom en rekke lover og konvensjoner (ILO-konvensjonen 169), så er alle de samiske dialekter karakterisert som «utrydningstruede» av UNESCO.

Tradisjonelle samiske næringsformer har vært knyttet til naturen som bruk av utmarksressurser, (kyst)fiske og/eller i kombinasjon med små-jordbruk. Omkring 10 % av samene har tilknytning til reindrifta. Reindrifta tar i bruk ca. 40 % av Norges landarealer, og utgjør 251019 reinsdyr. Næringen har vært preget av knapphet på beiteressurser på grunn av økende reintall.

Historisk har den samiske befolkningen vært utsatt for en streng fornorskningspolitikk (1860-1960) av statsmakta, inklusive skolevesenet, kirka m.m. Dette har over generasjoner bidradd til tap av etnisk identitet og språkskifte, spesielt blant sjøsamer. De siste tiårene har midlertidig vært kjennetegnet av en økende revitalisering av samisk språk og kultur, samt samisk institusjonsbygging både innenfor helse, media og politikk, med opprettelsen av Sametinget i 1989.

Hvem er så same? Dette er et sentralt spørsmål når man skal uttale seg om samers rusbruk, generelle helsetilstand og forebygging av sådanne. I Norge finnes ingen offisielle registre over samer eller folk med samisk ætt. Sametingets manntallsliste per 2009 besto av 13890 personer. Kriteriene der er at man skal oppfatte seg som same (subjektivt), i tillegg til å snakke samisk hjemme. Alternativt at personens foreldre/besteforeldre/oldeforeldres snakker samisk hjemme(objektivt), eller at man er barn av person som har vært eller står i Samemanntallet.

Andre flerkulturelle samfunn som for eksempel USA, bruker egen-definert etnisk bakgrunn, et subjektivt kriterium for å kategorisere ulike folkegrupper. Dersom utelukkende et slikt subjektivt kriterium skulle vært anvendt, så vil andelen samer bli lavere som en konsekvens av tidligere tiders forskningspolitikk (Figur 1). Helse- og rusforskningen blant samer, har i likhet med Sametingets manntallsliste brukt «objektive» kriterier som foreldre og besteforeldres språk og etnisk bakgrunn.  Ung I Nord studien på 1990-tallet, anvendte både objektive og subjektive kriterier på samiskhet (Figur 1).

Rusbruk blant samer – historisk tilbakeblikk

Urfolk har generelt brukt tobakk, alkoholholdige drikker og hallusinogene stoffer i religiøse og spirituelle sammenhenger, men også til medisinsk bruk eller til rekreasjon (tobakk). Blant urfolk i arktisk så har rusmidler primært vært introdusert gjennom kolonisering via kirken og handelsmenn. I motsetning til amerikanske indianere så er det lite som tyder på at samene har hatt noe utstrakt «kulturell» bruk av rusmidler av typen fredspipe. Alkohol og fluesopp har sporadisk vært brukt av den samiske sjamanen, noaiden, for å komme i kontakt med åndeverdenen. Elementer fra samisk kultur som joik og tromming har oftere vært anvendt.

Stereotypien om «den drikkfeldige samen» fremkommer i Nils Gaups film om Kautokeinoopprøretfra 1850-tallet, der alkoholmisbruk utvilsomt var et stort sosialt problem. Med den svenske presten Lars Levi Læstadius (1800-1860) og læstadianismen skjedde midlertidig en nedgang i salg og bruk av alkohol blant samer. Læstadius anså alkohol å være «djevelens piss». En god læstadianer skulle avstå fra å drikke alkohol. I starten var de læstadianske forsamlingene drevet som avholdsorganisasjoner der predikantene forkynte sitt budskap i egenskap av å være talsmenn for avholdsbevegelsen. Læstadius som selv hadde samisk bakgrunn, mente at det samiske språket og levemåten var hellig, og anså alkohol som en trussel mot samenes nomadiske livstil. På grunn av den sterke tilknytningen til samisk kultur, er læstadianismen ofte blitt kalt for «samisk kristendom». For samene falt utbredelsen av læstadianismen sammen i tid med sterk nasjonal assimileringspolitikk og økende kolonisering av Sameland.

Alkohol

Forskning blant samisk ungdom og voksne har vist mindre drikking blant samer og/eller i samiske områder sammenlignet med majoritetsbefolkningen i Norge. Særlig er andel avholdsmennesker stor både blant ungdom og voksne. Dette gjelder særlig for kvinner bosatt i Indre Finnmark (Figur 2). I Helse- og levekårsundersøkelsen i områder med norsk og samisk bosetning (SAMINOR) fra 2003/04, var andelen som IKKE hadde drukket siste året eller var avholdsmennesker størst blant de samer som oppga samisk språkbakgrunn over 3 generasjoner. Den var spesielt høy blant samiske kvinner i Finnmark fylke, hvor mellom 40-45 % var total avholdne.

Samisk ungdoms alkoholbruk og alder er illustrert i figur 3, som bygger på hva 15- til 19 åringer, svarte på «Ung i Nord» studien i 1994/95. Norsk ungdom drakk statistisk signifikant mer enn samisk ungdom, dette gjaldt både livstidsprevalens for alkohol (91 %), beruselse siste året (80 %), månedlig alkoholinntak (69 %), og flere norske ungdommer var «binge» drikkere, dvs. drakk fem eller flere alkoholenheter ved siste drikkesituasjon (71 %). Tilsvarende, i tidlig voksen alder (1997/98; 18-22 år), oppga færre samisk ungdom at de hadde drukket (84 % vs. 90 %) eller vært beruset siste halvåret (84 % vs. 88 %), og færre hadde også drukket mindre siste måneden (71 % vs. 80 %) enn norsk ungdom. Månedlig alkoholbruk blant samisk (46 % vs. 71 %) og annen nordnorsk ungdom (61 % vs. 80 %) steg markant fra sen ungdomstid til tidlig voksen alder.

I en studie gjort blant 13 til 16 årig ungdom i Midt-Finnmark på tidlig 1990-tallet var det ingen forskjeller i andelen samisk og norsk ungdom når det gjaldt aktuell alkoholbruk, beruselse eller debutalder for drikking (12-14 år). Flere samiske fedre enn norske var total avholden fra alkohol (38 % vs. 18 %), mens andelen for mødrene var lik (~ 30 %). I tall,aterialet fra Finnmark fylke hentet fra studien «Ungdom og Helse i Nord-Norge» i 2003/2004 fant man ingen forskjell mellom samiske og norske 10. klassinger hva angikk «hyppighet av alkoholbruk siste året» og «antall ganger vært beruset siste året». Kjønnsforskjeller ble påvist, mens 31 % av guttene ikke hadde vært beruset siste året, var dette kun tilfelle for 23 % av jentene.

Hvorfor drikker samisk ungdom?

Undersøkelser har vist at de fleste samiske ungdommer (som all annen ungdom) drikker fordi det er “artig”, for å “få opp humøret”, “overvinne sjenanse”, “ha det gøy”, “sosialt” eller fordi det er “spennende”.  Dette henger nok sammen med at alkoholbruk blant samisk ungdom er nært knyttet opp til jevnaldrende og ulike sosiale arenaer. Majoriteten av samisk ungdom oppga at de drakk på fest (75 %), sammen med venner (94 %), og med begge kjønn (85 %) til stede. Kun et mindre tall av samisk ungdom oppga at de drakk som et fluktbehov for å glemme “tomhet” og “fremmedgjøring” eller at fordi “alkohol var en del av den norske kulturen”.

Mer restriktive holdninger til alkohol blant samer?

Til tross for at unge voksne samer (18- til 22 år) drikker mindre enn sine norske jevnaldrende, oppga de oftere at foreldre eller venner i større grad var bekymret for deres drikking (10 % vs. 6 %). Dette kan tyde på at «aksepten» for alkohol innad i kulturen er «streng». Det kan skyldes den sterke avholdslæra (sterk anti-alkohol norm) knyttet til læstadianismen. Alkoholbruk kan derfor ikke anses å være ”kulturell nøytralt” atferd blant samer, i motsetning til funn gjort blant amerikanske indianere, der også alkoholproblemet er større.

Epidemiologisk forskning har vist at alkoholberuselse har slått ut som en selvstendig risikofaktor for suicidal atferd blant samisk ungdom, noe man ikke fant blant norsk ungdom. Dette gjenspeiler langt på veg det faktum at fram til 1990-tallet kan alkohol og beruselse sies å være mer «marginalisert» atferd blant samisk ungdom enn for eksempel røyking. Læstadianismen har heller ikke historisk hatt sterke anti-røyke holdninger. Det er imidlertid ingen etniske forskjeller med hensyn til å vurdere egen drikking som problematisk. 6 % av 18 til 22 åringene i Nord-Norge oppgav at de var bekymret.

Finnes et eget samisk drikkemønster?

I overkant av en tredel (36 %) av samisk-språklige mannlig klienter ved Finnmarksklinikken oppga et periodisk drikkemønster, dobbelt så mange som blant de norsk-språklige klientene (18 %). De samisk-språklige klientene utgjorde 20,5 % av de totalt 122 som deltok i studien. De to klientgruppene var lik i forhold til alkoholkonsum i forkant av innleggelsen, oppga samme grad av fysisk avhengighet, antall år med alkoholmisbruk og lik behandlingslengde. Det som skilte gruppene var ulike behandlingsmål, da færre samisktalende oppga total avholdenhet som behandlingsmål sammenlignet med de norsktalende (48 % vs. 61 %). De samisktalende klientene oppga imidlertid færre psykososiale problemer forbundet med sitt misbruk. Også forfatternes kliniske erfaringer fra rusomsorgen i Indre Finnmark tilsier at dette periodiske drikkemønsteret ikke er uvanlig blant samer. Foreløpig finnes ingen epidemiologiske data på at lengre perioder med høyt alkoholinntak, etterfulgt av lengre rusfrie perioder, kan gjenfinnes i den generelle samiske befolkningen.

Samisk drikkekontekst - mer drikking i det «offentlige rom»

Funn blant samisk ungdom i Nord-Norge på 1990-tallet viste at de drakk relativt sett oftere på offentlige arenaer, som for eksempel utendørs, på restaurant, samfunnshus, og på dansetilstelninger enn norsk ungdom (53 % vs. 46 %). Dette er særlig vanlig i forbindelse med den samiske påskefeiringen i Indre Finnmark der ulike private og offisielle arrangementer finner sted. En mulig historisk forklaring på stereotypien om «den drikkfeldige samen» har blant annet vært at samer drakk alkohol mer i det «offentlige» rom, fordi samer ble sett full under marknadsdager, mens de ellers befant seg til fjells. Data fra 1978 i kommunene Karasjok og Kautokeino viste at innbyggerne oftere var blitt anholdt for drukkenskapsforseelser sammenlignet med andre Finnmarkskommuner. Den åpenbare beruselsen som kan synes utbredt i det samiske samfunnet, er noe som storsamfunnet har vansker for å akseptere.

 Cannabis og illegale rusmidler

Det finnes pr d.d. ingen statistikk eller forskningsdata om bruk av hasj og andre illegale rusmidler i den voksne samiske befolkningen.  Våre kliniske erfaringer tilsier at stoffmisbruk forekommer også blant voksne samer. En del av disse havner som tunge misbrukere i hovedstaden og andre større byer. Førsteforfatterens egne kliniske erfaringer fra rusomsorgen i Oslo har vist at disse blir oppfattet som «norske» av behandlingsapparatet, som har lite kunnskap både om samer og samiske forhold. Blant de som søker døgnbehandling for sitt rusproblem ved Finnmarksklinikken (Karasjok) er hovedgruppen alkohol, hasj- og amfetaminmisbrukere. Blandingsmisbruk er i dag mer «regelen enn unntaket», og andelen rene alkoholikere blir stadig færre.

 

Epidemiologiske data fra «Ung i Nord» (1994/95; 15-19 åringer) og den senere oppfølgingsstudien (1997/98; 18-22 åringer) gir data på hasj og annen narkotikabruk hos unge samer. Langt færre samisk ungdom har blitt tilbudt og/eller har brukt hasj sammenlignet enn blant annen nordnorsk ungdom (Figur 4), og andelen var lavest i Indre Finnmark. Blant 18- til 22-åringene var trenden den samme for bruk av hasj blant samisk og norsk ungdom (14 % vs. 19 %). En omtrent fordobling av hasjbruk hadde funnet sted blant nordnorsk ungdom i løpet av 1990-tallet. Dette må ses i sammenheng med en generell økning av hasjbruk blant norsk ungdom i samme periode, samt at bruk av cannabis øker med alderen. Økningen blant samisk ungdom kan delvis forklares med flytting til større tettsteder og byer pga utdanning, jobb, etc.  De etniske forskjellene i hasjbruk antas å være et uttrykk for bostedseffekt, da bruk av hasj og marihuana er mer utbredt blant ungdom i byer enn på bygda. Samisk ungdom bor i enda større grad enn annen nordnorsk ungdom i utkantstrøk.

 

Kun 2 % av samisk ungdom i alderen 15-19 år, oppga at de hadde brukt annen narkotika enn hasj.  Blant 18 til 22 åringene oppga 6 % av samisk ungdom å ha brukt illegale rusmidler i løpet av siste halvåret. Det var minimale forskjeller med hensyn til etnisitet og kjønn.  Sett fra et klinisk perspektiv er det artikkelforfatternes erfaring at bruk av illegale rusmidler (bortsett fra heroin) og blandingsmisbruk er utbredt hos alle typer samisk ungdom, og ingen spesielle grupper av samisk ungdom ser ut til å være «beskyttet». Bruk av illegale rusmidler forekommer også hos ungdom med reindriftsbakgrunn.

 

Vår kliniske erfaring er at for mange av disse ungdommene som kommer i kontakt med hjelpeapparatet så er rusbruken relatert til samtidig psykiske og sosiale problemer. Dette støttes opp av epidemiologiske data som har vist at rus(mis)bruk, inklusive alkoholbruk, er koblet til annen problematferd blant ungdom. Skoleskulking (10 eller flere ganger) var 3 ganger mer vanlig blant samisk ungdom som hadde brukt hasj eller annen narkotika i løpet av siste året. Blant 15 til 19 årig samisk ungdom som hadde brukt narkotika siste året, hadde hele 2/3 vært i kontakt med politiet i løpet av siste året.

 Pengespillproblemer – og avhengighet

Offisielle tall fra Norsk Tipping og Rikstoto har vist at Finnmark er det fylket (som også har høyest andel samer) som bruker mest på pengespill pr innbygger.  I «Helse- og levekårs- undersøkelsen i områder med norsk og samisk bosetning» (Saminor) i 2003/2004, fant man at menn med samisk-språklig bakgrunn hos begge foreldre og besteforeldre, spilte «oftere» og for «mer penger» enn andre samer og nordmenn i fylket. Det var minimale forskjeller på pengespillatferd innad i Finnmark fylke.

 

Studier gjort blant andre urfolk har vist 1) Problematisk spilleatferd er mellom 2 til 16 ganger vanligere blant andre urfolk enn i majoritetsbefolkningen. 2) Tidlig(ere) debut. 3) Flere ukentlig spillere og livstidsspillere. 4) Oftere spilleproblem i familien. 5) Spilleproblemer har vært assosiert med lavere sosioøkonomisk status. 6) Kulturelle faktorer som minoritetsstatus, samt 7) Stor tilgjengelighet av spill og gambling gjennom egne kasinoer på reservatområder.

 

Kliniske erfaringer fra Samisk Nasjonalt Kompetansesenter - Psykisk helsevern (SANKS) indikerer at spilleproblematikk ikke er et ubetydelig problem både blant samer og Finnmarkinger forøvrig. Majoriteten av SANKS pasienter hadde opplevd tidlig og høy gevinst i sine respektive spillekarrierer, noe som er en kjent risikofaktor for å utvikle spilleavhengighet. Mange hadde også tidligere hatt problemer med rusmisbruk eller psykiske plager. De samiske spilleavhengige var selv av den oppfatning at problematikken var forbundet med sterk “tabu” i de samiske miljøene, og at dette var et ekstra hinder for å søke hjelp. Behandlingstilbudet gitt ved Samisk psykiatrisk ungdomsteam (PUT) var både individuell samt gruppebehandling, inklusive samiskspråklig grupper (i samarbeid med Finnmarksklinikken). Det at det var en samiskspråklig match mellom behandler og pasient, var noe som pasientene selv trakk frem som positivt. Vanskelig følelser m.m. kommer lettere til uttrykk ved bruk av morsmålet. Behandlerteamet i PUT hadde alle samisk kulturkompetanse og/eller samisk språkkompetanse. Fordelen med slik kulturell match, slik pasientene uttrykte det, var at «de ikke trengte å forklare alt vedrørende kulturen». Hele konseptet rundt gruppeterapi og behandling hevdes å stride mot samisk kulturell norm om å løse og holde problemene innad i familien og slekten. Dette kan også ha bidratt til den store motstanden mot gruppebehandling, og medført at færre samer søkte hjelp for problematikken. Videre så er både rus- og spilleavhengighet, kanskje som en følge av sterk religiøs påvirkning fra Læstadianismen, av mange samer, oppfattet som et uttrykk for moralsk forfall, og ikke ansett å være en sykdom eller lidelse.

 Kulturelle faktorers betydning av rusbruk

I dette kapitlet beskrives kulturelle faktorers positive og negative betydning av rusbruk, herunder betydning av fornorskning, en sterk samisk identitet, etnisk kontekst (Indre Finnmark vs. andre samiske områder), den samiske storfamilien eller slekta, samt betydningen av læstadianismen og religion.

Betydningen av kulturelle faktorer har i hovedsak vært undersøkt blant samisk ungdom og unge voksne, rundt tema røyking og alkoholbruk. Samisk ungdom som i sen ungdomstid var mest fornorsket, oppga «pronorske» holdninger, dvs. foretrakk norsk musikk, norsk mat, norske venner, norsk historie, medlemskap i norske organisasjoner etc. De samme ungdommene drakk alkohol hyppigere og hadde oftere vært full (og var oftere daglig røykere) sammenlignet med mer «tradisjonell» samisk ungdom. Samisk ungdom som var bosatt utenfor Indre Finnmark drakk alkohol oftere i løpet av siste måned, flere var ”binge” drikkere, og flere hadde vært beruset i løpet av siste året, sammenlignet med samisk ungdom bosatt andre steder. Dette tyder på at fornorsket samisk ungdom eller samisk ungdom som bor i majoritetskontekst langt på vei også adapterer drikkemønsteret til jevnaldrende norsk ungdom. Samisk ungdom som favoriserte assimilering i sen ungdomstid oppga oftere at de selv var bekymret for egen drikking i ung voksen alder. En sterk samisk identitet var «beskyttende» og forbundet med mindre «bingedrikking» i sen ungdomstid.

 

Læstadianismen kan sies å være en kulturell eller etnisk markør på samisk kultur, språk og identitet. I «Ung i Nord»- studien fant man at samisk ungdom med læstadiansk bakgrunn oftere var samisk-språklige og med sterkere samisk tilhørighet. Andelen som oppga å være personlig kristen (14 % vs. 7 %) og ha læstadiansk bakgrunn (3 % vs. 10 %) var også signifikant høyere blant samisk enn norsk ungdom. Særlig i Indre Finnmark var andelen som oppga å være personlig kristen høy. Andelen ungdom som var personlig kristen var høyest i Indre Finnmark. Helt til nylig har borgerlig konfirmasjon vært en sjeldenhet i Indre Finnmark, og er fortsatt lite utbredt. De to ovennevnte religiøse faktorene var blant samisk (og norsk) ungdom forbundet med en større andel avholdsmennesker (også i foreldregenerasjonen), samt færre som drakk alkohol og færre som drakk seg til beruselse. Drikkekontekst ble også påvirket – mindre alkoholbruk knyttet til fest. Det å være personlig kristen hadde en «større» beskyttende effekt på ungdoms alkoholbruk enn læstadianismen i seg selv. Hos 42 % av ungdommene hadde læstadianismen kun en «sosio-kulturell» påvirkning, mens de resterende 58 % rapporterte at de var personlig kristne.

I en studie på 1990-tallet undersøkte man årlig alkoholkonsum i Finnmark fordelt på 3 ulike geografiske områder. Man fant at folk bosatt i Indre Finnmark hadde det laveste årlige alkoholkonsum, og de var også de mest religiøst aktive. Hele 38 % som var 18 år og eldre hadde deltatt på religiøse tilstelninger eller møter i løpet av de siste 6 måneder, sammenlignet med fylke og landsgjennomsnitt som var på henholdsvis 25 % og 22 %.

 

Mange samiske miljøer kjennetegnes av sterke og tette slekts- og familiebånd. Samiske barn og unge har mer voksenkontakt enn ikke-samiske barn, og har også flere potensielle avholdne rollemodeller. Innenfor samisk barneoppdragelse anses bl.a. at selvstendighet og det å klare seg selv å være en dyd. Gjennom intervjuer med voksne samer som er barn av rusmisbrukere vet man at mange har opplevd at (stor)familien har vært fraværende, noe som har medført at mange i voksen alder sliter med sin samiske identitet. Rusproblemene ble opplevd som «altoverskyggende» og de mestringsstrategiene barna anvendte var basert på familien og slektas status og engasjement.

På grunn av den sterke sosio-kulturelle-religiøse normen mot alkoholbruk som følge av læstadianismen, er alkoholmisbruk knyttet til skam og tabu blant mange. Dette, sammen med de kulturelle normene om at man «skal klare seg selv», og at «problemer løses innenfor familien eller slekta», kan gjøre at mange kvier seg for å ta kontakt med hjelpeapparatet, enten problemet er rusmisbruk eller selvmordsatferd. I tillegg kommer belastningen for mange at behandlingsapparatet ikke er kultursensitivt nok både i forhold til samisk språk og kultur. Tidligere studier fra førstelinjetjenesten har vist at samer er «underrepresentert» samt kommer senere i behandling, noe som også kan være tilfellet innenfor rusomsorgen.

 Kjønnsforskjeller

Epidemiologiske data har vist at alkoholbruken blant samiske menn og kvinner har vært «kjønnsdelt» gjennom hele 1980- til 2000-tallet, med mindre drikking og mer total avholdenhet blant samiske kvinner.  Tall fra Saminor studien i 2003/04 viste at ca. 43 % av alle samiske kvinner (samisk språklig bakgrunn over 3 generasjoner) ikke hadde drukket alkohol siste året eller var total avholdne, sammenlignet med ca. 18 % av mennene. Alkoholbruk 2 ganger i uka eller oftere var 3 ganger mer vanlig blant menn enn kvinner i den samme gruppen (6 % vs. 2 %). Alkoholbruk blant samisk ungdom har vist minimale kjønnsforskjeller. Det var imidlertid fortsatt slik at flere gutter enn jenter rapporterte bekymring fra familie eller venner (11 % vs. 4 %) i forhold til drikking. Både epidemiologiske data og artikkelforfatternes kliniske erfaringer fra rusomsorgen i Indre Finnmark, peker i retning av at man blant den yngre generasjon samiske kvinner kan forvente et alkoholforbruk og drikkemønster som er mer «kjønnslikt» mennenes, i tråd med den generelle utviklingen i Norge.

Larsen og Nergård (1990) fant at blant mannlige samiske problemdrikkere oppga de oftere at mødrene drakk lite alkohol eller var totalavholden sammenlignet med norsk-språklige problemdrikkere, mens det ikke ble rapportert om noen forskjeller blant fedrene. Klinisk erfaring tilsier at samiske kvinner også sliter med alkohol- og rusproblemer, men at de langt sjeldnere søker og mottar behandling. Epidemiologiske studier har vist kun minimale kjønnsforskjeller i bruk av cannabis og illegale rusmidler hos samiske ungdommer og unge voksne. Våre kliniske erfaringer er at det er mindre uttalte kjønnsforskjeller i stoff(mis)bruk blant yngre samer.

Samisk rusomsorg

I dag finnes det to offentlige institusjoner med «særlig» omsorg for de samiske rus(mis)brukerne. Finnmarksklinikken, tidligere Ravdajok behandlingshjem ble åpnet i 1980 i Karasjok. Bakgrunnen for opprettelsen av klinikken var at man ikke «fikk» samer i behandling. Man tenkte seg at geografisk, kulturell og språklig nærhet til de samiske rusmisbrukerne ville senke terskelen for å søke hjelp og behandling. Finnmarksklinikken tilbyr døgnbehandling inntil 6 måneder, både individuelt og i grupper. Man bruker ofte reinnleggelse for å hjelpe klienter til å være avholdende i forhold til rusmidler. Dette planlegges i samarbeid med klientens hjelpeapparat i hjemkommunen. Polikliniske samtaler, både gjennom personlig oppmøte og bruk av televideokonferanse (telematikk) forekommer også. I 2011 utgjorde menn 80 % av klientpopulasjonen. En firedel av pasientene kom fra kommunene som omfattes av samisk språklov.

 

Samisk psykiatrisk ungdomsteam, forkortet PUT (-Karasjok), ble startet som et forprosjekt i 1988, og har vært et permanent tilbud fra 1990. PUT er i dag en del av Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk helsevern (SANKS), som også har en nasjonal funksjon innen psykisk helsevern for den samiske befolkningen i Norge. PUTs primære målgruppe er ungdom i alderen 15 til 30 år som sliter i forhold til rus- og/eller suicidal problematikk. Dette er et gratis lavterskeltilbud, der ungdom selv eller andre (familie, fastlege, helsesøster m.fl) kan være henvisende instans. I tillegg til behandling er også teamets oppgave å drive utadrettet forebyggende virksomhet i forhold til rus og selvmordsproblematikk.

 

Både Finnmarksklinikken og PUT har behandlere og fagpersoner med samisk kultur- og/eller språkkompetanse. Samisktalende terapeuter er fortsatt en mangelvare også i Indre Finnmark, selv om andelen er noe høyere i gruppen miljøpersonale. Finnmarksklinikkens nærhet, gjennom sin plassering i hjertet av Sameland (Karasjok) har både fordeler og ulemper. Ulempen er at man ikke får den samme mulighet til å se eget «miljø» på avstand, og at det er lettere «å bryte» behandlingen i vanskelig stunder fordi veien hjem er kort. Våre erfaringer er at fordelene er, og da spesielt for de samiske rusmisbrukerne som er oppvokst i mer norsk dominerte assimilerte kyst- og fjordstrøk, at Finnmarksklinikken beliggenheten med samisk kulturell dominans har bidratt til å starte en personlig revitaliseringsprosess.  Mange samer, særlig de som er eldre, har opplevd «dobbel» stigma, dvs. vært stigmatisert både fordi de er «samer» og «rusmisbrukere». En del pasienter har selv opplevd diskriminering både på gruppe- og individnivå, og har kjent fornorskningspolitikken og dets konsekvenser på livet.  Epidemiologiske studier blant andre urfolks grupper, har funnet sammenheng mellom opplevd diskriminering og økende rusbruk, men dette har så langt ikke vært påvist blant samer (forsker Ketil Lenert Hansen, personlig kommunikasjon).  For å ivareta de samiskspråklige pasientene så har det vært kjørt egne samisktalende grupper ved Finnmarksklinikken, noe som har gitt gode pasientevalueringer og tilbakemeldinger. 

 

Dorvunjarga evangeliesenter ved Grensen i Karasjok kommune ble åpnet på 1990- tallet. Dette er en del av Stiftelsen Pinsevennene, og har 18 plasser forbeholdt menn. Behandlingen er et helhetlig tilbud innenfor rehabilitering. Mange av de ansatte er tidligere rusmisbrukere som selv har «møtt Jesus». Et annet behandlingstilbud er Klinikk Nord i Tana kommune, som er et rehabiliteringssenter som har Minnesota, dvs. 12 trinns modellen, som behandlingsfilosofi. Rusavhengighet ses på som en sykdom som ikke kan helbredes, og alltid må tas hensyn til. Behandlingsopplegget beskrives som dynamisk og innbefatter gruppe- og familieterapi, individuelle samtaler med behandler (ruskonsulent, lege eller psykolog) samt psykoedukasjon.  Oppfølgingsperioden strekker seg over 2 år der brukeren har mulighet for å faste ettervernsuker i institusjonen, og en personlig oppfølgingsplan blir utarbeidet for hver enkelt pasient. Begge de to ovennevnte institusjoner har også hatt samiske klienter, men omfanget er ukjent for artikkelforfatterne. Vi har ingen tall på eller oversikt over hvor mange samer som faktisk mottar rusbehandling andre steder i landet; det vil si utenfor Indre Finnmark. Men våre kliniske erfaringer tilsier at samiske rusmisbrukere vel så ofte kan finnes i byer som Tromsø og Oslo.

 Kulturelt tilrettelagt forebygging og behandling

Professor i samfunnsmedisin Per Fugelli har vært kommunelege i Porsanger og har gjennom sin forskning påvist at samer var «underforbrukere» av de kommunale helsetjenestene. En mulig og viktig forklaring på dette kan være at samer føler de ikke blir møtt eller forstått, at tjenestetilbudet ikke er kultursensitivt nok. Nyere forskning har også vist at samer generelt er mindre fornøyd med det lokale helseapparatet, og særlig stor er denne andelen blant samiskspråklig i Indre Finnmark. Den samiske pasienten (herunder også rusmisbrukere) sliter med å bli sett og møtt fra et samisk kulturelt ståsted. Størst utfordringer møter de samiske pasientene eller rusmisbrukerne bosatt utenfor Indre Finnmark. 

De samiske pasientene har imidlertid «spesielle» språklige rettigheter innenfor forvaltningsområdet for samisk språk. Følgende kommuner inngår i forvaltningsområdet for samisk språk: Karasjok, Kautokeino, Porsanger, Nesseby, Tana, Kåfjord, Lavangen, Tysfjord og Snåsa. I henhold til Sameloven § 3-5 om utvidet rett til bruk av samisk i helse- og sosialsektoren står det; «Den som ønsker å bruke samisk for å ivareta egne interesser overfor lokale og regionale offentlige helse- og sosialinstitusjoner i forvaltningsområdet, har rett til å bli betjent på samisk». Ruspoliklinikker, behandlingsinstitusjoner samt førstelinjen som lege- og NAV kontorer etc. skal kunne gi et tilbud til brukere som ønsker å bli møtt på sitt morsmål, enten muntlig eller skriftlig. Dette befordrer i mange tilfeller bruk av samisk tolk. Mange steder er tolketilbudet dårlig utbygd, og mange pasienter ønsker heller ikke selv å bruke tolk. Veldig lite rusforebyggende informasjon i samisk skriftlig form eksisterer i form av brosjyrer etc.  Unge & Rus og Tør og sett grenser, er skoleprogrammer rettet mot ungdom som finnes på samisk. Lotteritilsynet og Kompetansesenter rus – region øst (KoRus-Øst) har gitt ut samiskspråklig brosjyre om spilleavhengighet.

Pasienter fra kommunene som inngår i samisk språklov sogner i sin tur til de ulike universitetsklinikkene i Tromsø, Bodø, og Trondheim. Våre erfaringer tilsier, og som deles av mange andre samiske helse- og sosialarbeidere, at kunnskapen om den samiske pasient er liten blant de ansatte både på de aktuelle lokale sykehusene og universitetssykehusene. Riktignok har både UNN og de to lokalsykehusene i Finnmark skilting på samisk.

Samisk kultur og kultursensitivitet er en del av et kurs for nyansatte ved SANKS, Karasjok/Lakselv. Universitetssykehuset (UNN) i Tromsø, har tidligere gjennomført kurs for nyansatte, men har pr dags dato ingen kurs som innbefatter læring om samisk kultur og helse tilrettelagt for helsearbeidere. Feilbehandling, over- og underbehandling og misforståelser, både fatale og ikke-fatale, kan bli konsekvensene av dette. 

Flere lover er av betydning for de samiske pasientene inklusive rusmisbrukere. Med bakgrunn i nasjonale «Samelover» og ikke minst pasientrettighetsloven, bør alle helse- og sosialarbeidere i Norge ha et visst minimumkunnskap om den samiske pasienten. Samelovens intensjoner eller formål er å legge forholdene til rette for at den samiske gruppen i Norge kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og samfunnsliv (§ 1-1). I henhold til Sameloven § 1-4 så er samisk og norsk likeverdige språk, jamfør Sameloven som nevnt ovenfor, og betydning bl.a. for bruk av tolk. I Pasientrettighetsloven § 3-5 første ledd står det at informasjonen skal være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger, som alder, modenhet, erfaring, kultur- og språkbakgrunn. For å imøtekomme dette kravet fordres det at man har kunnskap om ulike kulturer. Det å nyttiggjøre seg den informasjon som ligger i pasientens kultur og språkbakgrunn er derfor et viktig del av forebygging og klinisk pasientarbeid. Dette kan være av betydning både for forståelse av sykdomsmønstre, symptomer og deres utforming, bruk av tradisjonell samisk medisin (læsere m.m), i en samisk kontekst og livsverden. For å øke den generelle kulturkompetansen og kultursensitiviteten, så bør kunnskap om samers helse og levekår integreres i helse- og sosialfaglige studieretninger både på høyskole- og universitetsnivå. Dette gjøres delvis i dag, bl.a. for medisin- og psykologstudenter i Tromsø, og delvis for barnevern- og sosionomstudenter ved høgskolen i Finnmark, Alta.

 Referanser

Bates, S.C., Beauvais, F.  & Trimble, J.E. (1998). American Indian adolescent alcohol
involvement and ethnic identification. Substance Use & Misuse; 32 (14): 2013-31.
 
Broderstad, A. R, Melhus, M, Lund, E (2007). Iron status in a multiethnic population (age 36-80 yr) in northern Norway: the SAMINOR study. European Journal of Haematology; 79 :447-454.
 
Fugelli, P. (1986) Skjult helsebehov blant samer? Sàmi Medica; 3: 43-53.
 
Spein, A.R.  (2010) Behandling av spilleproblemer og spilleavhengighet i Finnmark Erfaringer og utfordringer i møte med den samiske pasient. I: Silviken &        Stordahl (red.) Nye landskap, kjente steder og skjulte utfordringer. Cálliidlágádus.
 
Hetta O.M., Somby, P. Vandbakk, Ø., Nordsletta, A., Solbakk, R. & Keskitalo, A.I. (1978)” Alkoholproblemer i de samiske områder i Finnmark. Presentasjon på International Council of Alcohol and Addictions (ICAA), møte i Fairbanks, Alaska, 15.-20. april 1978.
 
Johansen, Geir. (2001). Videreutdanning om samiske forhold? Rus & Avhengighet: 4: 32-33.
 
Johnsen, Tove Merethe (September 2012). Pasient fordeling i henhold til kjønn og
bostedskommune for PUT Karasjok og Finnmarksklinikken. Personlig
kommunikasjon.
 
Kemi, Risten Ràvdnà (2000). Barndom, Nåtid og Fremtid. Voksne samer forteller om sin
oppvekst i rusmisbruker familie. Hovedoppgave ved Institutt for sosialt arbeid
NTNU.
 
Kristiansen, R. E. (2000). Læstadianismen – en tro på vandring. Troms fylkeskommune,
Tromsø.
 
Kvernmo, S. (red), Johansen, Y., Spein, A.R. & Silviken, A.C. (2003) Ung I Sapmi. Oaidnil 1.
Tromsø: Senter for samisk helseforskning, Institutt for samfunnsmedisin, Universitetet
 i Tromsø. S.51-6.
 
Kvist, R. (1986) Samerna och alkoholen – Jokkmokks socken 1760-1860*. Alkoholpolitikk. Tidsskrift for Nordisk Alkoholforskning; 3: 122-128.
 
Larsen, S. (1993) The origin of alcohol related social norms in the Saami minority.
Addiction; 88 (4): 501 – 508.
 
Larsen, S. & Nergård, R. (1990) Cultural background and drinking patterns in problems drinkers in Northern Norway. British Journal of Addiction; 85 (11): 1469 – 1473.
 
Larsen, S. & Nergård, R. (1990). Når vi alle? En studie av samiske og norske klienters bruk av Finnmark fylkeskommunes rusinstitusjon. Tidsskrift for Norsk Psykologforening; 27: 330-34.
 
Larsen, S. & Saglie, J. (1996) Alcohol use in Saami and non-Saami areas in Northern Norway. European Addiction Research; 2: 78-82.
 
NOU (1995). Risikogrupper blant samisk ungdom. I: Samisk helse- og sosialplan. Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkningen i Norge, ss. 152-177.
 
Nystad, T., Melhus, M. & Lund, E. (2006) Samisk talende er mindre fornøyd med
legetjenestene. Tidsskrift for Den norsk lægeforeningen; 126 (6): 738-40.
 
Silviken, A. & Kvernmo, S. (2007) Suicide attempts indigenous Sami adolescents and
majority peers in Arctic Norway: prevalence and associated risk factors. Journal of
Adolescence; 30: 613-26.
 
Sköld, P. & Kvist, R. (1988) Alkoholen och de nomadiserande samerna. Jokkmokks socken 1860-1910. Alkoholpolitikk. Tidsskrift for Nordisk Alkoholforskning; 5 (4): 249-253.
 
Spein, A.R. (2008) Smoking, Alcohol and Substance Use. In: Young TK, Bjerregaard P.,
(eds.) Health Transitions in Arctic Populations. Toronto: University of Toronto Press,
pp.205-228.
           
Spein, Melhus, Kristiansen & Kvernmo (2011). The influence of religious factors on drinking
behaviour among young indigenous Sami and non-Sami peers in Northern Norway.
Journal of Religion & Health; 50 (4): 1024-1039.
 
Todal, J., Broderstad, E.G., Brustad, M., Kalstad, J.A., & Severeide, P.I. Samiske tall forteller 4. Kommentert samisk statistikk 2011. Sàmi allaskuvla/Sami university college.
 
Volberg, R.A. & Abbott, M.W. (1997). Gambling and problem gambling among indigenous
peoples. Substance Use & Misuse; 32: 1525-38.
 
Zorgdrager, N. (1997) De rettferdiges strid. Kautokeino 1952. Nesbru: Norsk       
Folkemuseum. Vett & Viten.