Hold Ctrl-tasten nede (Cmd på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Lytt til tekst
Skriv ut side
Facebook
Lukk

Tips en venn om nettstedet

Din venns e-postadresse
Ditt navn
Din beskjed
(URL til nettstedet blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Send tips

Ungdom i koronatiden: Resultater fra ungdomsundersøkelse under korona-lockdown

11.08.2020 | Redaksjonen

Under korona-pandemien hadde elever over hele landet uker med hjemmeskole og store begrensninger for hva de kunne foreta seg på fritiden. I mai 2020 gjennomførte Kompetansesenter rus – region øst (KoRus-Øst) en spørreundersøkelse som gir innblikk i hvordan ungdom opplevde og håndterte livet under perioden med koronastengte skoler. Et funn som fremstår som spesielt interessant er at ungdommene sov mer og opplevde mindre stress under lockdown enn normalt.

Nøkkelord
korona, ungdom, skjermbruk, ensomhet, søvn

I koronatiden har vi som jobber på KoRus-Øst fått mange spørsmål om hvordan ungdom har hatt det i perioden med hjemmeskole. Særlig har vi fått mange spørsmål om hvordan korona-pandemien har påvirket de unges hverdagsliv, livskvalitet, kontakt med venner og familie, skjermbruk, skolesituasjon og læring.

For bedre å forstå ungdoms liv i koronatiden gjennomførte vi i mai en elektronisk spørreundersøkelse for ungdomsskoleelever i Innlandet og Viken. I alt deltok 3347 elever. Mange av spørsmålene i denne undersøkelsen var de samme som ble brukt i Ungdata-undersøkelsen i mars. Ungdata er lokale ungdomsundersøkelser, som gjennomføres regelmessig i nesten alle landets kommuner på ungdomsskolen og i videregående opplæring. Ved å sammenligne resultatene fra denne undersøkelsen med Ungdata-undersøkelsen, som halvparten av kommunene i Innlandet gjennomførte i mars, får vi innblikk i hvordan korona-pandemien har påvirket ungdom. I denne teksten vil vi dele noen av resultatene.

Har ungdommenes liv blitt påvirket i negativ retning?
Elevene fikk både spørsmål om korona-pandemien har påvirket livet deres i negativ og i positiv retning. På begge spørsmål var det mest utbredte svaret «ja, litt» (41% negativ og 43% positiv). Det var flere som svarte «nei, ikke i det hele tatt» på spørsmålet om livet hadde blitt påvirket i negativ retning enn positiv retning (32 % mot 25 %). Til tross for at omtrent like mange oppgir at koronapandemien har påvirket livet deres i positivt som negativt, oppgir ungdommene totalt sett en lavere gjennomsnittscore på hvor godt livet deres var under koronatiden. Elevene ble bedt om å vurdere hvordan livet deres er for øyeblikket på en skala fra 0-10, hvor 10 står for best mulig liv. Gjennomsnittet i denne undersøkelsen var på 6,67. I Ungdata-undersøkelsen i mars var gjennomsnittet 7,4 på samme skala. I tiden med koronastengte skoler ga færre ungdom livet sitt topp score, men heller 7 og 8 poeng, sammenlignet med undersøkelsen før lockdown». Vi var litt overrasket over at såpass mange så positive sider ved koronatiden. En forklaring på det kan være at de har opplevd bedre tid, sovet mer og følt mindre stress under koronaperioden.

Søvn og stress
Omtrent halvparten av elevene rapporterte at koronapandemien har ført til at de sover mer enn vanlig. På spørsmålet om de har vært stresset av skolearbeidet i hjemmeskoletiden svarte 35 % ja. Sammenlignet med Ungdata-undersøkelsen var det ti prosentpoeng færre som rapporterte om skolestress i perioden med hjemmeskole. To tredeler oppga at de brukte mindre eller omtrent like mye tid på skolearbeid som før koronapandemien. Mindre skolearbeid kan være en forklaring på mindre skolestress under lockdown.

Mediebruk
Mer tid hjemme og færre fritidstilbud førte til økt mediebruk. Sammenlignet med resultatene fra Ungdata i mars har det vært en betydelig økning i ungdoms tidsbruk på ulike skjermaktiviteter under koronapandemien. Nesten tre av fire elever brukte mer enn to timer per dag på serier og YouTube, noe som er en økning på 26 prosentpoeng. Sammenlignet med resultatene før lockdown har det vært en nedgang i andelen elever som svarer at de ofte krangler med foreldre om skjermbruk og grensesetting. Det tyder på at mange foreldre har sluppet mer opp når det kommer til inneaktiviteter og tid på skjerm. I likhet med skjermbruken har det også vært en økning i andelen som leser bøker i tiden etter at skolene stengte. Videre svarte nesten halvparten av elevene at de hadde brukt mye mer tid på sosiale medier og vært mer sosiale på nett med venner enn før koronatiden.

Dataspill
Nesten halvparten (43 %) svarte at de hadde brukt mer tid enn tidligere på å spille dataspill eller game. Det var relativt få (15 %) som oppga at de hadde brukt mindre tid på dette. På spørsmål om hvor mye tid de har brukt på å spille dataspill/TV-spill i perioden skolene var stengt har 31 % svart mer enn tre timer. 11 % oppga at foreldrene deres hadde vært bekymret for deres dataspilling, og 15 % oppga at foreldrene hadde satt grenser for hvor mye de fikk spille. Andelen som selv syntes de spilte for mye var 16 %. Hvis vi sammenligner dette med ungdataresultatene fra mars, ser vi samme fenomenet som ved skjermbruk: mindre krangling med foreldrene og grensesetting når det gjelder dataspill. At foreldrene selv sitter mye foran skjerm i denne perioden kan forklare at de er mer tolerante når det gjelder barnas skjermbruk og dataspillvaner.

Ensomhet
Til tross for økt sosial omgang på nett, svarte 33 % av jentene og 18 % av guttene at de hadde følt seg ensomme etter at skolene stengte. Dette tilsvarer en økning på 5 prosentpoeng for jenter og 2 prosentpoeng for gutter sammenlignet med ungdataundersøkelsen før lockdown. Samtidig svarte 84 % av elevene at de har noen de kan prate med hvis de føler seg triste. Økningen i antall ensomme er altså ikke stor, og de aller fleste opplever at de har noen å prate med.  

Hvordan fungerte hjemmeskole?
Over halvparten (56 %) svarte at de enten hadde brukt like mye tid som tidligere, eller litt mindre tid på skolearbeid. En av tre (33 %) svarte at de hadde brukt litt eller mye mer tid enn tidligere. De resterende 11 % svarte at de hadde brukt mye mindre tid enn før lockdown. En av tre (33 %) oppga at de hadde lært omtrent like mye som før skolene ble stengt. Det var imidlertid klart flere som oppga at de hadde lært mindre enn de pleier, sammenlignet med de som svarte at de hadde lært mer enn de bruker å gjøre (45 % mot 23 %).

Permittering, karantene og bekymringer
Omtrent en av fire (24 %) oppga at de selv eller noen de bor med hadde vært i karantene i minst 14 dager. En av fem (20 %) svarte at en eller begge foreldrene hadde blitt permittert på grunn av pandemien.

Kun 6 % oppga at de var veldig eller ganske bekymret for at de selv skulle smittes av koronaviruset, langt flere var imidlertid ganske eller veldig bekymret for å smitte andre (til sammen 27 %). Over halvparten (55 %) var ganske eller veldig bekymret for at venner eller noen i familien skulle bli syke av koronaviruset.

Vil koronapandemien endre samfunnet?
Litt over en tredjedel av elevene tror korona vil endre framtiden deres i ganske stor grad eller veldig stor grad. Nesten to av tre (65 %) tror korona i ganske stor eller veldig stor grad vil endre samfunnet vårt. Ungdom vi har snakket med fra videregående skole sier at koronapandemien har ført til at de tenker annerledes om fremtiden sin når det gjelder valg av studier og yrkesretning. Ungdommen stoler på helsemyndighetene, statsministeren og regjeringen. De stoler også på at folk følger smittevernreglene som har blitt innført.

Ikke entydig utvikling
Resultatene tyder på at ungdommer ser både positive og negative sider ved tiden da skolene var stengt. Mange oppgir at de har sovet litt mer, vært mindre stresset og har brukt mye tid på skjerm. Det er få som har vært redde for selv å bli syke, men langt flere har vært redde for å smitte andre eller at familie og venner skal bli syke. Vi finner ingen store endringer i deres egen vurdering av livskvaliteten, men omtrent halvparten svarer at de har lært mindre under lockdown. Det kan være forklaring på at hele 72 % oppga at de ble glade da de fikk vite at skolene skulle åpne igjen.

Brukerundersøkelse forebygging.no/tidlig innsats
(tar under 1 min)