Innlogging
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Lytt til tekst
Skriv ut side
Tips en venn
Lukk

Tips en venn om nettstedet

Din venns e-postadresse
Ditt navn
Din beskjed
(URL til nettstedet blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Send tips

Virksomme kartleggingsverktøy

26.10.2011 | Hilde Evensen Holm

Kommunene etterspør kartleggingsverktøy og kunnskapsbaserte metoder til bruk i arbeid med rusrelatert problematikk. Det er bakgrunn for at Helsedirektoratet ønsker å styrke spredning av og opplæring i ulike verktøy, og det satses spesielt på metodikken Motiverende Samtale(MI). 

 - Vi har hentet ideen og inspirasjon til en utstrakt bruk av metodikken Motiverende Samtale fra det svenske Riskbruksprosjektet. Vi vet at samtalemetoden har dokumentert effekt i forhold til endring av livsvaner. I Sverige er det brukt mye ressurser på å spre metodikken til fagfolk i eksempelvis rusomsorg, psykisk helsevern, legetjeneste, jordmødre og andre. Erfaringene er gode, samtalemetoden er nyttig for å utforske ambivalens og ressurser hos den enkelte klient i forhold til endring, og den er nyttig i et tidlig intervensjons-perspektiv. Det er bakgrunnen for at vi nå ønsker et større fokus på spredning og implementering av denne metoden også i Norge, sier ansvarlig for helsedirektoratets tidlig intervensjonssatsing, seniorrådgiver Solvor Bäcklund.

Alle de syv kompetansesentrene er involvert i dette og har sendt medarbeidere på opplæring. Arbeidet med å spre metoden til fagfolk i kommunene pågår nå ved sentrene. - Når det gjelder bruk av Motiverende Samtale(MI) og andre kart-leggingsverktøy og metoder, så opplever vi at kommunene etterspør disse. Vi er på vår side opptatt av å legge til rette for mer systematikk i tidlig intervensjonsarbeidet og vi mener det er nødvendig med en dreining i satsingen hvor vi har et klarere fokus på bruk av verktøy som kan identifisere personer i risiko. Kompetansesentrene har de siste årene fått ekstra midler til styrking av lokalt forebyggende arbeid og tidlig intervensjon. Sentrene har tidligere kunnet bruke disse midlene relativt fritt, men vi ønsker i større grad å styre satsingen, for å sikre en mest mulig lik implementering av tidlig intervensjonsveilederen. Det er bakgrunnen for at vi legger ned ganske betydelige ressurser i dette, sier seniorrådgiver Jon Nysted i Helsedirektoratets folkehelseavdeling.

Budsjettet for grunnfinansiering av hele kompetansesentervirksomheten er på ca 75 millioner kroner. Helsedirektoratet har fått tildelt et betydelig økt budsjett i forbindelse med Opptrappingsplanen i rusfeltet for å heve kompetansen i forhold til tidlig identifisering og tidlig intervensjon. Det meste av dette budsjettet er kanalisert til kompetansesentrene. De har i 2010 fått et ekstra tilskudd på ca 25 millioner kroner til styrking av arbeidet med tidlig intervensjon, noe som viser hvor stor denne satsingen er, sier Nysted.

Bäcklund trekker også fram et annet element i den nasjonale tidlig intervensjonssatsingen; kartleggingsverktøy til bruk i arbeid med gravide og småbarnsfamilier. Sammen med blant andre Barne- ungdom og familie- direktoratet ( Bufdir) skal fem regionale team gi opplæring i, og sørge for spredning av, verktøy som TWEAK og EPDS. TWEAK er et kartleggingsverktøy som er tilpasset norske forhold og som brukes til å kartlegge gravide kvinners alkoholvaner. Mens EPDS er et kartleggingsverktøy som kan avdekke mulig depresjon hos den gravide eller småbarnsforeldre. Det vil også bli gitt opplæring i å kunne avdekke vold i nære relasjoner. SIRUS følge-evaluerer opplærings-programmet i 5 pilotkommuner.

Artikkelen er først trykket i Rusfag nr 2/2010.