Innlogging
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Lytt til tekst
Skriv ut side
Tips en venn
Lukk

Tips en venn om nettstedet

Din venns e-postadresse
Ditt navn
Din beskjed
(URL til nettstedet blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Send tips

Barn og unge i midten. Tverrfaglig og tverretatlig arbeid i barn og unges oppvekst

11.02.2019 | Omtalt av Linda Johnsen

Boken «Barn og unge i midten. Tverrfaglig og tverretatlig arbeid i barn og unges oppvekst» er redigert av Bård Johannessen og Torhild Skotheim. Redaktørene har sitt arbeidssted ved Høgskolen i Oslo og Akershus, der de underviser og driver forsknings- og utviklingsarbeid ved grunnskolelærerutdanningen. Boken er en vitenskapelig, tverrfaglig antologi og tekstene bygger på omfattende forsknings- og erfaringskunnskap. 20 forfattere utforsker grunnleggende aspekter ved det å få til godt samarbeid i skolen rundt barn og unge som opplever utfordringer.
 
Bokens overordnede spørsmål er hvordan løse de mange lærer- og elevutfordringene i skolehverdagen, og samtidig imøtekomme rammer og lovverk som regulerer arbeidet. Forfatterne samler seg om at disse oppgavene best løses i et samordnet fellesskap mellom ulike profesjoner, der foreldre er inkludert og medvirkende parter.

Skolen som arena står sentralt, men samtidig formidles mye kunnskap om skolens hjelpeapparat. Barnehagen inkluderes også, og vurderes av forfatterne som en viktig premissleverandør for skolens virksomhet.

Refleksjon og drøftinger er knyttet til det ofte omtalte «laget» rundt læreren, eleven og foresatte, når en felles innsats kreves av mange aktører. «Laget» består av alle potensielle hjelpere. Hvordan «laget» rundt læreren og eleven samarbeider, aktualiseres gjennom flere case som følges opp gjennom bokens kapitler. Forfatterne knytter teori, forskning og praksis sammen, slik at leseren kan få et realistisk innblikk i aktuelle problemstillinger.

Introduksjonskapitlene gir en kortfattet oversikt over rammer og utviklingstrekk i skolen og samfunnet for øvrig. Forfatterne poengterer at elever, lærere og foresatte står overfor mange og nye utfordringer i kunnskapssamfunnet. Endringstrekkene som belyses er særlig knyttet til individualisering og institusjonalisering. Fenomenene er å forstå som en bevegelse bort fra tradisjonelle familieorienterte tenkemåter, til mer individualiserte verdier og referanser. Samtidig, og som en del av dette, har sosialiseringsinstitusjoner som barnehager og skoler styrket sin betydning i oppveksten til barn og unge. Skolene kan være mobilitetsgeneratorer. Barn og unge gis da muligheter til utdanning og sosial mobilitet. Dessverre fungerer, ifølge forfatterne, også skolen som marginaliseringsgenerator for sårbare barn og unge.

På den ene siden har ungdomsforskningen frambrakt beskrivelser som «generasjon lydig», «generasjon veltilpasset» og «generasjon prestasjon». På den annen side viser det seg samtidig å være mange, og muligens et økende antall barn og unge, som ikke har det bra.  Dette er ifølge forfatterne barn som ikke får den faglige og sosiale støtten de skal og bør få – når de trenger den. Forskningen har også vist temmelig tydelig at sårbare barn ofte kan koples mot familier med lav sosioøkonomisk status. Det kan se ut til at samfunnet utvikles mot en klarere todeling, de som lykkes og de som strever i kunnskapssamfunnet.

Det er de sårbare barna og ungdommene forfatterne primært retter oppmerksomheten mot. Dette viser seg særlig å være barn av foreldre med rusproblemer, psykiske helseproblemer, flyktningbarn og barn i kontakt med barnevernet. Barna tilhører ofte familier som ifølge forfatterne risikerer å være i en type kumulativ marginaliseringsprosess – sosial ekskludering går sammen med lave inntekter og dårlig helse. Skolene utfordres både på elevenes faglige og psykososiale område, og stilles overfor mange krav og retningslinjer nedfelt i formålsparagraf, lovverk, retningslinjer og faglige anbefalinger.

Tidlig innsats løftes fram som et satsningsområde for å forebygge og avhjelpe utfordringer for sårbare barn. Ifølge forfatterne innebærer tidlig innsats at det offentlige griper inn i en konkret utfordring når denne oppstår eller avdekkes, eller tidlig i et barns liv. Det er særlig i denne sammenheng tverrfaglig og tverretatlig innsats fremtrer som hensiktsmessig og nødvendig. Forfatterne påpeker at det sammensatte og ofte komplekse bildet, krever samhandling og involvering av ulike faggrupper i en samtidig og koordinert innsats. Bokens kapitler er bygget rundt de relevante tjenestene for slike innsatser: Skolehelsetjenesten med helsesøster i frontlinjen, PP-tjenesten, psykisk helsevern for barn og unge (BUP), barneverntjenesten, politiet og habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU). Leseren blir godt kjent med tjenestenes historikk, ansvars-/arbeidsområder, lovverk, retningslinjer og verktøy.

Case-beskrivelser bidrar til å gjøre fagstoffet handlingsrettet, relevant og aktuelt for både lærere, skoleledere og studenter. Målgruppen for boken kan likevel sies å være alle som arbeider med barn og unge, eller har interesse for kunnskap om skolens samarbeidsaktører. I drøftingene illustrerer forfatterne koplingene mellom tenkte utfordringer på den ene siden – refleksjon, kunnskapsgrunnlag for fortolkning og handling - og hva som ligger i kunnskapsbasert praksis på den annen side. Tverretatlig og tverrfaglig samarbeid er ikke et mål i seg selv, men et stadig tydeligere og nødvendig middel for å yte nødvendig, tidlig og god hjelp til barn og unge som strever. 

Beskrivelsene av de ulike tjenestene og hva «laget» rundt lærer og elev kan innebære i praksis, omkranses i tillegg av tekster som belyser sentrale tema som taushetsplikt, likeverdig og tilpasset opplæring, det flerkulturelle klasserommet og kommunikasjon. Tillit løftes frem som selve bærebjelken i samarbeid, og relasjonsperspektivet er grunnleggende. Sentrale ideer fra kommunikasjons- og mentaliseringsteori, hvor evnen til refleksjon over eget og andres tanke- og følelsesinnhold, løftes som en kognitiv kapasitet relevant for tverrfaglig og tverretatlig samarbeid.

Bokens case-beskrivelser gir leseren et godt innblikk i det tverrfaglige samarbeidet på individnivå. Samtidig belyser forfatterne viktigheten av å rette både oppmerksomheten og innsatsen mot et tverrfaglig og tverretatlig samarbeid på systemnivå. Kommunenes overordnede strukturer, lovverk, ansvarsforhold, kompetanse og organisasjonskulturer kan både hemme og bidra til tverrfaglig og tverretatlig samarbeid. Ifølge forfatterne krever et godt tverrfaglig og tverretatlig samarbeid felles forståelse og oppfølging fra flere aktører samtidig. Aktørene må i fellesskap ha innsikt i hverandres kompetanse for å utnytte egen rolle og bidra konstruktivt i samspillet med de andre. Felles mål, kunnskap om hverandre, trygghet og respekt fremheves som suksesskriterier for et godt samarbeid.

Boken synliggjør potensiale og behov for å videreutvikle og styrke det tverrfaglige og tverretatlige samarbeidet i landets tjenester og kommuner. I denne sammenheng savner jeg en mer konkret bekrivelse av relevante modeller og metoder, hvordan man helt konkret kan arbeide systematisk med det omtalte «laget» rundt læreren og eleven. Det ville vært nyttig med beskrivelser av anerkjente modeller som tydeliggjør hva man som ansatt i ulike deler av tjenesteapparatet faktisk kan/skal gjøre når man er bekymret for barn/unge. Dette handler om å konkretisere veien fra egen bekymring, til å dele denne med leder og foreldrene på en hensiktsmessig måte, og belyse relevante handlingsalternativer. Man kunne tenke seg prosessbeskrivelser av; arbeidet med å gjennomføre tiltak i egen tjeneste, enkelt og rutinemessig samarbeid mellom brukeren og tjenester samt det ofte mer komplekse samarbeidet mellom flere tjenester og brukere der det arbeides parallelt, integrert og samtidig.

Boken er omfangs- og innholdsrik, men ukomplisert og oversiktlig å lese. Den tar for seg et omfattende, sammensatt og krevende tema på en tilgengelig og hensiktsmessig måte. Sammenstillingen av historikk, utviklingstrender, kunnskapsgrunnlag og casebeskrivelser gir leseren mye fagstoff og et godt refleksjonsgrunnlag. En av forfatternes konklusjoner, er at å jobbe godt med tverrfaglig og tverretatlig samarbeid krever en profesjonsidentitet som er tverrfaglig og tverretatlig. Denne boken kan være et godt bidrag i utviklingen av en slik profesjonsidentitet.

Boken er utgitt av Gyldendal Akademisk (2018)