Innlogging
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Lytt til tekst
Skriv ut side
Tips en venn
Lukk

Tips en venn om nettstedet

Din venns e-postadresse
Ditt navn
Din beskjed
(URL til nettstedet blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Send tips

Barns overgang fra barnehage til skole og skolefritidsordning

14.11.2019 | Omtalt av Rikke Raknes

Alle overganger i barns liv er viktige, det er etter hvert allmenn kunnskap for oss som jobber med eller er opptatt av barn og unge. I august 2018 kom det til og med en ny lov som sier at barnehageeier og skoleeier skal samarbeide om barns overgang fra barnehage til skole og SFO. Det er skolen som har ansvaret for at så skjer. Gode sammenhenger og overganger mellom barnehage og skole dreier seg om et helhetlig opplæringsløp med fokus på barnets behov og hvordan dette kan støttes, ivaretas og utvikles på et tidlig tidspunkt. Det dreier seg også om trygghet i overgangsprosessene, og tilpasset opplæring for det enkelte barn fra dag én.

I denne boka blir vi presentert for et doktorgradsarbeid om nettopp overgangen fra barnehage til skole og SFO. Forfatter er Hilde Dehnæs Hogsnes. Hun er førsteamanuensis i pedagogikk ved Universitetet i Sørøst-Norge, der hun blant annet underviser på barnehagelærerutdanningen. Hun leverte sitt doktorgradsarbeid i 2016, og dette er boka om avhandlingen.

Dehnæs Hogsnes er opptatt av barns medvirkning, og ser på overganger som en prosess der barna må være i fokus som aktive deltakere og premissleverandører. Barn har overgangskompetanse, og har allerede opplevd mange overganger før de starter i barnehage og skole. Barnas egne erfaringer er helt sentrale når vi skal jobbe med overganger, ifølge forfatteren. Hun bruker to begreper: overganger og sammenhenger. Disse er tilsynelatende motstridende ved at overganger kan tenkes å representere brudd, mens sammenheng viser til kontinuitet. Begge må henge sammen – målet er at alle barn skal oppleve nettopp sammenheng i overgangene.

Bokas målgruppe er studenter på barnehage- og lærerutdanningen, og ansatte i barnehage, SFO og skole. Dette er først og fremst en fagbok. Dehnæs Hogsnes setter overganger inn i en historisk og faglig kontekst, og introduserer oss for en rekke teorier og begreper.

Boka består av syv kapitler. Vi får både mandat og historie, lovverk og begrepsavklaringer, overordnede føringer, grenseoverskridende praksiser og eksempler på verktøy og metoder man kan ta i bruk i overgangsarbeidet. Videre er det en omfattende litteraturliste og et stikkordregister man kan slå opp i.

Første del av boka gir et historisk bilde av barnehage, skole og skolefritidsordning. Barnesyn, kvinnesyn og pedagogikksyn er bare noen av innfallsvinklene. Deretter redegjøres det for internasjonale og nasjonale trender innen feltet, fra FN via OECD til våre egne utredninger og planer. Dette gir et godt grunnlag for den andre delen av boka, hvor vi får de teoretiske perspektivene på overganger.

I arbeidet med avhandlingen, gjorde Dehnæs Hogsnes et omfattende feltarbeid i barnehage, SFO og skole. I en periode på 6 måneder var hun ute og snakket og observerte. En av metodene hun brukte var kamera, og ungene fikk selv ta bilder av det de mente var viktige ting i forbindelse med overgangene de stod midt oppi. Gjennom hele boka kommer hun med små vignetter og små historier, som brukes som anslag for de ulike temaene hun presenterer. Noen av bildene ungene har tatt er også med. Begge deler gir fine beskrivelser, og danner en god plattform for drøftingene som følger.  

I sine drøftinger problematiserer Dehnæs Hogsnes overgangen fra barnehage til skole, hvor det ofte blir barnehagen som må bli «skolsk» for at det skal være en god overgang. Sånn behøver det ikke å være. Hun skriver om lek som har en verdi i seg selv. Om viktigheten av å bruke samme type virkemidler som for eksempel bildebøker på tvers av barnehage, skole og SFO for å skape kontinuitet og sammenheng. Om å bruke prosjektarbeid som metode på tvers, for å nevne noe. Hun skriver også at det eksisterer en misforståelse om at det er ungene som må gjøres klare for skolen. Det er like mye skolen som må gjøre seg klar for å ta imot barna.

Vi blir introdusert for mange begreper og mye teori underveis i boka. Helt sentralt er John Deweys teori om kontinuitet i erfaring, begrepene grenseoverganger og grenseobjekter, samt hans erfaringsbegrep. Sentralt er også Urie Bronfenbrenners utviklingsøkologiske teori, og hans makro-, ekso-, mikro- og mesonivå og de diskurser som knyttes til disse. Dette gir en god forståelsesplattform og setter drøftingene i rett kontekst. Når begreper og teori kobles med eksempler fra praksis, blir de mer forståelige.

Dehnæs Hogsnes utfordrer og oppfordrer oss til å reflektere kritisk over barnesyn, tradisjoner og praksis. Hvorfor gjør vi som vi gjør? Hvilke andre måter kan det gjøres på? Har vi spurt hovedpersonene selv? Hun skriver videre at det trengs møteplasser på tvers av institusjoner, med rom for felles refleksjon om og med barn. Ja takk!

Det finnes ingen oppskrift på hva som er en god overgang. Det vil variere fra barn til barn og fra overgang til overgang. Det viktigste er at vi som jobber med barn i disse fasene, erkjenner hvor viktige de er og møter hvert enkelt barn med nysgjerrighet, anerkjennelse og interesse slik forfatteren oppfordrer til. De aller fleste barn gleder seg til å begynne på skolen og i SFO, men barn er ulike og har ulike forventninger. Vi må i dialog med alle barn for å skape den gode overgangen for den enkelte. Det er bare å sette i gang!  

 

Boka er utgitt på Fagbokforlaget (2019).

Brukerundersøkelse forebygging.no/tidlig innsats
(tar under 1 min)