Innlogging
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Lytt til tekst
Skriv ut side
Tips en venn
Lukk

Tips en venn om nettstedet

Din venns e-postadresse
Ditt navn
Din beskjed
(URL til nettstedet blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Send tips

Forebygging av kriminalitet

22.09.2015 | Omtalt av Vegard Schancke

«Forebygging av kriminalitet» er skrevet av Tore Bjørgo. Bjørgo er professor i politivitenskap ved Politihøgskolen i Oslo og seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt. Bjørgo har i mer enn 25 år forsket på kriminalitetsforebygging, terrorisme og annen voldelig ekstremisme, gjengkriminalitet og organisert kriminalitet. Boken føyer seg altså inn i en stor vitenskapelig produksjon av Bjørgo knyttet til disse temaene

Mål og hovedtema for boken er å utvikle, presentere og drøfte en generell og helhetlig modell for forebygging av kriminalitet. Bokens omdreiningspunkt er 9 kriminalitetsforebyggende mekanismer, som Bjørgo kaller det. Mekanismene organiseres under 3 hovedoverskrifter:

Mekanismer som skal forebygge at en kriminell handling skjer:

  • Bygge og vedlikeholde normative barrierer mot å begå kriminelle handlinger;
  • Redusere rekruttering til kriminelle miljøer og aktiviteter gjennom å fjerne eller redusere samfunnsmessige og individuelle årsaker og prosesser som fører til kriminalitet;
  • Avskrekking, dvs å få potensielle gjerningspersoner til å avstå fra kriminelle handlinger gjennom trussel om straff eller andre negative konsekvenser;
  • Avverging av kriminelle handlinger ved å stanse dem før de gjennomføres;
  • Beskytte sårbare mål;

Mekanismer når en kriminell handling har skjedd:

  • Inkapasitering (eller uskadeliggjøring) ved å frata gjerningspersoner evnen (kapasiteten) til å gjennomføre nye kriminelle handlinger;
  • Redusere skadevirkninger av kriminelle handlinger;

Mekanismer for å hindre at en kriminell handling skjer igjen:

  • Redusere gevinster av kriminelle handlinger;
  • Rehabilitering, dvs å hjelpe personer som har vært involvert i eller straffet for kriminalitet til å slutte, og komme tilbake til et liv uten involvering i kriminalitet.

Modellen framstår som en integrasjon av de tradisjonelle, kriminalitetsforebyggende strategiene: Den sosiale og personrettede strategien, den situasjonelle og den strafferettslige kriminalitetsforebyggende strategien. Bjørgo gir en beskrivelse og mange eksempler på hva de ulike mekanismene faktisk innebærer. De skisserte forebyggingsmekanismene gjelder ifølge Bjørgo på tvers av ulike kriminalitetsformer. Virkemidlene, de involverte aktørene og målgruppene vil imidlertid variere etter hvilke kriminalitetsforebyggende områder som er i fokus. 

Boken beskriver, dokumenterer og eksemplifiserer et aktuelt og relevant arbeid på følgende kriminalitetsområder: Innbrudd i bolig, voldelige ungdomsgjenger, organisert kriminalitet i 1% MC-klubber, bilkjøring under ruspåvirkning og terrorisme. 

Til hvert område mener Bjørgo det er nyttig og nødvendig å belyse og drøfte følgende spørsmål:

  • Hvordan virker de enkelte forebyggende mekanismene for å redusere konkrete kriminalitetsproblemer?
  • Hvilke virkemidler eller metoder kan brukes for å aktivere disse mekanismene?
  • Hvem er hovedaktørene som disponerer og iverksetter de ulike virkemidlene som inngår i de enkelte delstrategiene?
  • Hvem er målgruppene for delstrategien og de ulike virkemidlene?
  • Hva er styrkene og de positive bivirkningene ved de ulike virkemidlene?
  • Hva er begrensningene, kostnadene og de negative bivirkningene ved de ulike virkemidlene?

Bjørgos modell fungerer som et hensiktsmessig og logisk rammeverk for alle med interesse for kriminalitetsforebyggende arbeid. Modellen er godt empirisk og teoretisk forankret. Begrepet mekanisme kan i utgangspunktet framstå noe instrumentelt. Bjørgos kopling til kontekst, gjør imidlertid modellen dynamisk og anvendbar for praksisfeltet. En klar styrke ved boken, er at dens solide faglige referanser knyttes til konkrete og forståelige eksempler og virkemidler. Boken bør ikke bare ligge i forebyggerens verktøykasse, men er langt på vei denne verktøykassen.   

Utgitt av Univeritetsforlaget