Innlogging
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Lytt til tekst
Skriv ut side
Tips en venn
Lukk

Tips en venn om nettstedet

Din venns e-postadresse
Ditt navn
Din beskjed
(URL til nettstedet blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Send tips

Foreldresamarbeid i barnehagen, til barnets beste

20.03.2017 | Omtalt av Vegard A. Schancke

Boken «Foreldresamarbeid i barnehagen, til barnets beste» er skrevet av Ingeborg Tveter Thoresen. Thoresen har vært førstelektor ved Høgskolen i Vestfold, rektor ved samme institusjon og en aktiv, anerkjent foredragsholder for barnehageansatte gjennom en årrekke.

«Den klokkeklare konklusjonen er at jo tidligere man begynner med målstyrt læring, jo dårligere går det med barna videre i skole- og utdanningssystemet…..det skremmende resultatet er at fremtidig kompetanse innen språkforståelse, matematikk og naturfag forverres – ikke forbedres…I stedet blir barna mindre motivert til å lære, de får mer prestasjonsangst og blir mer urolige…styrt lek og fokus på tidlig læring er ment å gjøre barn mer forberedt på skolehverdagen. Men en sammenfatning av 400 internasjonale studier viser at det virker mot sin hensikt».

Barnehagen har utviklet seg til å bli en grunnpilar i den moderne samfunnsformasjonen – en bro mellom hjem og samfunnsliv hevdes det, en viktig institusjon som del av velferdsstatens omsorgsregime og produksjonshjul. Thoresen samler kunnskapstråder om barnehagen som institusjon med foreldresamarbeidet som brennpunkt. Dette ser ut til å være et lite utforsket område og tematiseres for lite systematisk i utdanningene og i det praktiske arbeidet i barnehagene, ifølge Thoresen. Boken skrives inn som et omfattende og stødig «refleksjonsnotat» om temaet. Formålet er nettopp å danne grunnlag for styrket refleksjon og kunnskapsutvikling med «barnets beste» som overordnet mål.

Med referanse til overnevnte forskning, kan en stille følgende spørsmål om den pågående utviklingen innen barnehagefeltet: Hva mister vi på veien fra den sosialpedagogiske nordiske barnehagetradisjonen over i nytte-/lærings- og framtidsperspektivet som preger dagens samfunnsoppdrag for barnehagene? Praksis i barnehagene er i betydelig endring, kanskje i feil retning?

OECD har rost den nordiske sosialpedagogiske tradisjonen for sitt helhetlige fokus på barnet – på omsorg, lek og «her- og nå» perspektiv. Dette bryter med myndighetenes sterkere vektlegging av læring, læringsmål, kartlegging av ferdigheter, språkkompetanse og en generell opptatthet av målt læringsutbytte. Det er ikke tilfeldig at barnehagesektoren ble sluset over fra Barne- og familiedepartementet til Kunnskapsdepartementet i 2006. Kanskje er skoletrøtte, prestasjonssjuke, paracet-spisende jenter og gutter med angst og depresjon mot slutten av ungdomsskolen «kvitteringen»? Thoresen stiller ikke spørsmålet slik, men maner til refleksjon over hva vi holder på med i NPM (New Public Management) -åndens tidsalder, med mange mulige langsiktige negative konsekvenser for barna. Det kan se ut som økt fokus på barnas «læringsliv», er uttrykk for et stadig sterkere ønske om nytte for framtidig «næringsliv». Når vi ser av forskningen at dette er tydelige risikofaktorer – både for læring og atferd – bør det kanskje blinke rødt?

Thoresen leverer et solid bidrag til å forstå dagens barnehager generelt og foreldresamarbeidet spesielt. Hun gir en god oversikt over den historiske utviklingen, det juridiske og samfunnsmessige grunnlaget for barnehagene – inkludert barnehagenes rolle og funksjon i det moderne samfunnet. Gjennom 9 kapitler anretter forfatteren gode spørsmål og kunnskapstilfang egnet til etisk, faglig og medmenneskelig refleksjon over barnehagenes rolle og indre liv.

 

Utgitt av Cappelen Damm