Innlogging
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Lytt til tekst
Skriv ut side
Tips en venn
Lukk

Tips en venn om nettstedet

Din venns e-postadresse
Ditt navn
Din beskjed
(URL til nettstedet blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Send tips

Hjem og skole. Hvordan etablere et samarbeid til elevenes beste?

21.10.2016 | Omtalt av Rikke Raknes

Boka er skrevet av Thomas Nordahl, professor i pedagogikk og leder av Senter for praksisrettet utdanningsforskning ved Høgskolen i Hedmark.  

Forskningen viser at lærere mangler kompetanse på hvordan samarbeidet mellom hjem og skole bør foregå. I denne boka gis lærere, skoleledere og foreldre hjelp til hvordan styrke samarbeidet best mulig. Vi får en oversikt over forskning på området, prinsipper for og kjennetegn ved godt samarbeid, praktiske tips og konkrete eksempler. Det begrunnes hvorfor dette er viktig, og det vises til nyere nasjonal og internasjonal forskning.

Dette er andre utgave, og boka ble revidert med den begrunnelse at samfunnet generelt, skolen spesielt og dermed også forskningsfeltet har endret og utviklet seg stort siden den først kom ut i 2007. Andre utgave er også oppdatert i henhold til nye lover, forskrifter og bestemmelser. 

De aller fleste barn og unge i Norge i dag tilbringer 18 år i barnehage, SFO og skole. Ingen barne- og ungdomsgenerasjon har tilbragt så mye tid i ulike pedagogiske institusjoner. Hvor viktige er foreldrene når det kommer til barnas læring? Når barna begynner på skolen, begynner på mange måter også foreldrene. Skolen griper inn i alle familier, og utgjør en stor del av hverdagslivets rammer og rutiner. Skolen tar nok mer plass i familielivet enn de fleste foreldre trodde i forkant, og foreldrenes oppfølging og fokus på skolen er av stor betydning for det enkelte barns læring og trivsel. 

Det er, og skal heldigvis fortsatt være, foreldrenes ansvar å oppdra barna sine. Likevel er det slik i dag, at med den skolehverdagen barn og unge har, så må skolen også drive med oppdragelse. Det er ikke mulig å møte barn jevnlig over lang tid uten å oppdra 

Med dette som bakteppe er det ikke vanskelig å forstå at et godt samarbeid mellom skole og hjem er viktig. Begge parter er avhengige av hverandre fordi de har en felles oppgave. Likeverd og gjensidighet bør være sentrale stikkord. Det er når vi drar i samme retning vi lykkes best, og det er godt dokumentert at læringsutbyttet blir bedre når hjem og skole samarbeider godt. Når vi lykkes i samarbeid blir de fleste oppgaver mye enklere. Dette i tillegg til at barn, hvis foreldre følger opp skolearbeidet, får bedre resultater. Alt tilsier at hjem-skole burde være et fokusområde! Det er det skolens oppgave å legge til rette for på en god måte.

Nordahl skisserer i boka ulike nivåer for samarbeid, ulike områder det kan være aktuelt å samarbeide på, typer av samarbeid og hvordan slikt samarbeid kan evalueres. Han snakker om foreldres aktive hjelp og passive støtte i form av interesse for og positive holdninger til skole. Sistnevnte trekkes frem som et svært viktig bidrag fra foreldrene. Videre beskriver han grunnleggende betingelser for samarbeidet, og kommer også med mange konkrete tips. Tips til foreldre om hvordan de kan drive med god støtte i hverdagen, og råd til skole om hvordan samarbeidet kan rigges på en god måte. Proaktivt samarbeid, empowerment, ressursorientering, anerkjennelse og respekt er nøkkelord i så måte.

Dette er en interessant og innholdsrik bok om et spennende og aktuelt felt. Den er praktisk og konkret, samtidig som alt settes i sammenheng og blir begrunnet med aktuell teori og nyeste forskning på området.

Det er mange veier til Rom. Og det er mange måter å være forelder på. Dette må skolen ta høyde for i større grad enn i dag. Jeg håper mange skolefolk leser denne boka og lar seg utfordre! Det er nok mange foreldre der ute som gjerne vil bidra mer, utfordres mer og ha mer dialog med skolen.

Jeg syns det er spennende at Nordahl utfordrer begrepsbruken vi har om foreldre. Bort med såkalte ressurssterke og ressurssvake! Inn med en positiv tenkning om at alle foreldre vil det beste for barna sine.

Mye tyder på at det på dette området er stor avstand mellom teori og praksis, mellom idealer og realiteter. Jeg blir sittende igjen med en følelse av at her må begge sider skjerpe seg! Foreldre må kreve mer av skolen, kreve å bli koblet mer på og bli tatt på alvor. Og skolen må la foreldrene få plass, gå fra monolog til dialog, tørre å la andre komme inn på skolens enemerker. Da kan dette bli veldig bra! 

 

 

Boka er utgitt av Universitetsforlaget