Innlogging
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Lytt til tekst
Skriv ut side
Tips en venn
Lukk

Tips en venn om nettstedet

Din venns e-postadresse
Ditt navn
Din beskjed
(URL til nettstedet blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Send tips

Kombinerte behandlingstiltak for personer med samtidig rus- og psykisk lidelse

12.10.2016 | Omtalt av Vegard A. Schancke

Boken «Kombinerte behandlingstiltak for personer med samtidig rus- og psykisk lidelse» - med undertittel: «Kunnskapsbaserte behandlingstiltak innen rus- og avhengighetsmedisin», er skrevet av Rolf W. Gråwe (red.), Aase Grebstad og Robert Sjøholt. 

Mitt første møte med det såkalte «rusfeltet» for om lag 20 år siden, skjedde i enden av en liten veistump – med to skilt som pekte i hver retning: Til venstre «rusklinikk», til høyre «psykiatrisk senter». Dette tydelige skillet vakte både nysgjerrighet og undring. Det er ikke lenge siden rusmiddelproblemer og psykiske lidelser ble fortolket, forstått og behandlet i adskilte systemer og tiltak. 

Som professor Helge Waal skriver i bokens forord, taler mye for at psykiske lidelser og avhengighetsproblemer knyttet til rusmidler bør organiseres som en integrert behandling, dvs. at pasientene får samtidig behandling for sine lidelser og problemer. Denne tenkningen er etter hvert integrert og tydeliggjort i diverse faglige retningslinjer, f.eks. Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse, 2012; Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet, 2016. 

Både Waal og bokens forfattere mener mye er blitt bedre for pasientene som lider av såkalt «samsykelighet» (rus- og psykiske lidelser, såkalte ROP-lidelser), men at håndfaste anbefalinger og metodebeskrivelser i stor grad mangler. Internasjonalt finnes programmer og manualer som svarer på disse utfordringene. Dette har vært mangelvare i Norge – inntil nå: Bokens mål er å fylle dette tomrommet og beskrive «god og evidensbasert praksis for behandling av personer med rus- og psykiske lidelser innen tverrfaglig spesialisert behandling».

Boken er organisert i 9 moduler:
1. Kartlegging og diagnostisering;
2. Motiverende tiltak;
3. Kognitiv atferdsterapi mot rusmiddelbruk og psykiske lidelser;
4. Behandling av rus- og psykiske lidelser med legemidler;
5. Fysisk aktivitet;
6. Familie- og pårørendetiltak;
7. Integrerte psykososiale behandlingstiltak for personer med rusmiddellidelser og samtidig angst og depresjon;
8. Andre sentrale tiltak i pasientforløpet;
9. Bruk av tvangstiltak og behandling i rusakutt. 

Forfatterne inntar en såkalt helhetlig tilnærming til mennesket og lidelsene, dvs at forståelsen av risiko- og beskyttelsesfaktorer, utvikling av sykelighet og behandling/rehabilitering vurderes i et bio-psyko-sosialt perspektiv. Skulle en savne noe her, er det kanskje «makro-brillene» og et kultursosiologisk og antropologisk perspektiv på sykdomsforståelse, sykdomsutvikling og rehabilitering. 

Gråwe og medarbeiderne gir elegante oversikter over kunnskapsstatus på de ulike områdene/modulene – herunder kunnskapsgrunnlaget for ulike tiltak og tilnærminger. Jevnt og trutt blir også leseren gjort oppmerksom på områder med store kunnskapshull – og det er mange steder. Et forebyggende perspektiv kommer kanskje klarest til uttrykk i delene som omhandler effektive tiltak mot tilbakefall og involvering av familie og nettverk i rehabiliteringen.  

Boken er gjennomgående praktisk rettet, bygget sammen av korte oppsummeringer av relevant kunnskapsgrunnlag for avgrensede områder, konkrete eksempler og erfaringer, sjekklister, handlingsforslag, brukerstemmer, referanser til aktuelt lovverk og retningslinjer, kliniske erfaringer. Ikke minst formidler forfatterne en uttalt respekt for de som sliter, og en tro på at positiv endring kan skje i fastlåste og vanskelige liv.  

 

Utgitt av Fagbokforlaget