Innlogging
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Lytt til tekst
Skriv ut side
Tips en venn
Lukk

Tips en venn om nettstedet

Din venns e-postadresse
Ditt navn
Din beskjed
(URL til nettstedet blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Send tips

Bokomtale: Kritiske perspektiver i helsefagene – Utdanning, yrkespraksis og forskning

01.09.2017 | Omtalt av Vegard A. Schancke

Antologien «Kritiske perspektiver i helsefagene – Utdanning, yrkespraksis og forskning» er redigert av Marte Feiring, Ingrid Knutsen, Truls Juritzen og Kristian Larsen. Kapittelforfatterne tilhører et nettverk av forskere omtalt som «Kritiske helsestudier» - hjemmehørende ved Høgskolen i Oslo og Akershus, NTNU og Aalborg Universitet. Samtlige av bokens 12 kapitler har forfattere fra dette nettverket.

Fagkritikk oppfattes av mange som surmaget og negativ virksomhet. Kritikk er imidlertid et grunnleggende viktig element for faglig vekst og utvikling, ifølge forfatterne. Med kritikk menes i kortversjon en type innstilling - en ettertenksomhet som er innovativ og stimulerer til ikke å bare vandre langs opptråkkede stier.  Det er nødvendig å både tillate seg og oppfordre til å tenke på tvers av vedtatte sannheter og konvensjoner om helse, sykdom, forskning, utdanning og yrkespraksis. Gjennom et par medisinsk-historiske tilbakeblikk settes leseren i et årvåkent modus. Man bør, ifølge forfatterne, i større grad søke bort fra «boksene» og skråsikkerheten. Man bør både lære seg kunsten å tåle og faktisk dyrke tvilen. Helsefaglige kvalifikasjoner bør dreie om å handle hensiktsmessig under usikkerhet og tvil – heller enn å disiplinere til automatisert praksis gjennom manualer, standarder og retningslinjer.

Bokens kapitler er basert på forfatternes egen empiri, drøftet i lys av kritiske teoretiske perspektiver. Den teoretiske optikken har et bredt tilfang: Innen filosofi, pedagogikk og vitenskapsteori er tekstene inspirert av Dewey, Mead, Bakhtin, Bachelard, Canguilham og Kuhn. Innen sosiologi lener forfatterne seg særlig mot Foucalt, Bourdieu, Goffman, Giddens, Rose, Latour og Nowotny.

Bokens brennpunkt er helsefaglig hverdagspraksis. Temaområder for kritisk undersøkelse er: Evidensbasering, brukermedvirkning og folkehelsearbeid. Temaområdene belyses innen helsefaglig utdanning, yrkespraksis og forskning. Temaområdene kan, muligens noe paradoksalt, sies å være et resultat av nettopp systematisk fagkritisk arbeid: Evidensbasering kan langt på vei vurderes som et resultat av at helsefaglige praksiser i for liten grad var basert på oppdatert vitenskapelig kunnskap. Brukermedvirkning framstår som et resultat av en slitesterk paternalisme innen medisinen, mens folkehelsearbeid kan forstås som en motreaksjon på et reaktivt helsevesen med liten evne og vilje til forebygging og helsefremming.

Forfatterne stiller selv spørsmål ved hvorfor det er nødvendig med kritikk av områder som er vokst fram basert på kritisk tenkning og forskning. Det korte svaret er at kritisk tenkning, forskning og innstilling til praksis er både nødvendig og grunnleggende for utøvelse av godt faglig skjønn. Forfatterne viser for eksempel hvordan evidensbaseringen kan bidra til å gjøre sykepleiere til manualiserte marionetter og NAV-ansatte til nyttige redskaper for statlig makt og styring. Undersøkelsene av behandlingsprogrammer for diabetes og sykelig overvekt bør sende ansvarlige helsearbeidere, helsebyråkrater, politikere og pasienter runder i tenkeboksen.

Målgruppen for boken er forskere og undervisere i helsefaglige temaer, samt studenter ved PhD- og masterutdanninger.

Forfatterne gir stemme til en spørrende, søkende og undrende holdning innen utdanning, forskning og hverdagspraksis. Vi trenger å gjen-kikke, reflektere, resonnere og re-undersøke på alle samfunnets områder og nivåer. Fagkritisk tenkning bør være en bærende kraft i helsefaglig utvikling, utdanning, kunnskapsproduksjon og praksis – ifølge forfatterne. En innsiktsfull, spennende, nyttig og viktig bok!

Boka er utgitt av Cappelen Damm Akademisk, og kan lastes ned gratis HER