Hold Ctrl-tasten nede (Cmd på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Lytt til tekst
Skriv ut side
Facebook
Lukk

Tips en venn om nettstedet

Din venns e-postadresse
Ditt navn
Din beskjed
(URL til nettstedet blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Send tips

Livsmestring i klassen. Håndbok for læreren

28.10.2020 | Omtalt av Solfrid Raknes

Folkehelse og livsmestring er fra skoleåret 2020/21 et tverrfaglig tema i den norske skolen. Robert Mjelde Flatås er rektor i Vaksdal kommune, har lang erfaring som barneskolelærer, lærerutdannet og har mastergrad i pedagogikk. Flatås har sammen med elever vunnet en rekke priser i forskningskonkurranser som Årets Nysgjerrigper og FIRST LEGO League. Boka han har skrevet er tidsaktuell, og vitner om at forfatteren er en entusiastisk systematiker som raust vil dele tips for at flere barn skal få det bedre på skolen og i livet.

Jeg er en psykologspesialist som har spesialisert meg på kognitive tiltak for barn og unge, og har jobbet med utvikling av psykososiale tiltak for bruk i skolen siden 2007. Som psykolog vil skolen kanskje alltid være litt «bortebane», men boka er midt i mitt interessefelt. Boka er et oppkomme av praktiske øvelser som kan fremme emosjonell og sosial kompetanse hos barn i klasserommene. Mens jeg leser, får jeg lyst til å bli elev hos Robert. Jeg tviler ikke et øyeblikk på at han har omsorg, overskudd og et dypt følt engasjement for elever – og han har humør og struktur. Jeg tror lærere og rektorer i barneskoler rundt om i det ganske land vil like å lese den!

Boka består av følgende kapitler:

  1. Hva er livsmestring?
  2. Vennskap og relasjoner
  3. Mine og andres følelser
  4. Tankesett, identitet og selvfølelse
  5. Klasseromtips

Boka har også et leseverdig forord, og avslutningsvis gis litteraturtips. Helt til sist, og praktisk slik erfarne lærere typisk er, byr den på et rikt sett kopioriginaler til øvelsene, på bokmål og nynorsk. Grafisk er boka funksjonell. Kapitlene er fargekodet, fontene er store og lettleste og illustrasjonene er lette og glade, uten at jeg vil beskrive dem som kunst.

I det første kapittelet setter Flatås livsmestring inn i et større perspektiv. Han tar oss med på tenketur fra Ole Brumms visdomsord om hva det er å være modig, til Helsedirektoratets «Psykisk helse og livsmestring i skolen», Opplæringsloven, det nye læreplanverket, sosial og emosjonell læring som forskningsfelt, ferdigheter barn trenger i møte med utfordringer i det 21. århundret, lærer-elev relasjoner, Pippi Langstrømpe, Ludviksenutvalget, Csikszentmihályi sitt flyt-begrep og digital dømmekraft. Vi får tips til konkrete refleksjonsoppgaver for profesjonsfellesskapet, eksempelvis: Hvilke fordeler ser vi med læreplanens vektlegging av livsmestring som tverrfaglig tema?  

I kapittel to begynner det jeg liker best ved boka: Praktiske øvelser og tips til hvordan gjennomføre disse i hele klasser på barnetrinnet. Flatås beskriver øvelser som er lette å gjennomføre, mange er gøyale, og de er relevante for utvikling av vennerelasjoner. Beskrivelsene får meg til å smile fordi de er så proppfulle av praktiske råd som jeg tipper han har lært gjennom både prøving og feiling. Eksempelvis, under beskrivelsen av øvelsen Vennskapsringen: «Dere trenger ikke noe utstyr, men det er lurt å rydde bort pultene og sette stolene i en sirkel i klasserommet. Alle i klasseringen må kunne se hverandre, og læreren sitter også i ringen på lik linje med elevene.» De aller fleste øvelsene er beskrevet med 1) mål, 2) utstyr og forberedelser, 3) framgangsmåte og 4) variasjoner. Psykologen i meg er fornøyd og tenker dette er bra, det er smart, det er gjennomførbart og øvelsene er venne-utviklende! Noen få ganger stusser jeg på eksempler som gis og ikke gis. For eksempel i leken Framsnakkingsringen, der målet er å kunne gi og ta imot komplimenter: «You are looking good! Nice shoes!» høres ikke bare engelsk ut, men legger vekt på utseende. Det får meg til å savne refleksjon rundt at det kan være fint å komme med eksempler på komplimenter som løfter frem (indre) kvaliteter man setter pris på som klassekamerat eller venn. «Du er gøy å snakke med! Du er snill! Du er spennende å samarbeide/leke med!» er noen eksempler. Men i den store sammenhengen er det jeg savner småtteri. Kloke barn i klassen vil trolig komme på og gi indre kvaliteter uansett, bare de får anledning ved at Framsnakkingsringen gjennomføres!

I kapittel tre skal det handle om følelser. Det gis en rekke fine øvelser som kan fremme elevens bevissthet av hva man selv og andre føler. Øvelsen I andres sko er for eksempel en nydelig måte å hjelpe barn til å utvikle aksept for følelser, språk for følelser og er grunnleggende empatiutviklende. Og tenk å vokse opp med å hoppe FølelsesparadisFølelses-plakatene som finnes på kopiark er smarte å ha i klasserommet for daglig påminnelse om ord på følelser. Øvelser der elevene kan hjelpe hverandre til å reflektere rundt hvordan følelser påvirkes av hva en gjør, foreslås også. Det er også en rekke fine øvelser for å øve på hvordan elevene kan uttrykke følelser. Flatås beskriver også pusteøvelser for å redusere stress, og yoga for avslapning. Jeg lurer på om det kan være like viktig å gi barn støtte til å undres over hvordan følelser vanligvis er til hjelp, men noen ganger kan bli til bry, som å gå rett på stresshåndteringsøvelser? På den andre siden, det kan argumenteres for at man kan ha glede av å ha lært både pluss, minus, ganging og deling selv om man ikke har snakket så mye om de ulike regneartenes bruksområder i forkant.

I kapittel fire handler det om tankesett, identitet og selvfølelse. «Låste og lærende» tankesett beskrives, oppgaver gis som kan hjelpe barna å utvikle gode tankesett, og hvorfor det kan være bra å trene på hvordan man tenker. Oppgaver for å hjelpe barn til å skjønne at læring er en prosess som tar tid, og at hvilken takhøyde man har for å feile underveis kan påvirke læringsprosessen. Jeg lærer om «det lille men sterke ordet «Ennå», og får lyst på denne alternative supergutt-plakaten! Flatås reflekterer også rundt hvordan trening på kritisk tenkning og livsmestring kan henge sammen, og hvordan man gjennom bruk av åpne spørsmål og spørreordene «hvordan, hvis og hvorfor» kan fremme dybdelæring.

Kapittel fem gir klasseromstips. Også i dette kapittelet bys det på fine øvelser som kan hjelpe det enkelte barnet til å sette mer pris på seg selv. Med kopiarkene blir øvelsene raske å forberede.

Jeg lurer på hva som kunne ha gjort boka bedre, og merker at det er i møtepunkter mellom psykologi og pedagogikk jeg undres. Jeg tar meg i å stusse over at Flatås elegant hopper bukk over å definere og reflektere rundt hva følelser og tanker er, og hvordan de påvirker hverandre. Pussig, tenker psykologen i meg, kapittelet om følelser starter med «Tenk positive tanker, si positive ord, gjør positive handlinger, og det positive gror». Hvorfor velges ikke et om følelser når det er det som er fokus? Etter å ha lest hele boka lurer jeg på Flatås sin forståelse av hvordan følelser og tanker henger sammen. Boka mangler basisoppgaver som kan hjelpe elever til å eksplisitt vite hva en følelse og en tanke er. Likedan mangler boka oppgaver for å fremme forståelse av sammenhenger mellom følelser og tanker. Samtidig krever noen oppgaver, eksempelvis de om hvordan tankesett kan være mer eller mindre læringsfremmende, at eleven har skillet mellom følelser og tanker klart for seg. Da tenker pedagogen i meg: Det virker som det er pedagogisk enighet om at det bør øves på tall og trenes på tallforståelse før man setter barn til å terpe på multiplikasjonstabellen. Bør det ikke på samme måte øves på å kategorisere hva tanker og følelser er? Hvordan situasjoner, tanker, følelser og atferd henger sammen bør vel også snakkes om før man oppfordrer elever til å jobbe med å endre hele tankesett for å utvikle positiv identitet? Etter hvert som lærere har undervist mye om følelser, tanker og mestringsstrategier for å fremme elevers sosiale og emosjonelle kompetanse og evne til kritisk tenkning, tror jeg at systematikken i arbeidet litt etter litt vil bli bedre. Elever som vokser opp med Flatås sine øvelser vil lære mye som neste generasjons lærere kan omforme og utvikle til enda bedre håndbøker om livsmestring i klassen. Jeg gleder meg til at lærere flest blir like gode til å sortere i følelser og tanker som i å kategorisere dyr, planter og planeter.

 

Boka er utgitt av GAN Aschehoug (2020)

Brukerundersøkelse forebygging.no/tidlig innsats
(tar under 1 min)