Innlogging
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Lytt til tekst
Skriv ut side
Tips en venn
Lukk

Tips en venn om nettstedet

Din venns e-postadresse
Ditt navn
Din beskjed
(URL til nettstedet blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Send tips

Nye psykoaktive stoffer. En rusmiddelrevolusjon?

26.11.2015 | Omtalt av Vegard A.Schancke


«Nye psykoaktive stoffer. En rusmiddelrevolusjon?» er en antologi med Anne Line Bretteville-Jensen og Ola Røed Bilgrei som redaktører. Bretteville-Jensen er forskningsleder og Bilgrei er stipendiat ved Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS). De øvrige 9 forfatterne er tilknyttet følgende institusjoner: Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI), Senter for rus- og avhengighetsforskning, UiO (SERAF) og European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction (EMCDDA). I tillegg har Toll- og avgiftsetaten (TAD) og Kripos bidratt med tall og fakta. 

Bokens tema er nye psykoaktive stoffer (NPS). Definisjonen på slike stoffer er: Rusmidler som ikke er regulert gjennom internasjonale narkotikaavtaler, men som utgjør en trussel mot folkehelsen som er sammenliknbar med andre stoffer omfattet av disse avtalene. Internasjonalt kategoriseres disse stoffene i to hovedgrupper: 
1. Syntetiske cannabinoider;
2. Sentralstimulerende og hallusinerende stoffer, benzodiazepiner og opiater.

Bokens målgruppe er bred: Høgskolestudenter, ansatte innen rusfeltet, foreldre, politikere og andre med interesse for rusmiddelkultur, risiko og skade av rusmiddelbruk og avhengighet. Gjennom bokens 9 kapitler belyser forfatterne hva som kjennetegner produksjon og salg av NPS, hva de nye stoffene er, omfang i bruk, brukernes erfaring, Internetts rolle i informasjonsinnhenting og risikovurdering, akutte skader og behandling samt myndighetenes bestrebelser på å drive kontroll og holde oversikt. Gjennom 2 appendiks gis en mer inngående beskrivelse av utvalgte stoffers virkemåte og karakteristiske trekk.  

Ifølge forfatterne og EMCDDA er vi midt i en rivende utvikling når det gjelder framstilling, distribusjon og bruk av disse stoffene. EU`s overvåkningsorgan har mer enn 450 slike stoffer på sin liste. Kjemisk innovasjon, økt digitalisering og globalisering har satt fart på utviklingen. Omsetning via såkalte kryptomarkeder – der både kjøper, selger og betalingstransaksjonen er kryptert – representerer nye muligheter og utfordringer. Kunnskapen om skadepotensial og egenskaper ved stoffene er begrenset. Dette er i første rekke en konsekvens av at mange nye stoffer og sammensetninger dukker opp og ikke er underlagt forskning eller kontroll i særlig grad. 

Boken søker en flerfaglig tilnærming og lener seg mot toksikologi, økonomi, sosiologi, psykologi, jus, kjemi og helsefag. Framstillingen bygger på et omfattende materiale og kunnskapsgrunnlaget for boken er innhentet gjennom data fra spørreundersøkelser, beslag gjort av politi og tolletat, intervjuer med brukere, observasjon fra Internett, biologiske prøver fra bilførere, analyser av avløpsvann og gjennomgang av internasjonal forskningslitteratur. 

Stoffet PMMA alene har så langt tatt 33 liv i Norge, og kan i tillegg indirekte knyttes til flere selvmord og drap. Det skal da raskt legges til at mindre enn 1% av befolkningen oppgir å ha brukt NPS. I aldersgruppen 16-30 år er det mellom 1-2 prosent som oppgir erfaring med de aktuelle stoffene. Den høyeste forekomsten i bruk av disse stoffene, er funnet ved intervju av personer nattestid utenfor utesteder i Oslo. Mye tyder på at det er flest menn som bruker NPS, de er relativt unge, de kan bo hvor som helst i landet og har gjerne erfaring med andre illegale rusmidler. Det kan videre se ut til at det er ulike marginaliserte grupper som blir hengende med disse stoffene. NPS vekker betydelig nysgjerrighet hos mange unge, og er regelmessig i bruk i endel «party-miljøer». Beskrivelser som «ny rusmiddel-eksplosjon» stemmer imidlertid i liten grad. På den annen side bidrar utviklingen av NPS til å endre sider ved den tradisjonelle rusmiddelkulturen – også i Norge. Det er god tilgjengelighet til NPS. De nye psykoaktive stoffene er ofte vanskelige å avsløre med enkle urinprøver. Stoffene kan bestilles over nettet anonymt, de er billige og betales i den virtuelle valutaen «bitcoin» eller via andre krypterte betalingsformer. De leveres i postkassen hjemme – uten behov for at selger og kjøper møtes. I tillegg vet vi at det eksisterer forum på Internett med betydelig aktivitet. I internettforumene diskuteres og formidles informasjon og erfaringer med NPS. Dette ser ut til å være en avgjørende side ved NPS.   

Mangelfull kunnskap om både korttids- og langtidseffekter av stoffene hos brukere, forskere og helsemyndigheter er en bekymring vi ifølge forfatterne bør ta på alvor. De nye formene for produksjon og distribusjon begrenser mulighetene til å vite hva du faktisk får i pakkene via nettet. Stoffene er meget potente og brukerne har utfordringer med å finne riktig dosering, med stor risiko for «bad trips», skade og trøbbel for brukerne selv.  

Boken bidrar åpenbart til å sette lys på den best tilgjengelige kunnskap om nye psykoaktive stoffer. Kunnskapen indikerer at de aller fleste ikke bruker slike stoffer og at skepsisen til nye psykoaktive stoffer er økende i befolkningen, også blant brukere av NPS.   

 

Utgitt av Universitetsforlaget