Innlogging
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Lytt til tekst
Skriv ut side
Tips en venn
Lukk

Tips en venn om nettstedet

Din venns e-postadresse
Ditt navn
Din beskjed
(URL til nettstedet blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Send tips

PPTs systemrettede arbeid i barnehagen

04.05.2020 | Omtalt av Ingeborg Tveter Thoresen

Aktuell og innsiktsfull fagbok
Bokas redaktører, Monica Bjerklund, Berit Groven og Ingvild Åmot har, sammen med ti andre fagpersoner fra ulike miljøer i Norge, skrevet en lærebok for forskere, masterstudenter og profesjonsutøvere.  Endringer i PPTs arbeid, fra individrettet til systemrettet arbeid, er bokas anliggende.

«Den pedagogisk psykologiske tjenesten (PPT) har to oppgaver: 1) å gjennomføre sakkyndige vurderinger og 2) å bistå barnehagen med kompetanse- og organisasjonsutvikling (…) Sakkyndig arbeid og spesialpedagogiske tiltak inngår tradisjonelt i PPTs individrettede oppgaver, mens kompetanse- og organisasjonsutvikling betegnes som systemrettet arbeid», heter det ifølge innledningen. Dermed er lerretet spent opp for bokas bidrag til fagmiljøenes diskusjon om hvor vekten bør ligge.   

Artikkelforfatterne, som har erfaring med spesialpedagogisk arbeid på ulike arenaer, gir med denne antologien vesentlig kunnskap om PPTs arbeid i barnehagen. Det er god timing. Ifølge en undersøkelse høsten 2019, har en av fire barnehageansatte særlig behov for mer kunnskap om barn som har rett til spesialpedagogisk hjelp, barn med forskjellig kulturell bakgrunn og barn med språkvansker. I Meld. St. 6 (2019–2020) Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO fremmes tiltak som skal imøtekomme utfordringene. Et ekspertutvalg har også gitt anbefalinger om en lovendring der rett til særlig tiltak bortfaller. Dersom rådene følges, vil det forandre PP-tjenestens balanse mellom individrettet og system-rettet arbeid.

Boka er tredelt. Første del redegjør om historisk og teoretisk rammeverk. Del to omhandler barn med særskilte behov, medvirkning og mangfold, og i tredje del er ledelse og kompetanse- og organisasjonsutvikling tema.

Boka viser til mandatet for PPT, som er forankret i lover, forskrifter og generelle utdanningspolitiske dokumenter. PPTs oppdrag er mangfoldig og krevende. Det blir tydeliggjort i boka. Kompleksiteten ligger blant annet i forståelsen og fortolkningen av mandatet, enten det gjelder støtteapparatet, eller de som mottar støttetiltakene. Artiklene drøfter både innsiktsfullt og kritisk profesjonelle utfordringer og etiske dilemmaer.

Forskerne har deltatt med egen forskning, samt nasjonal og internasjonal debatt om den beste intervensjon for barn med særlige behov i barnehage og skole. Skal den være individrettet eller systemrettet? De klargjør og drøfter kritisk både begreper og praksis, men også konsekvensene av de valgene som tas. De både viser til og kritiserer ensidighet og mangel på balanse på feltet.

Boka gjør rede hvordan fagfeltet har utviklet seg, historisk, politisk og samfunnsmessig så vel som skolefaglig. Ikke minst gjelder det synet på barn med spesielle behov, med konsekvenser for holdning og handling. Etter hvert er også barn under skolepliktig alder omfattet av politisk interesse og faglig innsats. Torill Moen leverer et alternativ til dikotomien individrettet eller systemrettet innsats, nemlig en helhetlig tenkning med barnet som utgangspunkt, der også miljøets betydning fastholdes.

Det er imidlertid den systemrettede innsatsen som fremmes i boka. Det synes være i tråd med kunnskapen på feltet og med politiske signaler. Faglige tradisjoner og praksis viser seg imidlertid vanskelig å gå i gang med og endre.

Bokas bidrag er gode, ikke minst framstillingen av «teoretisk og praktisk forståelse av systemrettet arbeid». Undersøkelser som det refereres til, viser mangel på felles forståelse for hva PPT skal og kan bidra med. Men også ulik kompetanse hos barnehagens og PPTs ansatte er en utfordring for samarbeidet. Skal det lykkes, krever det et kontinuerlig endringsarbeid.

PPTs mandat er, ifølge flere av forfatterne, tvetydig idet individrettede tiltak er lovpålagt, med «skal-utsagn», som betyr at de ikke kan velges bort. Å arbeide med barnets omkringliggende miljø, er imidlertid «bør-oppgaver», som ofte nedprioriteres av knapphet på tid. Det krevende arbeidet med miljøet forutsetter et kontinuerlig samarbeid mellom fagpersoner og yrkesutøvere. De arbeider imidlertid ut fra svært ulike forståelser, kunnskap og innenfor ulike rammer. Dette viser tekstene.

Det har vært en rivende utvikling i nevrobasert forskning og kunnskap. Det er både krevende og nødvendig å holde seg orientert, for innsikten i hjernens utvikling og betydningen av tidlige erfaringer, og stress som barnet utsettes for, er viktig. Boka gir hjelp til det. Systemrettet arbeid kan også fremme kulturelt mangfold. Det er kunnskap som barnehagelærere etterlyser, og dessuten et anliggende for myndighetene. Barns perspektiver hører også til både i sakkyndige prosesser og systemarbeid i barnehagen. «Systemrettet arbeid med barns språk i barnehage og PPT», er også et utdanningspolitisk satsingsområde og avslutter del to av boka.

Del tre har praksisnære betraktninger så vel som teoretisk grunnlagstenkning. Her gis innsikt i hvordan PPTs systemrettede arbeid kan gjennomføres i tråd med statlige føringer. I de to siste kapitlene redegjøres det for et prosjektorientert utviklingsarbeid i barnehager. Forskerne fant at PPTs involvering må styrkes, dersom barnehagen som system skal endres og utvikles. På den måten kan situasjonen for barn som trenger spesialpedagogisk støtte bedres, og barna inkluderes.

Et siste viktig tema bringes inn med følgende spørsmål: Hvordan kan PPTs veiledning bidra til at alle i barnehagen arbeider med utvikling av et inkluderende miljø, og slik virkeliggjør oppdraget som PPT har fått? Spørsmålet fanger både PPTs og bokas anliggende. Den er godt disponert, klar i sine framstillinger og aktuell. Den bringer nyttig kunnskap om et felt som stadig er i omforming, i håp om at myndighetene lykkes i å gi alle barn likeverdige muligheter.

Boka avdekker at den didaktiske kunnskapen om barnehagen er mangelfull i PPT, og at den bør styrkes. Det er slik jeg ser det, helt grunnleggende for et styrket samarbeid. Stortingskomiteen har behandlet ovennevnte melding Meld. St. 6 (2019–2020), som blant annet angår PP-tjenesten. Spesialpedagogisk kompetanse skal styrkes i fylkeskommuner og kommuner. Regjeringen vil presisere i både barnehageloven og opplæringsloven at «PP-tjenesten skal arbeide forebyggende og med tidlig innsats», og fastsette i lovene hvilke krav til kvalitet som gjelder for tjenestene som PPT skal levere.

Boka er utvilsomt et innspill i kunnskapen og debatten om dette feltet. Ikke minst viktig for hvordan samarbeidet mellom spesialistene og allmennpraktikerne - og deres møte med foreldre og barn- til barnets beste – kan utvikles og avklares.

 

Boka er utgitt av Universitetsforlaget (2019)

Brukerundersøkelse forebygging.no/tidlig innsats
(tar under 1 min)