Innlogging
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Lytt til tekst
Skriv ut side
Tips en venn
Lukk

Tips en venn om nettstedet

Din venns e-postadresse
Ditt navn
Din beskjed
(URL til nettstedet blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Send tips

Psykisk Helse. Nye arenaer, aktører og tilnærminger

20.10.2015 | Omtalt av Vegard Schancke


Boken «Psykisk Helse. Nye arenaer, aktører og tilnærminger», er en antologi redigert av Dagfinn Ulland, Anne Brita Thorød og Erna Ulland. Dagfinn Ulland er professor ved Universitetet i Agder, Institutt for religion, filosofi og historie. Han er også FOU-leder ved Avdeling for barn og unges psykiske helse, SSHF (Sørlandet sykehus, Helseforetak). Anne Britt Thorød og Erna Ulland er begge førstelektorer i psykisk helsearbeid ved Universitetet i Agder. Det er 34 artikkelforfattere i tillegg til redaktørene. 

Boken er delt i 5 deler med 25 kapitler. Dette er ingen ordinær bok om psykisk helsearbeid, men en bok interesserte i temaet neppe vil legge fra seg. Boken formidler relevant og aktuell forskning og er samtidig nyskapende. 

Ulland rammer inn boken gjennom et innledningskapittel og presiserer at psykiske helsearbeid er et praktisk fag. Moderne psykisk helsearbeid henter i dag like mye fra etnologi, sosiologi, sosialt arbeid, pedagogikk og kulturarbeid som fra medisin og psykologi, ifølge Ulland. Han sier videre at det er vel så viktig å spørre seg hvor vi finner godt psykisk helsearbeid, som å reise spørsmålet om hva godt psykisk helsearbeid er. Boken tar utgangspunkt i det Ulland omtaler som tre holdninger eller prinsipper:

1. Mennesker er dialogiske vesener. Vi lever våre liv i samspill på alle arenaer. Muligheter, problemer og løsninger må finne sine løsninger innen disse nettverkene;

2. Alle har grader av psykisk helse og vi må stå i, forstå og bli forstått i kontekster;

3. Brukernes erfaringer og kunnskaper må vektlegges sterkere.

Mens feltet preges av profesjonalisering, spesialisering, byråkratisering, henvisninger, ventelister, vurderinger, retningslinjer, diagnoser, medisinering, manualer, behandlingslinjer osv, må vi ifølge Ulland og medforfattere ikke miste av syne at psykisk helsearbeid er i spill for alle, på alle arenaer, alltid. Ulland innfører betegnelsene universell utforming og snu pyramiden på det psykiske helsefeltet. Universell utforming, tilgjengelighet, tilrettelegging og helsefremming representerer hovedfokus i boken - ikke diagnoser, kontekstuavhengige teknikker og psykofarmaka. Vi må bevege oss fra en asosial til en sosial psykiatri, for å sitere en av artikkelforfatterne.

Del 1 av boken handler om å snu pyramiden:
Hvordan ser en barnehage, en skole, et nabolag, en arbeidsplass eller et bysentrum ut når det bidrar til god psykisk helse? Det handler om å «vanne rosene», ikke «luke ugresset» – for å si det på den måten. Hvilke funksjonsnedsettelser og utfordringer må vi ta høyde for på en bedre måte på de ordinære arenaene? Hvordan gjør vi de viktige arenaene dialogiske? Hvor kan vi finne et egnet språk for dette?

Del 2 retter fokus mot hvordan vi forholder oss til uro. Hva er uroens anatomi og manifestasjoner? Hvordan kan vi forholde oss til vår egen og andres uro?

Del 3 behandler spørsmål knyttet til hvordan vi forholder oss til kriser. Hva skjer når uroen ikke er fanget opp og gode løsninger ikke har funnet sted? Hva innebærer det å ha kunnskap om og beredskap for psykososial bistand når kriser oppstår eller truer med å oppstå?

I del 4 integreres de nevnte perspektivene med mer tradisjonelle tilnærminger til det psykiske helsefeltet og vi minnes om de viktigste begrepene, teoriene og metodene som er eller bør være hjemmehørende i feltet. 

Del 5 inviterer leserne til refleksjoner om organisering, samhandling, endringsarbeid og globalisering. 

Forfatterne er inspirert av et omfattende, langsiktig og banebrytende endringsarbeid på psykisk helsefeltet i Italia. Elementer av systemisk familieterapi er også en sentral inspirasjonskilde. Behandlingsmetoden «åpen dialog» utviklet i finsk Lappland er et viktig referansepunkt.

Forfatterne refererer erfaring, refleksjon og resultater av egne arbeid innen feltet psykisk helsearbeid. Det er særlig spennende å lese bidrag fra erfaringskonsulentene – dvs ansatte i tjeneste på psykisk helsefelt med egen erfaring som pasient-/bruker og/eller pårørendeerfaring som viktigste kvalifikasjon for stillingene. Dette kan ifølge redaktørene være viktige element i en nødvendig demokratisering av feltet - der de det gjelder går fra å være maktesløse tilskuere til å bli kraftfulle deltakere.  

En varm og sjelden bok for alle.


Utgitt av Universitetsforlaget