Innlogging
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Lytt til tekst
Skriv ut side
Tips en venn
Lukk

Tips en venn om nettstedet

Din venns e-postadresse
Ditt navn
Din beskjed
(URL til nettstedet blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Send tips

Rusmiddelavhengighet

10.01.2017 | Omtalt av Vegard A. Schancke

Boken «Rusmiddelavhengighet» er skrevet av Terje Simonsen. Simonsen er lege og arbeider innen rus- og avhengighetsmedisin ved Universitetssykehuset Nord-Norge.  Han er i tillegg førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø / Norges Arktiske Universitet.

«Rusmiddelavhengighet» er utformet som en lærebok for helse- og sosialfag og retter seg mot studenter innen medisin, sykepleie, vernepleie, sosialt arbeid, barnevern, psykologi og fengselsbetjentutdanningen.

Bokens faglige fundament er en bio-psyko-sosiokulturell forståelse av rusmiddelavhengighet. Simonsens perspektiv er at rusmiddelavhengighet må forstås i et helhetlig perspektiv.  Helhetsperspektivet inkluderer en samforståelse av menneskets genetiske og biologiske grunnutrustning i kombinasjon med psyko-sosiale forhold - under påvirkning av sosiokulturelle rammebetingelser. Gjennom de første kapitlene redegjør og drøfter forfatteren begrepsbruk, forståelses- og fortolkningsrammer for rusmiddelavhengighet som fenomen. Basisen i denne forståelsen er en sykdomsmodell i tråd med diagnostiske kriterier. Ståstedet for betraktningene er en tydelig biomedisinsk posisjon.

Tekstene levner liten tvil om at Simonsens lange fartstid i arbeid med rusmiddelavhengige har gitt et stort kunnskapstilfang og tydelige avtrykk av de rusmiddelavhengiges ofte strevsomme liv. Denne pasientgruppen sitter kanskje helt nederst ved helsevesenets bord. Simonsen gjør seg en type medisinsk-sosiologisk betraktning. Han sammenlikner rusmiddelavhengighet som kronisk sykdom med andre kroniske sykdommer: Det forventes at behandling av rusmiddelavhengige skal være effektiv. Med dette forstår de fleste avhold fra rusmidler. Tilbakefall og «sprekk» oppfattes gjerne som tegn på mislykket behandling og mangel på vilje og motivasjon hos pasienten. For andre kroniske sykdommer som diabetes, astma, KOLS og flere autoimmune og inflammatoriske sykdommer gjelder helt andre «regler» og rammer. Tilbakefall og dårlige verdier på prøver regnes som normalt og forventet.

«Felles for nærmest alle kroniske sykdommer med stadig tilbakevendende symptomgjennombrudd er at behandlingen virker, men må justeres og intensiveres. Hvorfor er denne holdningen så lite tilstede ved behandling av rusmiddelavhengige?»,spør Simonsen.

Forfatteren gjør et vellykket pedagogisk grep ved at rusmiddelavhengige selv - jevnt og trutt - «snakker» til leseren gjennom case-presentasjon. Vi kommer nærmere. Rusmidlenes beskrevne vei fra vinkartonger, glass og flasker – fra sprøytespisser, tabletter og pulver - gjennom kjøtt, blod og nervesystem, hektes på levd liv. Avhengighetsfenomenet framstår dermed ikke bare i molekylær form. Skulle man savne noe i boken, er det kanskje mer innhold i den samfunnsvitenskapelige «verktøykassa» som presenteres, og hvordan slike verktøy er viktige for både forståelse og respons i møte med rusmiddelavhengighet og rusmiddelavhengige. 

«Rusmiddelavhengighet» framstår som en avhengighetsmedisinens ABC, en oversiktlig og velformulert bok som tar leseren gjennom basiskunnskap om avhengighet, rusmiddelpanoramaet, risiko- og beskyttende faktorer, forebyggende perspektiver, møte med, utredning og ikke minst behandling av rusmiddelavhengige i primær- og spesialisthelsetjenesten.

Utgitt av Fagbokforlaget