Innlogging
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Lytt til tekst
Skriv ut side
Tips en venn
Lukk

Tips en venn om nettstedet

Din venns e-postadresse
Ditt navn
Din beskjed
(URL til nettstedet blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Send tips

Slipp meg fri. Om terapien etter seksuelle overgrep og vold

02.04.2020 | Omtalt av Cathrine Eide

Boka er skrevet på initiativ av Angelica Kjos, som slipper oss inn i terapeutrommet sammen med hennes terapeut gjennom syv år; Atle Austad. Boka gir oss nettopp det tittelen lover; et innblikk i terapien etter seksuelle overgrep. Å skrive inngående om en langvarig terapiprosess reiser noen etiske dilemmaer, noe både terapeut og klient belyser allerede i forordet. Slik kan leseren videre være trygg på at eventuelle etiske problemstillinger er gjennomtenkt og tatt hensyn til i skriveprosessen. Angelica selv beskriver også skrivingen av boka som en del av den videre terapiprosessen, da det å se ordene svart på hvitt tidvis har ført henne tilbake til traumene.

Begge forfatterne forteller tidlig i boka at Angelica i barndommen ble utsatt for svært alvorlige traumer. Hva dette faktisk innebærer kommer som små drypp videre gjennom boka. For en fagperson som har erfaring med å høre historier om vonde og vanskelige opplevelser, kan det oppleves som frustrerende å ikke få hele historien på en gang. Samtidig bidrar det til å gjøre boka mer tilgjengelig for mennesker uten mye erfaring med slikt arbeid, ved at en unngår å bli overveldet. Noen av beskrivelsene av overgrepene er likevel så inngående at det er umulig å ikke la seg berøre emosjonelt. Det oppleves også som riktig at Angelica selv har satt grensen for hvor mye hun ønsker å fortelle om det hun har vært utsatt for.

Atle Austad er psykologspesialist og spesialist i klinisk sexologi. Han skriver selv at han driver karakteranalytisk terapi, og gir gode beskrivelser av hva denne terapiformen innebærer. Han skriver med et begripelig språk, som gjør teksten forståelig også for lesere uten fagutdanning, og samtidig kan erfarne terapeuter bli nysgjerrige på å lære mer om denne terapiformen. Gjennom sine egne beskrivelser fra terapien med Angelica, gir Austad leseren et innblikk i hvordan det er å være terapeut, og hvilke egne prosesser terapeuten selv går gjennom. Samtidig forklarer han med lettfattelige ord hva som er det faglige grunnlaget for valgene han tar. Han gir eksempelvis gode beskrivelser av betydningen trygghet har for å utvikle en god relasjon i terapi, og hvordan dette ansvaret ligger hos terapeuten. Flere av beskrivelsene og vurderingene han gir underveis i terapiforløpet er kjent fra nyere traumeforskning, uten at Austad selv beskriver denne parallellen. Noen av beskrivelsene av den karakteranalytiske terapien oppleves dog som noe repetetiv, og kunne med fordel vært utelatt.

Boka starter med en lengre beskrivelse fra oppstarten av terapiprosessen. For de som har erfaring med å jobbe med barn som har vært utsatt for overgrep, eller barn som av andre grunner er i barnevernets omsorg, er den tydelige avvisningen fra Angelicas side svært gjenkjennbar. Det er interessant at Angelica samtidig kan sette ord på den tvilen og ambivalensen hun selv kjente på i denne oppstartsfasen. Den største delen av boka gir en beskrivelse av terapien mens Angelica er plassert i en barnevernsinstitusjon. Boka blir derfor relevant for barnevernsarbeidere, både i institusjon og kommunale tjenester, i tillegg til behandlere som jobber direkte med klienter.

Etter å ha beskrevet en positiv utvikling gjennom flere år på institusjon og i terapi, blir Angelica ved fylte 18 år overlatt til seg selv uten bolig, og uten den oppfølgingen både hun og terapeuten har understreket at hun trenger. Siden Angelica har vansker innenfor både psykisk helse og rus, er det ingen som klarer å hjelpe henne, og hun blir en kasteball mellom de ulike behandlingstilbudene. Etter at Austad vurderer henne som suicidal, blir Angelica til slutt plassert under behandling i psykisk helsevern, og vi får et innblikk i hvordan dette er for Angelica. Hun opplever seg sløvet av mange medisiner, men utvikler samtidig et tillitsforhold til en av behandlerne. Austad fortsetter å følge henne, enten ved fysiske møter eller gjennom telefonsamtaler gjennom hele denne prosessen, og vi får derfor begges perspektiver også fra denne perioden. Med disse beskrivelsene blir boka også nyttig for helsearbeidere innenfor en rekke tjenester, både i første- og andrelinjetjenesten innen psykisk helse og rus, samtidig som den gir en viktig stemme overfor politikerne som setter føringer for hvordan behandlingen innenfor psykisk helse og rus skal gjennomføres.

Gjennom hele boka er det en veksling mellom klienten og terapeutens beskrivelse. Ofte beskriver de samme situasjon sett fra de to ulike perspektivene, og det er lett for leseren å følge tråden. Ved noen tilfeller oppleves det likevel som at de to ulike beskrivelsene ikke har noen sammenheng, og noen ganger kan vekslingen mellom de to forfatterne oppleves som noe oppstykket.

Beskrivelsen av terapiprosessen er interessant å følge, og begge forfatterne forteller om hva som bidro til en positiv utvikling for Angelica. Med min egen erfaring fra arbeid med ungdom generelt, og ungdom i barnevernet spesielt, opplever jeg at terapiprosessen framstilles noe idyllisert. Enten er Austad virkelig suveren når det gjelder å etablere relasjon og opprettholde denne, eller så har begge forfatterne utelatt beskrivelser av noen av hindringene i terapien jeg vil anta at de har møtt på veien. Jeg kunne ønsket meg en dypere beskrivelse av hvordan de to samarbeidet i faser hvor Angelica var mindre villig til å gå i terapi. Dette kunne vært til nytte for mange som jobber med barn og unge som viser mye motstand.

Likefullt er boka en beskrivelse av et suksessfullt terapiforløp med en klient som har mange traumeerfaringer, og i beste fall er skeptisk til å gå i terapi. Det er rørende å lese hvordan Austad bestemmer seg for at han vil opprettholde kontakten med Angelica, selv om han ikke skulle få betalt for det. Boka gir håp både til barnevernsarbeidere som jobber med ungdom med store vansker, terapeuter som skal jobbe med klienter med store traumeutfordringer, og ikke minst andre som selv har vært utsatt for traumer. Boka tydeliggjør også hvor viktig det er å være tålmodig i arbeidet med mennesker utsatt for traumer, og hvor lang tid det kan ta å få til en endring.

 

Utgitt av Cappelen Damm (2019)

Brukerundersøkelse forebygging.no/tidlig innsats
(tar under 1 min)