Hold Ctrl-tasten nede (Cmd på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Lytt til tekst
Skriv ut side
Facebook
Lukk

Tips en venn om nettstedet

Din venns e-postadresse
Ditt navn
Din beskjed
(URL til nettstedet blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Send tips

Til deg som har en rusavhengig i livet ditt

21.09.2020 | Omtalt av Rikke Raknes

«Til deg» er skrevet av Susanne Nymark. Hun jobber på NKS Veiledningssenteret for pårørende i Nord-Norge, en ideell organisasjon som eies av Norske Kvinners Sanitetsforening. Senteret er et samtaletilbud for pårørende i alle aldersgrupper som har noen de er glad i som sliter med rus og/eller psykiske lidelser.

Som tittelen sier er dette en bok for pårørende. Veiledningssenteret skriver selv at: «Boken er til deg som står nær en som sliter - barn, foreldre, søsken, besteforeldre, ektefelle/partner». De sier videre at ansatte i hjelpeapparatet også er i målgruppa, ved at de gjennom historier som berører får innsikt i krevende hverdager, og kanskje derfor vil kunne bidra til å gjøre hverdagen bedre for pårørende.

Nymark har fått hjelp av mange bidragsytere i dette arbeidet, ikke minst fra pårørende selv. Boka er krydret med små anekdoter, illustrasjoner, bilder, råd og hilsninger fra pårørende. «Til deg» er en bok med tekster om liv satt på vent, bekymringer og vanskelige følelser - om åpenhet, håp og egenomsorg», skriver Veiledningssenteret selv om boka.

Sjangermessig er dette en selvhjelpsbok. Selvhjelpsbøker er kanskje ikke den sjangeren som har høyest status i bokverdenen, og jeg har ikke lest mange selvhjelpsbøker i mitt liv skal jeg innrømme. Men jeg innbilder meg at denne boka ikke er helt som andre i denne sjangeren. Det gjorde inntrykk å lese denne. Boka gir oss som lesere et innblikk inn i en krevende verden som pårørende til en rusavhengig. Og det er kanskje det viktigste med boka, at pårørende får bli kjent med å høre om andre som er i samme situasjon.

De pårørende selv kommer med ulike tips og råd underveis. Her er det råd til pårørende fra pårørende, og fra pårørende til hjelpeapparatet. Det er råd om det å være steforeldre til en rusavhengig, å være søsken eller besteforeldre. Det er råd om høytider, som for mange er ekstra vanskelige. Det er tanker om døden, og tanker om livet. Eksempler på at det har gått bra, og eksempler på det motsatte. Og alt imellom i grunnen.

«Til deg» er en bok man ikke trenger å lese fra perm til perm. Den er godt egna til å bla i, lese litt her og litt der. Bakerst ligger det en oversikt over hvor man kan søke hjelp. Det er ingen litteraturliste, men noen henvisninger underveis i teksten. Det er litt rart, men kanskje ikke så viktig i en type bok som dette.

 «Alle i en slik situasjon burde møte sin Susanne», skriver en pårørende, med henvisning til bokas forfatter. Det å faktisk søke hjelp, møte noen som både forstår og utfordrer deg, kan være vendepunktet for mange pårørende. For den pårørende er også en såkalt mulig-gjører. Gjennom å hele tiden rydde opp, ordne opp i økonomi, arbeidsforhold og hva det måtte være, bidrar den pårørende til at misbruket kan fortsette. Konsekvensene blir langt mindre synlige enn de egentlig er. Mange pårørende går svært langt, og er nærmest grenseløse i hva de er villige til å gjøre. Så glemmer de helt seg selv, sin rolle og sine behov. Nymark kommer med noen helt konkrete tips til hva pårørende selv kan gjøre. Pusteøvelser, avspenning og bevisstgjøring på hva som gir og hva som tar energi er noen av tipsene som blir detaljert beskrevet.

Hvis jeg skal komme med en kritisk kommentar, så er det at boka i liten grad nyanserer kategoriene «rusavhengig», «rusavhengighet» og «pårørende». Både de pårørendes problem og selvhjelpsrådene er veldig felles og framstilles som uavhengig av kontekst, som en slags «one size fits all». Det er ikke slik at rusavhengig er rusavhengig, og pårørende pårørende; her er uendelig mange varianter, hver med sine utfordringer og behov. 

«Til deg» er en vakker bok. Den er skrevet med mye kjærlighet, empati, kunnskap, omtanke og forståelse. Det er fine illustrasjoner og bilder som det er godt å hvile litt i. Glansa papir det er godt å ta på. Og historier det er vondtgodt å lese.

Det er en fryktelig trist bok, som bekrefter det mange frykter; det går ikke alltid bra. Det er tungt og vanskelig, dag ut og dag inn, for noen kanskje for bestandig.

Det er også en klok bok. For her er det mange som har opplevd mye, og som raust deler på godt og vondt. Den gir både håp og tro, iblandet en god dose realisme. «Håp og forventninger er ikke det samme. Forventningene må vi tilpasse etter hva som er mulig å forvente,» kan vi lese. Det syns jeg var en fin klargjøring, og som pårørende må man gjøre begge deler.

Ikke minst er det en kunnskapsrik bok. For her er det mange stemmer det er verdt å lytte til. For hvem vet vel bedre enn de pårørende selv hvordan det er å være pårørende, og hva de trenger av hjelp og støtte?   

Og sist, men ikke minst, er det en bok veldig mange burde lese. Mye av innholdet gjelder egentlig oss alle sammen; hvordan snakker vi til oss selv? Hva har vi med oss i egen bagasje? Hvem er vi når livet går oss imot? Vi vet at rusproblematikken i samfunnet vårt er mye større enn det ser ut som. Nesten alle kjenner noen som sliter med rus i en eller annen form, og ved å lese denne boka får man god innsikt i hvordan det er å være pårørende.  

 

Boka er utgitt av NKS Veiledningssenteret for pårørende i Nord-Norge (2020)

Brukerundersøkelse forebygging.no/tidlig innsats
(tar under 1 min)