Innlogging
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Lytt til tekst
Skriv ut side
Tips en venn
Lukk

Tips en venn om nettstedet

Din venns e-postadresse
Ditt navn
Din beskjed
(URL til nettstedet blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Send tips

Trygghetssirkelen – en tilknytningsbasert intervensjon

07.09.2016 | Omtalt av Rikke Raknes

"Trygghetssirkelen – en tilknytningsbasert intervensjon" er skrevet av Bert Powell, Glen Cooper, Kent Hoffman og Bob Marvin. Det er disse fire som har utviklet trygghetssirkelen, og alle har omfattende utdanning og erfaring fra barne- og familiefeltet. 

Trygghetssirkelen, eller Circle of Security (COS), er både et begrepsapparat, en tilnærming, en modell, en konkret behandlingsmetode og et foreldreveiledningsprogram. Denne boka gir en bred innføring, og målgruppa er dermed også bred; fra ansatte i psykisk helsevern, psykiatri, rusfelt og barnevern, til barnehager, skole, foreldre, studenter og andre som ønsker å forstå mer om barns tilknytning og samspill. Hensikten med boka er ifølge forfatterne å vise hvordan problemer hos svært små barn ofte kan føres tilbake til problemer med tilknytning til deres primære omsorgspersoner, og hvordan disse omsorgspersonene kan lære å fremme sunn og god tilknytning slik at de får trygge og robuste barn.

Boka består av tre hoveddeler. En omfattende første del der selve tilknytningsteorien blir forklart nærmere, og vi introduseres for viktige nøkkelbegreper og terminologi. Her kan vi lese om de store tilknytningsteoretikerne som John Bowlby og Mary Ainsworth blant annet. Videre blir selve tryggehetssirkelen introdusert og forklart, med fokus på barnets behov, omsorgspersonens respons og hvordan man kan jobbe med å snu skjevutvikling. I andre del blir selve intervensjonen beskrevet og gjennomgått, med konkrete eksempler og forklaringer på de ulike delene. Til sist i del tre blir vi kjent med Linn og Alma, Anna og Simon og Sofia og Jacob, som gjennom sine historier viser oss hvordan trygghetssirkelen brukes i praksis.

Boka er en innføringsbok i tenkning og metodikk, og må ikke forveksles med en opplæringsbok i selve intervensjonen. Skal man praktisere dette kreves både egen opplæring og sertifisering, noe som understrekes mange ganger.

Barn trenger en omsorgsperson som kan gi beskyttelse og trøst, og slik være en trygg havn, som gir oppmuntring. En trygg base barnet kan drive sin utforskning ut fra. Dette høres jo enkelt ut, men det kan lett tulle på seg når omsorgspersonens egne erfaringer og følelser blander seg inn. Hvordan foreldre responderer på barnas behov, avhenger av hvordan de selv opplevde dette som barn. Barndommen varer jo som vi vet i generasjoner!

I boka beskrives også selve intervensjonen. Alt fra inntak med observasjoner og samtaler og hvordan man jobber med å vurdere og målsette arbeidet, til selve intervensjonen i praksis. Det er primært intervensjonen anvendt i gruppe som er viet plass, selv om det fremkommer at den også kan brukes i parterapi, familieterapi og individualterapi. I gruppe utgjør den et 20 ukers opplegg, som blir gjennomgått og eksemplifisert i boka. Aktiv bruk av reflekterende dialog, videoklipp og arbeid med å forbedre foreldrenes observasjonsferdigheter og evne til å trekke slutninger er sentralt.

Jeg syns dette er spennende og lærerik lesing, som passer meget godt med de satsinger som nå pågår med tanke på tidlig intervensjon og familietenkning. For her snakker vi om tidlig intervensjon i skikkelig tidlig forstand, med fokus på hvordan hindre at de voksnes problemer slår rot hos barna når de er små. Svaret her er gjennom å endre kvaliteten på relasjonen mellom barn og voksenperson. Endring hos den voksne vil føre til endring hos barna. Barn er jo, på god og vondt, svært motivert for å tilpasse seg foreldrene sine.

Boka er stor og tykk med mange kompliserte fagbegreper. Likevel er den relativt lettlest, blant annet fordi det underveis brukes mange eksempler som underbygger og forklarer. Den går godt i dybden på tilknytningsteorien, og gir etter min mening en omfattende og god innføring i feltet. Det fokuseres på viktigheten av tidlig intervensjon, noe som er sentralt for å forstå hvorfor trygghetssirkelen er viktig og riktig. Videre forklarer den komplekse begreper og situasjoner på måter som er forståelige også for oss "legmenn". Det brukes visuelle ord og uttrykk som gir umiddelbar mening, som for eksempel haimusikk. Vi som har sett Haisommer-filmene kjenner godt til hvordan blått hav og stor sol plutselig blir veldig skummelt når den rette musikken legges oppå - uten at vi ser noe som er skummelt eller farlig. Sånn musikk kan man ha inni hodet også!

Dette er en viktig bok. Ikke bare for de som skal jobbe med trygghetssirkelen i ulike typer terapi og behandling, men for alle som jobber med barn, unge og familier. At vi mennesker er relasjoner og at opplevelser fra våre tidligste år følger oss hele livet, bør være allmennkunnskap. 

 

 

Boka er utgitt av Gyldendal Akademisk