Utvikling av relasjonskompetanse. Nøkler til forståelse og rom for læring - Tidlig Innsats
Innlogging
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Lytt til tekst
Skriv ut side
Tips en venn
Lukk

Tips en venn om nettstedet

Din venns e-postadresse
Ditt navn
Din beskjed
(URL til nettstedet blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Send tips

Utvikling av relasjonskompetanse. Nøkler til forståelse og rom for læring

14.06.2018 | Omtalt av Vegard A . Schancke

Boka «Utvikling av relasjonskompetanse. Nøkler til forståelse og rom for læring», er skrevet av Anne-Marie Aubert og Inger Marie Bakken. Aubert er dosent i tverrfaglig veiledning og Bakke er førsteamanuensis i pedagogikk, begge ansatt ved fakultetet for helse- og sosialvitenskap, Høgskolen i Innlandet. 

Det er en veletablert erkjennelse at kvaliteten på relasjonen mellom hjelpsøker og hjelper er avgjørende for hensiktsmessig utvikling og endring. Vi ser det fra forskning og erfaring i skolen, fra sykehusavdelinger, sykehjem og omsorgsboliger. Vi ser det, ikke minst, innen rus- og psykisk helsetjeneste. Vi gjenkjenner også fenomenet fra arbeids- og familieliv.  

Relasjoner preget av varme, tillit, aksept og respekt har betydning for opplevelsen av å motta god hjelp og støtte. Relasjonen er fagutøvelsens omdreiningspunkt for mange av velferdsstatens yrker. Kraften i relasjonens betydning for utsatte barn, pasienter og klienter har inspirert forfatterne til å dekke bordet i arbeidsseminarets imaginære hus – denne boken! Egen og andres forskning, eget og andres fagutviklingsarbeid og egne studenters erfaringsnotater, logger, samtaler, intervju, presentasjoner og dialoger, har formet tekstenes innhold og innretning. 

Forfatternes «hus» hviler på et dialektisk fundament. Boken er tverrfaglig og tverrprofesjonelt innrettet. Tekstene støtter seg på humanistiske, relasjonelle og utviklingspsykologiske perspektiver på relasjonskompetanse som fenomen. Kompetanse i relasjonelt hjelpende arbeid er ikke å forstå som en separat kvalifikasjon, men er ifølge forfatterne en kompetanse som typisk gjennomsyrer alle handlings- og holdningselementer i yrkesutøvelsen. Mange framstillinger av dette temaet kan oppleves å være ullent i sitt språklige uttrykk. Forfatternes praksiseksempler koples derimot mot forskning, teoretisk rammeverk og fagetikk på en klargjørende og god måte. 

I skolen kan relasjonskompetanse vises på måten læreren konkret legger til rette for at elevene blir sett og forstått, hvordan hun samhandler med elever og systemer for å sikre det enkelte barnet best mulige utbytte av skolegangen. Den relasjonskompetente yrkesutøveren søker mot å ta inn det den andre er opptatt av, hun må være tilstede og nærværende i situasjonen. Det handler om å være emosjonelt og intellektuelt tilgjengelig – enten det er på sykehusets sengepost eller hos den gamle på sykehjemmet. Hun legger merke til og reflekterer over egen evne til å fange opp hva som skjer. Hun prøver å forstå hvordan den andre opplever det når hun utøver sitt arbeid. 

Anerkjennelse, selvrefleksivitet og selvavgrensning er grunnelementer i forfatternes forståelse av relasjonskompetanse. Fra forskning og erfaring vet vi mye om hvordan krenkelser kan gi lidelse og sykdom. Motsatsen til krenkelse er anerkjennelse. Ifølge forfatterne, gir anerkjennelse viktige bidrag til utvikling av selvtillit, selvaktelse og følelse av å være verdifull i fellesskapet. 

Selvrefleksivitet innebærer å se seg selv i lys av egen historie, indre følelsesliv, kroppslige signaler og konteksten. Hva er mine bidrag, hvordan handler jeg, hvordan tenker jeg og hvorfor tenker jeg slik? Refleksjon og økt bevissthet om slike spørsmålene kan fremme relasjonskompetanse. Vi øyner det utfordrende, komplekse og sammensatte prosjektet det er å bygge robust relasjonskompetanse. Vi øyner også dets helsefremmende, ressursutløsende potensiale for både hjelper og hjelpsøker. 

Emosjonell læring og kompetanseutvikling kjenner ifølge forfatterne ingen quick fix. Opphold og lengre prosesser i «rommene» bestående av samspillsobservasjon, skriveprosesser og veiledning, kan være hensiktsmessige metoder og tilnærmingsmåter. Forfatterne demonstrerer elegant hvordan kompetanseutvikling på dette feltet kan skje i praksis. Erfaringsdelingen basert på studenters logger, observasjons- og refleksjonsnotat gir verdifull innsikt og gode bidrag til ettertanke, læring og utvikling.

Boka er utgitt av Gyldendal forlag