Innlogging
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Lytt til tekst
Skriv ut side
Tips en venn
Lukk

Tips en venn om nettstedet

Din venns e-postadresse
Ditt navn
Din beskjed
(URL til nettstedet blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Send tips

Vold i nære relasjoner. Diskurser og fenomenforståelse

14.07.2020 | Omtalt av Lena Benedicte Müller

I skrivende stund er det vanskelig å unngå å relatere denne teksten til Covid 19. På tross av en nå mer gjenkjennelig hverdag for de fleste av oss, er det et faktum at vi lever i etterdønninger av en tid da våre dagligliv ble endret. En tid der vi ble oppfordret til å stå sammen i en felles dugnad som i praksis innebar sosial isolasjon og avstengthet. For mange av oss gikk det greit: en bra livsledsager, vi hadde barna våre rundt oss. Det kostet oss litt, det påførte oss savn og lengsel, men vi trengte ikke å være redde. Annerledes ble det for dem som før koronaepidemien levde i voldelige forhold. Det er dokumentert at vold i hjemmet øker i krisesituasjoner. Kravet om isolasjon og karantene fra det offentlige og synlige livet, fikk FN til å oppfordre til tiltak mot vold i nære relasjoner. Nødvendige tiltak for å begrense smitten er skadelige for kvinner med voldelige partnere. Rapporter fra hele verden forteller om en alvorlig økning i kjønnsbasert og seksuell vold, også i hjemmet. Barn og kvinner er innestengt med overgriperen sin, uten tilgang til hjelp.

Med dette som et smertelig bakteppe leser jeg boka Vold i nære relasjoner. Diskurser og fenomenforståelse. Redaktørene, Ole Greger Lillevik, Jens Severin Salamonsen og Inge Nordhaug er alle ansatt ved Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS). De har samlet artikler fra en rekke fagforfattere, alle med bred erfaring i sosialt og terapeutisk arbeid innen dette feltet. Forfatterne og redaktørene er forskere og fagpersoner som i mange år har vist faglig engasjement på mange områder innen volds -og overgrepsfeltet. Alle har på hvert sitt vis bidratt til kunnskapsutvikling og formidling til tjenesteapparatet.  Boka tar mål av seg å vise bredden og kompleksiteten i fagområdet. I forordet fremmer redaktørene et ønske om å belyse flere ulike sider ved arbeidet mot vold. Den erinndelt i 15 kapitler, og i utgangspunktet kunne man tenke at det er et savn at boka ikke er mer tematisk organisert, men gode og beskrivende overskrifter gir oversikt.

Boka favner altså bredt. Her blir temaer som digital kjærestevold, mennesker med kognitive funksjonsnedsettelser og problematisk eller skadelig seksuell atferd, partnerdrap, æresrelatert vold og hjelpetilbud til voldsutsatte løftet fram og diskutert. Når fagbøker skal omhandle mange faktorer og innfallsvinkler er det alltid et spørsmål om de blir for vidtfavnende. Det er en fare for at fokuset blekner, at lerretet ikke holder. Denne boka henger sammen, den holder det den lover. I tillegg til å sikre oss det fordypende blikket, gir den oss retning. Prosjektet, hvis man si det, er modig. Et tema som for eksempel forsoning ved seksuelle overgrep er mer enn følsomt, og vekker umiddelbart anmelders interesse. Tabubelagte områder som vold mot eldre, og vold og seksuelle overgrep i samiske samfunn gir berikende innsikter, enda så smertefulle de er. Det sistnevnte temaet er beskrevet av Ingvil Thallug Øverli og Solveig Bergman, henholdsvis kriminolog og sosiolog, ansatt ved RVTS. Kapittelet avslører at samiske voldsutsatte har større barrierer enn nordmenn mot å oppsøke det offentlige hjelpeapparat. En av årsakene er at de mangler tillit til storsamfunnet. De ansatte i hjelpeapparatet har begrenset kunnskap om samisk språk og kultur, noe som gjør det vanskelig å skape relasjoner mellom utsatte og hjelpere. Dette gir assosiasjoner til vanskeligheter som oppstår i arbeidet med vold i de familiene som ikke har en vestlig bakgrunn. Her kreves det også andre måter å kommunisere på, slik Øverli og Bergman nevner taushet og indirekte kommunikasjonsmåter som virkemidler. Den manglende tilliten «ikke-norske» har til hjelpeapparatet vet vi en del om, barnevernet er ikke vel ansett i for eksempel østeuropeiske kulturer. Videre kan kollektivt – historiske traumer være av viktighet også i andre kulturer. Det er godt beskrevet i dette kapittelet. Blikket som kunne vært rettet mot kultursensitivitet og barrierer, også i arbeidet med andre kulturer, kan oppfattes som et savn i boken. Det veies noe opp av kapittelet om æresrelatert vold, et kapittel som utvider min forståelse av innholdet i dette sammensatte og vonde fenomenet.  Spesielt er det interessant å lese om en prosess som kalles akkulturalisering. Det innebærer en avlæring av deler i egen kulturell programmering og rekonstruering av identitetsgrunnlaget, i dette tilfellet patriarkalisme. Et avsnitt i dette kapittelet heter Demaskulinsering og empowerment. Det gav meg nye og utvidende innganger. Hvordan forstå æresreatert vold er skrevet av Elisabeth Harnes, familieterapeut med spesiell kompetanse og erfaring fra arbeid med migrasjon, identitet, radikalisering og negativ sosial kontroll. Som de andre kapittelforfatterne skriver hun godt og leseverdig. Språket i boka er jevnt over nyansert, grundig og lettflytende.

Et sitat som «Han sendte snaps til meg om at jeg var en hore» innleder kapittelet om ungdommers digitale vold i nære relasjoner som kjønnet, sosial praksis. Carolina Øverlien, forskningsleder på NKVTS, oppsummerer forskning om digital vold blant ungdom. Forfatteren understreker hvor viktig det er å ikke bagatellisere vold der ungdom er offer og utøver. Kontrollbehov og sjalusi i ungdommers kjæresteforhold må ikke bortforklares med begreper som «tenåringstrøbbel» eller «kjærestekrangler». Det minner oss om viktigheten av å ta all vold på alvor, uansett form og sammenheng. Vold er et vidt begrep og må forstås som all forsettlig bruk av makt, tvang eller trusler som kan resultere i skader eller død mot en annen person. Vold kan også være fravær av det gode; emosjonell neglisjering og omsorgssvikt. Det er så lett å vende seg bort fra smerten, fra dette katastrofale livsområdet som angår så mange. Denne boka, som i utgangspunktet henvender seg til studenter, ansatte i hjelpeapparatet og til forskere, kan fint leses av «folk flest». Det bør den.

 

Utgitt av Gyldendal akademisk (2019)

Brukerundersøkelse forebygging.no/tidlig innsats
(tar under 1 min)