Innlogging
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Lytt til tekst
Skriv ut side
Tips en venn
Lukk

Tips en venn om nettstedet

Din venns e-postadresse
Ditt navn
Din beskjed
(URL til nettstedet blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Send tips

….og noen går det trill rundt for! Om hjernen, tenåringer og pedagogisk praksis

20.03.2010 | Omtalt av Vegard Schancke

  ...og noen går det trill rundt for! Om hjernen, tenåringer og pedagogisk praksis er skrevet Lisbeth Iglum Rønhovde, for Gyldendal norsk forlag (2010).
 
Lisbeth Iglum Rønhovde er spesialpedagog, pp-rådgiver og kursholder 

Boken inviterer alle med interesse for skole og pedagogisk praksis til en utforskende «reise» i ungdomshjernens utvikling i lys av skolens aktiviteter og formål. Hvordan kan det ha seg at vi i Norge har såpass mye atferdsproblemer, psykiske og emosjonelle vansker blant ungdom?- spør Rønhovde. Bokens 5 deler tar for seg ungdomstiden som fenomen, ungdomshjernen i et nevrobiologisk perspektiv, hvordan hente fram ungdoms potensial på en mest mulig hensiktsmessig måte og skolen i et organisasjons- og systemperspektiv. Rønhovdes brede perspektiv på ungdoms psykososiale utvikling, gir leseres god tverrfaglig næring.

Det finnes mye forskning og kunnskap om barn og ungdoms liv og utvikling. I kontrast til dette, kan det virke som mange voksne er rimelig handlingslammet i møte med uønsket atferd, ifølge Rønhovde. Litt for mange voksne har kanskje mer fokus på at ungdomstiden innebærer en periode «under ombygging» - og at lite kan gjøres.. I boken tilbyr Rønhovde perspektiver, konkrete metoder og handlinger som kan gjøre hverdagen lettere både for ungdom som sliter, ungdom flest, lærere og foreldre. 

Rønhovde illustrerer poengene med referanse til forskning, egen praksis og gir mange konkrete eksempler på gode grep. Rønhovde påpeker at skolen er en kompleks læringsarena – eller «nøttefabrikk» som hun kaller det. Anerkjente tilnærminger og elementer fra evidensbaserte programmer - sammen med kunnskap om ungdoms liv og utvikling – kan gi gode bidrag til å fremme en bedre hverdag for både ungdom og voksne, lærere og foreldre. 

Rønhovdes brede perspektiv og intensjon om å «fange helheten», er muligens et dristig prosjekt. I en såkalt holistisk, biopsykososial modell – som for mange er et forbilde innen folkehelsearbeid – kan kanskje delene bli som «såpestykker» og glippe i praktikerens perspektivtaking og forsøk på å konstruere mening til handlingene? På den annen side vil ingen være uenige i det mangfoldet som beskrives å være i spill. Rønhovde tar perspektivene ned gjennom de mange konkrete eksemplene og etterlater leseren med både lyst til og noen verktøy til å gripe utfordringene.