Innlogging
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Lytt til tekst
Skriv ut side
Tips en venn
Lukk

Tips en venn om nettstedet

Din venns e-postadresse
Ditt navn
Din beskjed
(URL til nettstedet blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Send tips

Barn som pårørende – en sårbar gruppe

02.12.2015 | Redaksjonen

Barn som er pårørende får ikke den oppfølgingen de har krav på. Det må settes i gang flere tiltak, både i kommune- og spesialisthelsetjeneste for å ivareta barna. Dette kommer frem i en ny rapport om barn som pårørende.

I 2010 ble det gjort viktige lovendringer i helsepersonelloven (§ 10 a) og spesialisthelsetjenesteloven (§3-7a) som innebar at barn og unge under 18 år ble definert som pårørende. De aktuelle institusjonene skal ha rutiner for å vurdere og ivareta barnas behov for informasjon og omsorg mens deres foreldre mottar behandling. Slik vil man sikre at de unge får bedre oppfølging mens foreldrene får behandling for psykisk lidelse, somatisk sykdom eller rusavhengighet. Disse lovendringene er imidlertid ikke nødvendigvis noen garanti for at omsorgen for disse barna endrer seg vesentlig. Rapporten «Barn som pårørende – Resultater fra en multisenterstudie» viser at både kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten bare delvis følger opp loven om barn som pårørende. Lovendringen i 2010 har ikke i tilstrekkelig grad ført til de planlagte endringene, og flere tiltak er nødvendig.

Rapporten bygger på en omfattende studie av barn som pårørende. Studien er et samarbeid mellom fem helseforetak i tre helseregioner og har vært ledet av professor Torleif Ruud fra Akershus universitetssykehus. Studien ser nærmere på livssituasjonen og hvordan barna mestrer hverdagen med foreldre som har rusmiddelproblemer, psykiske lidelser og/eller alvorlig somatisk sykdom. Forfatterne av rapporten antyder at det til sammen er ca 235 000 pasienter med barn 0-18 år. Om disse har 1,5 barn i gjennomsnitt, er det omtrent 350 000 barn som er pårørende til pasienter i spesialisthelsetjenesten i løpet av et år.

Studien fokuserer på barnas egen beskrivelse av sin situasjon og sine erfaringer, samt foreldrenes opplevelse av barnas situasjon og sin egen situasjon. Tema har vært hvordan sykdommen virker inn på dagligliv og helse, hvilke utfordringer de opplever, hvilken hjelp de har mottatt som barn og foreldre. Hvordan har de opplevd denne hjelpen, er spesialisthelsetjenesten i stand til å identifisere barn og vurdere deres behov, og i hvilken grad er bestemmelsene i helselovgivningen om barn som pårørende implementert? Forskerne bak rapporten har fått i oppdrag fra Helsedirektoratet å gi råd om hvordan helsetjenestene kan hjelpe barn med foreldre i spesialisthelsetjenesten og deres familier.

Antallet familier inkludert i multisenterstudien er til sammen 534 fordelt på 202 i somatikk, 199 i psykisk helsevern og 133 i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Studien har data fra 1433 utfylte spørreskjema fordelt på 140 barn/ungdommer 8-18 år, 518 syke foreldre, 266 andre foreldre/voksne, 278 behandlere og 125 lærere/pedagoger i skoler/barnehager.

Resultatene viser at barn som pårørende møter ulike risikofaktorer, og at en betydelig del av barna kan få emosjonelle problemer. Situasjonen for mange av barna er at de tar på seg vesentlig flere omsorgsoppgaver og husarbeid når mamma eller pappa er syk. Det kan f.eks være husarbeid, ta seg av yngre søsken, hjelpe foreldrene med medisinering og intim omsorg som å kle av og på seg eller dusje. I hovedsak opplever barna det som positivt å hjelpe til, men nesten halvparten forteller at de blir stresset. De blir mye overlatt til seg selv og/ eller får mye ansvar med den syke. De ønsker seg mer praktisk hjelp hjemme til sine foreldre, for å kunne leve sitt eget liv med skole, venner og fritidsaktiviteter, viser rapporten.

Samtidig viser rapporten at barn, når de først får hjelp, i overveiende grad er fornøyd med den hjelpen de får, og mest med hjelpen de får fra familien. «Det viser at det kan være viktig å involvere den nærmeste familien og at de kan være en viktig ressurs i arbeidet med å gi denne gruppen barn og unge et bedre liv», sier direktør Johan Torgersen i et intervju på helsedirektoratet.no.

Informasjonen om hvor godt helsetjenestene fanger opp barnas behov, spriker. Helsepersonell svarer gjennomgående, mye oftere enn pasientene, at temaet om barna er tatt opp. Ifølge rapporten er det vanskelig å vite om det skyldes at helsepersonell overvurderer sin innsats, eller om pasienten har glemt det. Rapporten viser at bare en firedel av helsepersonell i spesialisttjenesten hadde skrevet et notat i journalen om pasientens barn. Det viser at dokumentasjonen er mangelfull, til tross for både lovgiving og klare prosedyrer.

Til spesialistene anbefaler forskerne blant annet at barn og familie må være et fast tema i all utredning og behandling. De lovpålagte forpliktelsene i spesialisthelsetjenesten må gjennomføres. Kommunehelsetjenesten må blant annet gi familier som lever med sykdom et helhetlig tilbud, altså sørge for en overordnet strategi for hele familien. Familiene må møtes hjemme og ikke bare på et kontor. Barn og familier må følges opp over tid, og kommunen må utvikle modeller for tverrfaglig samarbeid. 

Helsedirektoratet jobber nå med en veileder som omhandler både voksne pårørende og barn som pårørende. Den nye kunnskapen som nå fremkommer vil bli tatt inn i arbeidet med denne veilederen.

 

Les rapporten >> Barn som pårørende – Resultater fra en multisenterstudie