Innlogging
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Lytt til tekst
Skriv ut side
Tips en venn
Lukk

Tips en venn om nettstedet

Din venns e-postadresse
Ditt navn
Din beskjed
(URL til nettstedet blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Send tips

De sosiale helseforskjellene øker i Norge

18.05.2018 | Redaksjonen

Denne uka ble Folkehelserapporten 2018- Helsetilstanden i Norge presentert. Den viser at helsetilstanden blant nordmenn i hovedsak er blant de beste i verden. Samtidig viser rapporten at mens de sosiale helseforskjellene er blitt mindre i flere land i Europa, øker de sosiale helseforskjellene i Norge.

Folkehelserapporten presenterer kunnskap og statistikk om helsetilstanden i Norge. Den er en nettpublikasjon, men Folkehelseinstituttet (FHI) har laget en kortversjon avrapporten.

Datagrunnlaget baserer seg på data og analyser fra mange ulike kilder, i hovedsak registre og helseundersøkelser. Analysene er utført i mange forskningsmiljøer med ulik tilnærming. Temaene omfatter blant annet psykisk og fysisk helse, ikke-smittsomme og smittsomme sykdommer, sosial ulikhet i helse, trivsel og helsefremmende forhold, og kjente påvirkningsfaktorer som kosthold, tobakk, fysisk aktivitet, alkohol og andre rusmidler.

De siste ti årene har myndighetene satset stort på folkehelse og det å utjevne helseforskjellene blant folk. Det har skjedd gjennom stortingsmeldinger, flere strategier, og fra 2018 har det blitt utnevnt en egen eldre- og folkehelseminister. Likevel har forskjellene i forventet levealder mellom høyt og lavt utdannede kvinner og menn økt. I Norge lever kvinner og menn med lengst utdanning fem-seks år lengre, og har bedre helse enn de som har kort utdanning. Forskjellene er større i Norge enn i mange andre europeiske land.

I 2018 er helsetilstanden i Norge i hovedsak god.  I 2017 var forventet levealder  84,3 år for kvinner og 80,9 år for menn. Dette er blant de høyeste i verden. De to viktigste dødsårsakene er hjerte- og karsykdommer og kreft.

De viktigste årsakene til sykdom og redusert helse er muskel- og skjelettsykdommer, psykiske plager og lidelser, hjerte- og karsykdommer og kreft. Ikke-smittsomme sykdommer som diabetes, kols og demens utgjør også en vesentlig del av sykdomsbyrden. Et økende antall lever med diabetes, men det er tegn til at antall nye tilfeller flater ut. Forekomsten av fedme hos voksne øker, mange er fortsatt for lite fysisk aktive og spiser for mye sukker. Røyking har gått ned, men fortsatt røyker vel 10 prosent av de voksne daglig. Snus er i dag den dominerende tobakksformen i yngre aldersgrupper, og om lag én av fem i aldersgruppen 16-24 år snuser. Lungekreft øker fortsatt hos kvinner, og er den sykdommen som står for flest røykerelaterte dødsfall. Når det gjelder alkoholbruk drikker i gjennomsnitt hver person over 15 år nesten sju liter alkohol i året. Menn drikker omtrent dobbelt så mye som kvinner. Alkoholbruken går ned blant ungdom. Samtidig ser man at psykiske lidelser oftere kommer i ung alder, og har langvarige forløp. I løpet av ett år vil én av fem voksne ha en psykisk lidelse, vanligst er angst og depresjon. I aldersgruppen under 75 år bruker nesten 6 prosent antidepressiver.

Sykdom forårsaket av klimaendringer, miljøgifter og antibiotikaresistens utgjør en liten del av den totale sykdomsbyrden i Norge i dag. Dette er imidlertid områder som er viktig å følge med på, for situasjonen kan endre seg raskt, ifølge Folkehelserapporten 2018.

Nettversjonen av folkehelserapporten >> fhi.no

Les rapport 05/2018 >> Folkehelserapporten - kortversjon: Helsetilstanden i Norge 2018