Innlogging
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Lytt til tekst
Skriv ut side
Tips en venn
Lukk

Tips en venn om nettstedet

Din venns e-postadresse
Ditt navn
Din beskjed
(URL til nettstedet blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Send tips

Konfliktrådet - en nyttig meklingsinstans

23.07.2018 | Redaksjonen

Stadig flere unge mellom 15 og 18 år, som begår kriminelle handlinger, får tilbud om ungdomsstraff i stedet for fengsel.  Det er også flere sivile konflikter og saker som løses i konfliktrådene. Det viser halvårstallene for 2018 fra de 22 konfliktrådene i Norge.

Konfliktrådet er en statlig tjeneste som tilbyr megling som metode for å håndtere konflikter. Hensikten er at partene gjennom dialog kan finne fram til gode løsninger enten det gjelder å gjøre opp for konkrete lovbrudd, eller gjenopprette mellommenneskelige relasjoner.

Konfliktrådet er et tilbud til alle, uavhengig av alder. Tjenesten er gratis og det finnes i dag 22 konfliktråd fordelt over hele landet.

Statistikken så langt i år viser at konfliktrådene i Norge totalt har mottatt 4100 saker i 2018, som er samme nivå som i fjor (4115). Samtidig viser halvårstallene at det er en endring i type saker som meldes inn. Det kommer færre saker til konfliktrådet fra politiet (nedgang på åtte prosent), samtidig som det er en økning i sivile saker med 12 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Det kan tyde på at flere oppdager konfliktrådet som en gratis, rask og nyttig meklingsinstans for ulike konflikter.

I 2014 ble ungdomsstraff et alternativ til fengsel for ungdom mellom 15 og 18 år. Ungdomsstraffen retter seg mot ungdom som har begått alvorlig eller gjentatt kriminalitet. Siktemålet med reformen er å hjelpe unge kriminelle tilbake på rett vei og hindre tilbakefall. Konfliktrådet er ansvarlig for gjennomføringen av ungdomsstraff, etter at ungdommen er dømt i retten. Reaksjonene innebærer tett oppfølging av den enkelte ungdom – der det blant annet utarbeides en individuell plan som ungdommen må innfri. Halvårstallene for 2018 viser at det har vært en dobling av antall ungdommer som idømmes ungdomsstraff, sammenlignet med samme periode i fjor. Ved utgangen av juni 2018 har 29 ungdommer får ungdomsstraff, mot 14 i første halvår av 2017. Når det gjelder saker med ungdomsoppfølging, er tallet 210 personer så langt i år, mot 185 på samme tid i fjor. De vanligste lovbruddene blant ungdommene er vold og narkotika.

- I et forebyggende perspektiv er det gledelig at ungdomsstraffen benyttes i økende grad. Vi vet at ungdomsstraff virker for mange og at de når målet om et liv uten kriminalitet, sier Lise Sannerud, direktør i konfliktrådet, i en pressemelding fra konfliktrådet.

Halvårsstatistikken for saker som meldes inn til konfliktrådene viser for øvrig en markert økning i antall krenkelser som f.eks. mobbing, digital mobbing og seksuelt krenkende bilde og tekst. I fjor på samme tid var det 184 saker, mot 262 saker hittil i år. Det har også vært en økning i saker som omhandler narkotika, nærmiljøkonflikter/nabokonflikter og annen vinningskriminalitet. Det er færre saker som omhandler naskeri, skadeverk, trusler og vold. Til tross for nedgangen, utgjør voldssaker omtrent 22 prosent av alle sakene. Hittil i år har det vært meldt inn 848 voldssaker til konfliktrådet. Prosentandelen omfatter også saker med vold i nære relasjoner.

I følge Barbara Busic, seniorrådgiver i sekretariatet for konfliktrådene, viser det generelle bildet at antall mottatte saker holder seg på et jevnt nivå. Men det er store forskjeller blant de 22 konfliktrådene.

Konfliktrådene i Hordaland, Hedmark og Telemark har hatt en betydelig økning i antall saker. Dette skyldes en økning både i antall straffesaker (Hordaland) og økning i sivile saker. Sogn og Fjordane, Buskerud og Østfold har derimot en betydelig nedgang i antall saker. Nedgangen finner man spesielt i type saker som oversendes fra politiet.

Det er altså store ulikheter mellom antall saker som overføres fra politi/påtale til de 22 konfliktrådene. Det kan bety at rettighetsperspektivet om at likt lovbrudd skal ha lik reaksjon landet over, ikke blir oppfylt. Politiet og konfliktrådet har sammen startet et arbeid for å få til en likere praksis ved oversendelse av saker.

Kartlegging av hva som fremmer og hemmer overføring av saker fra politiet, samt anbefalinger og tiltak for å øke overføring av saker til konfliktrådene, er et arbeid som ble iverksatt tidlig vår og skal pågå i hele høst, sier Busic.

Mer informasjon om konfliktrådet finner du på konfliktraadet.no