Innlogging
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Lytt til tekst
Skriv ut side
Tips en venn
Lukk

Tips en venn om nettstedet

Din venns e-postadresse
Ditt navn
Din beskjed
(URL til nettstedet blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Send tips

Nedgang i alkoholkonsum i befolkningen påvirker også enkeltindivider som drikker mye

08.01.2016 | Redaksjonen

Nedgang i befolkningens gjennomsnittlige alkoholforbruk har også positiv innvirkning på enkeltindivider, for eksempel de som drikker mye. Dette kommer frem i en doktorgradsavhandling fra Sverige.

Jonas Raninen, forsker ved Centralförbundet för alkohol- och narkotikaupplysning(CAN), står bak avhandlingen.

De siste årene har alkoholkonsumet i Sverige gått ned, både blant den voksne befolkningen og blant de unge. Dette er litt overraskende med tanke på at alkohol stadig har blitt billigere og mer tilgjengelig. Denne utviklingen har gitt mulighet til å undersøke hvordan den svenske befolkningen har endret sine drikkevaner, og hvordan disse kollektive endringene har påvirket enkeltindivider i ulike undergrupper i befolkningen. Avhandlingen er bygd opp rundt fire delstudier.

De to første studiene viser at nedgangen har vært kollektiv, på den måten at alle, fra lav-til høykonsumenter, har redusert sitt alkoholkonsum. Den tredje studien viser at det gjennom de siste tiårene har vært en sammenheng mellom hvor mye de voksne drikker og hvor mye de unge drikker. Denne koblingen har blitt svakere de siste årene, og endringer i de voksnes drikkekonsum kan ikke forklare hvorfor de unge drikker mindre i dag.

Den fjerde studien viser at det finnes generasjonsforskjeller i alkoholforbruket i Sverige. Den generasjonen som vokste opp i en tid med mer restriktiv alkoholpolitikk drikker mindre enn andre. Utviklingen de siste årene er derimot lik for alle generasjoner. Det kan tyde på at generasjonsforskjellene ikke er sterke nok til å motvirke andre moderne påvirkninger, som for eksempel endringer i pris eller andre regulatoriske virkemidler.

Sambandet mellan ditt eget drickande och andras förklaras bland annat med det ”kollektiva drickandet”, en teori som bygger på att vi alla i samhället påverkar och påverkas av varandra och att det därför finns en synkronisering i våra alkoholvanor. Vi vet också från tidigare forskning att det finns ett starkt samband mellan hur mycket vi dricker i genomsnitt per person och år och hur stora skadeverkningarna blir på samhällsnivå, sier  Jonas Raninen i et intervju på can.se.

I Sverige, som i Norge, har politikken lenge vært basert på universelle forebyggende tiltak. Eksempler på dette kan være redusering av tilgjengelighet av alkohol gjennom vinmonopol og begrensninger i salgs- og skjenketider. Et grunnleggende argument for tilbudsreduserende tiltak er at de bidrar til å redusere skader av alkoholbruk. Siden studiene til Raninen viser at universelle forebyggende tiltak bidrar til nedgang i det gjennomsnittlige alkoholforbruket, noe som også påvirker de som drikker mest, støtter avhandlingen at universelle tiltak kan ha skadereduserende effekt.

 

Les avhandlingen >> Drinking behaviors of large groups: Studies disentangling population drinking in Sweden