Innlogging
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Lytt til tekst
Skriv ut side
Tips en venn
Lukk

Tips en venn om nettstedet

Din venns e-postadresse
Ditt navn
Din beskjed
(URL til nettstedet blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Send tips

Nøkkeltallsrapport viser status for norsk helsetilstand og helsetjeneste

12.04.2016 | Redaksjonen

Helsedirektoratet gir årlig ut en rapport som formidler status for norsk helsetilstand og helsetjeneste, basert på utvalgte tall og trender. 2015-rapporten viser at Norge har en relativt god helse- og omsorgstjeneste, men i likhet med andre europeiske land foreligger det utfordringer for fremtidens helse- og omsorgstjenester. Tallene viser fortsatt stor variasjon i sykelighet, sosiale ulikheter i helse og helsetilbud.

I rapporten oppsummeres Norges helseposisjon sammenlignet med andre land, befolkningens helsetilstand og levevaner, aktivitet og ressursbruk i helsetjenesten og andre relevante forhold gjennom 48 ulike nøkkeltall. Gjennom årlig rapportering ønsker man å få et grunnlag for sammenligning over tid, mellom geografiske områder, forvaltningsnivåer og ulike grupper av befolkningen.​​

Tallene viser at i underkant av 65 prosent av alle dødsfall i Norge i 2014 skyldtes de fire største sykdomsgruppene av ikke-smittsomme sykdommer: hjerte- og karsykdommer, kreft, diabetes og kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS). Ikke-smittsomme sykdommer utgjør en økende andel av alle tapte leveår og liv med redusert livskvalitet. De viktigste risikofaktorer knyttet til disse kroniske sykdommene er tobakksforbruk, høyt alkoholkonsum, usunne matvaner, fysisk inaktivitet og høyt blodtrykk. Det er knyttet store samfunnskostnader til sykdom og ulykker. En oversikt over samfunnskostnadene vil kunne synliggjøre potensialet for samfunnsgevinst ved for eksempel å iverksette forebyggingstiltak.

Helserelaterte vaner etableres ofte i løpet av barne- og ungdomsårene. Kunnskap om de unges levevaner er viktig for å iverksette forebyggende tiltak dersom det er behov. De unges alkoholbruk har gått ned fra år 2000, både andelen unge som oppgir at de har drukket noen gang i løpet av siste år eller måned, og andelen som har drukket ofte. Omfanget av hasjrøyking har endret seg lite siden 2010. I løpet av de siste 15 årene har det vært en kontinuerlig nedgang i andelen dagligrøykere i befolkningen i alderen 16-74 år. Nedgangen har vært særlig stor i den yngste aldersgruppen (16-24 år). Andelen som røyker daglig i aldersgruppen 16-24 år var 20 prosent i 2006, og 4 prosent i 2015.

Frisklivssentralen er en kommunal helsefremmende og forebyggende helsetjeneste med tilbud om hjelp til å endre levevaner og mestre egen helse, primært knyttet til fysisk aktivitet, kosthold og tobakk. Frisklivssentralen kan også gi veiledning og tilbud ved utfordringen knyttet til psykisk helse og søvn, samt risikofylt alkoholbruk. Frisklivssentralen er en samarbeidspartner og ressurs i kommunens forebyggende og helsefremmende arbeid. Foreløpige tall for 2015 viser at 58 prosent av kommunene i Norge har etablert frisklivssentraler. I 2011 var andelen 26 prosent.

Gjennom samhandlingsreformen har kommunene fått økt ansvar og flere oppgaver, slik at innbyggerne lettere skal få helsehjelp lokalt. Kommunene har blant annet fått et økt ansvar for forebygging og helsefremmende arbeid. I tillegg har kommunene fått i oppgave å bygge opp et døgntilbud for øyeblikkelig hjelp. Kommunalt psykisk helse- og rusarbeid omfatter forebygging, kartlegging og utredning, behandling, rehabilitering, oppfølging og skadereduksjon. Arbeidet utføres hovedsakelig i helse- og omsorgstjenesten, men også andre sektorer og tjenester i kommunen er involvert.

Fra 2015 ble kommunenes rapportering av årsverksinnsats innenfor psykisk helse og rus endret. Tidligere ble det rapportert for hvert av fagområdene separat, men omleggingen innebærer blant annet at kommunene ikke lengre må splitte årsverkene mellom psykisk helse og rus når de skal rapportere. Rundt 7 av 10 kommuner anser tilbudet til pasienter/brukere med milde og kortvarige problemer som godt, både for barn og unge og for voksne. Det er en markant lavere tilfredshet med tjenestetilbudet, både til barn og unge og til voksne med alvorlige og langvarige problemer/lidelser.

Tallene viser at fra 2004 til 2014 har forbruket av antibiotika økt. De to siste årene har det imidlertid vært en nedgang. I 2014 var døgndosen på 19,27 per 1 000 innbygger per døgn. Det er en nedgang på 7,9 prosent fra 2012.

Rusmiddelutløste dødsfall omfatter dødsfall hvor inntak av alkohol eller narkotika regnes som underliggende dødsårsak i henhold til diagnosesystemet ICD-10. I Norge ble det i 2014 registrert 320 alkoholutløste dødsfall. Av disse var 75 prosent menn. 83 prosent av de døde var over 55 år og 15 prosent var over 75 år. Andelen under 35 år var under én prosent. Målt opp mot befolkningsveksten, har det vært en markant nedgang i alkoholutløst dødelighet. Den vanligste årsaken til alkoholutløste dødsfall i 2014 var avhengighet (mental lidelse og atferdsforstyrrelse) med 48 prosent. Deretter fulgte kronisk leversykdom med 34 prosent. Disse to dødsårsakene har over år vekslet på å forekomme hyppigst. Alkoholforgiftning var dødsårsak i åtte prosent av dødsfallene.

Narkotikautløste dødsfall kan deles inn i tre hovedgrupper: Overdoser (forgiftning uten intensjon), selvmord (forgiftning med intensjon) og avhengighet (mentale lidelser og atferdsforstyrrelser). Av 266 narkotikautløste dødsfall i 2014 var 218 dødsfall grunnet overdoser, 33 selvmord og 15 hvor avhengighet var dødsårsak. Fordelingen mellom disse tre gruppene av dødsfall har holdt seg stabil de siste årene.

Antall pasienter og mottakere av helse- og omsorgstjenester innen psykisk helse- og rusproblematikk øker mer enn befolkningsveksten. For å tilby gode helse- og omsorgstjenester innenfor dette feltet kreves det blant annet tilstrekkelig personell med relevant kompetanse. I 2015 ble det rapportert 2 702 årsverk i tjenester til barn og unge innen psykisk helse- og rusarbeid, og 10 429 årsverk rettet mot voksne (Helsedirektoratet IS-24/8. 2015).

Oppsummert viser nøkkeltallene at Norge har en helse- og omsorgstjeneste som er blant de beste i verden, men i likhet med i de andre europeiske land foreligger det utfordringer for fremtidens helse- og omsorgstjenester. For eksempel vil levealderen fortsette å stige, andelen eldre i befolkningen vil øke og flere vil få kroniske lidelser. I tillegg vil det stadig utvikles nye, kostbare medikamenter og behandlingsmetoder som vil kreve prioriteringer, samtidig som helseutgiftene vil øke. Veksten i etterspørselen etter helsetjenester vil i årene som kommer være høyere enn veksten i tilgangen på helsepersonell. Utfordringene helse- og omsorgstjenesten står overfor, krever en effektivisering av dagens organisering av tjenestetilbudet, samtidig som det må satses mer på forebygging.

Les hele rapporten >> Nøkkeltall for helsesektoren 2015

Du kan også gå direkte til hovedkapitlene med nøkkeltall for; Norge i et internasjonalt perspektivBefolkningens helsetilstand og levevanerPrimærhelsetjenestenSpesialisthelsetjenestenRessursinnsats og aktivitetBrukerperspektivete-helse