Innlogging
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Lytt til tekst
Skriv ut side
Tips en venn
Lukk

Tips en venn om nettstedet

Din venns e-postadresse
Ditt navn
Din beskjed
(URL til nettstedet blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Send tips

Ny rapport om tidlig innsats overfor barn og unge

12.03.2018 | Helsedirektoratet

Denne rapporten oppsummerer kunnskap om tidlig innsats mot utsatte eller sårbare barn og unge, og vil være aktuell for alle instanser som jobber med barn og unge. Oversikt over risiko- og beskyttelsesfaktorer, tegn og signaler på utsatte barn, samtalemetoder og hvordan disse elementene inngår i mer helhetlige systemer er noen av temaene i rapporten.

Rapporten er skrevet av Geir Møller, på oppdrag av Helsedirektoratet. Bakgrunnen var et ønske og behov for å sammenfatte kunnskap om risiko- og beskyttelsesfaktorer som påvirker barn og unges oppvekst.

Både kunnskap og dokumentasjon viser at utsatte barn og unge ikke blir oppdaget tidlig nok. Det er derfor behov for styrket innsats for et systematisk arbeid med identifisering, oppdagelse og oppfølging av barn, unge og foresatte. Dette er et arbeid som berører alle de instansene som arbeider med barn og unge.

Rapporten bygger kunnskapsgrunnlaget på ICS-modellen som er utviklet i England. Modellen beskriver tre domener som definerer barns behov; ulike behov i barn og unges oppvekst, foreldres kapasitet til å støtte opp under barnas behov og barnets omgivelser (se fig. Under, hentet fra rapporten). ICS-modellen bygger både på et utviklingsperspektiv og et økologisk perspektiv.

Tematisk er rapporten avgrenset til å gjelde kunnskap og kompetanse som er relevant i arbeidet med å oppdage barn som bekymrer. Mer konkret innbefatter dette blant annet en oversikt over risiko- og beskyttelsesfaktorer, samt tegn og signaler på utsatte barn. Kunnskapen om risiko- og beskyttelsesfaktorer er nødvendig, men ikke tilstrekkelig for å kunne handle overfor utsatte barn, ifølge rapporten. Generell kunnskap om dette sier noe om hvordan ting henger sammen innenfor større befolkningsgrupper, og kan være utgangspunkt for mer universelle tiltak og satsinger i nærmiljøet eller i institusjoner som barn og unge er en del av. I tillegg er det viktig med kunnskap om hvorvidt det enkelte barn er utsatt for risiko, og da er tegn og signaler hos barna viktig å ha kunnskap om. I rapporten presenteres en oversikt over hvordan vi kan oppdage risikofaktorer gjennom observasjon av tegn og signaler hos barnet, hos foreldrene (eller deres relasjon til barna) eller tegn på risikofaktorer i omgivelsene.

Rapporten gir en oversikt over aktuelle samtalemetoder, eksempelvis «den dialogiske barnesamtalen», «Den nødvendige samtalen» og «Motiverende intervju». I tillegg er systemer for å fange opp barn som bekymrer presentert i et eget kapittel. Der blir bl.a Bedre tverrfaglig innsats (BTI-modellen) nevn.

Denne kunnskapsoppsummeringen er grunnlaget for retningslinjen som nå skal utarbeides og erstatte veilederen «Fra bekymring til handling».

Les rapporten >> Kunnskapsgrunnlag – Metoder for tidlig identifisering av risiko hos barn og unge

Forfatteren av rapporten, Geir Møller, hadde et innlegg om arbeidet med kunnskapsgrunnlaget under erfaringskonferansen om BTI i november 2017. Se filmopptak av innlegget >> HER