Innlogging
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Lytt til tekst
Skriv ut side
Tips en venn
Lukk

Tips en venn om nettstedet

Din venns e-postadresse
Ditt navn
Din beskjed
(URL til nettstedet blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Send tips

Sosial ulikhet i helse – fortsatt et viktig satsningsområde

21.01.2016 | Redaksjonen

Reduserte sosiale helseforskjeller er et sentralt mål for folkehelsepolitikken i Norge. Tre nye rapporter viser at vi fortsatt har en vei å gå for å nå dette målet. Rapportene retter også søkelyset på sammenhengen mellom sosial ulikhet og barns psykiske helse. 

Folkehelsepolitisk rapport 2015, som helsedirektør Bjørn Guldvog denne uken overrakte til Helse- og omsorgsdepartementet, gir en samlet oversikt over viktige påvirkningsfaktorer for befolkningens helse utenfor helsesektoren. Der kommer det frem at økonomiske forskjeller, fattigdom, utdanning, arbeidslivstilknytning, lokal tilrettelegging for aktivitet, pris og tilgjengelighet på sunne varer er svært viktige faktorer i forebyggingsarbeidet.

Det overordnede bildet av folkehelsens påvirkningsfaktorer som tegnes i rapporten, er positivt. Norge er et godt land å bo i, inntektsforskjellene er relativt små, en stor andel av befolkningen er i arbeid, de fleste barn har tilgang på barnehage og elevene trives i skolen. Likevel er det fortsatt uakseptable sosiale ulikheter når det gjelder helse i Norge. Det er eksempelvis betydelige sosiale forskjeller i arbeidsmiljøbelastninger, og frafall fra videregående opplæring er høyt og stabilt. Ofte er yrker med store arbeidsmiljøbelastninger også lavtlønnsyrker. Prestasjonene til elevene henger ofte tett sammen med foreldrenes utdanningsbakgrunn, og i følge rapporten fører frafallet fra videregående opplæring til store sosiale forskjeller i Norge.

«Det er de ikke-smittsomme sykdommene, som hjerte og karsykdommer, diabetes, kreft, kols og psykiske lidelser som truer befolkningens helse og livskvalitet i vår tid. Mye kan forebygges, og vi må anerkjenne betydningen av arbeidet i andre sektorer enn nettopp vår egen. Det er nødvendig at vi i folkehelsearbeidet følger med på utviklingen på mange samfunnsområder», sier Bjørn Guldvog i et intervju på helsedirektoratet.no.

Hvordan vi har det når vi vokser opp kan forme oss for resten av livet, og konsekvenser av sosial ulikhet i barndommen kan følge oss inn i voksen alder. I rapporten Sosioøkonomisk status og barn og unges psykologiske utvikling: familiestressmodellen og familieinvesteringsperspektivet redegjør Tormod Bøe ved RKBU Vest for sammenhengen mellom sosioøkonomisk status og psykologisk utvikling hos barn og unge. Språk, sosioemosjonell- og kognitiv utvikling har betydning for barns helse og trivsel og for mulighetene til å lykkes i skolegang og arbeidsliv. Rapporten viser at barns psykiske helse ikke er en naturgitt størrelse, men at familiens levekår har betydning for barns utvikling. Dette er forhold vi som samfunn kan gjøre noe med. Kunnskap om hvorfor foreldrenes utdanning og inntekt har betydning for barn og unge kan bidra både i samfunnsutviklingen og i utformingen av tjenester rettet mot barn, unge og deres familier.

Deltaking, støtte, tillit og tilhørighet. En analyse av ulikhet i sosiale relasjoner med utgangspunkt i levekårsundersøkelsene er en rapport fra Statistisk sentralbyrå. Rapporten viser en klar sammenheng mellom sosioøkonomiske ressurser og ulikhet i sosiale relasjoner. Høyere utdanning, inntekt og yrkesaktivitet øker sjansen for større sosiale nettverk, mens personer med lavere husholdningsinntekt oftere opplever barrierer for sosial deltakelse. Studien viser blant annet at helse er den fremste årsaken til at man blir hindret i å delta sosialt, og personer med lav inntekt og lavt utdanningsnivå blir oftere hindret på grunn av helsen enn andre med høyere sosioøkonomiske ressurser. Det samme mønsteret går igjen i både deltakelse, sosiale nettverk og ensomhet. Kunnskap om slike barrierer spiller en viktig rolle i arbeidet med å legge til rette for deltagelse i lokalmiljøet og i frivillige organisasjoner.

 

Se filmopptak >> Samfunnsforsker Karin Gustavsen snakker om levekårsutsatte barn og unges hverdagsliv med fokus på helse, økonomi og utdanning