Innlogging
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Lytt til tekst
Skriv ut side
Tips en venn
Lukk

Tips en venn om nettstedet

Din venns e-postadresse
Ditt navn
Din beskjed
(URL til nettstedet blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Send tips

Stor variasjon i jobbrelatert alkoholbruk i Norge

03.04.2019 | Redaksjonen

En rapport fra Folkehelseinstituttet (FHI) viser at det er store forskjeller mellom ulike bransjer i arbeidslivet når det gjelder jobbrelatert alkoholbruk.  Det samme gjelder kjennskap til arbeidsplassens retningslinjer for alkoholbruk, og hvem som er kontaktperson ved eventuelle problemer.

Dette er den andre rapporten fra prosjektet Alkohol og arbeidsliv, som ble initiert av Helsedirektoratet i 2014. Avdeling for rusmidler og tobakk ved Folkehelseinstituttet (FHI) har vært ansvarlig for, og har ledet prosjektet, og forfatterne av begge rapportene er Inger Synnøve Moan og Torleif Halkjelsvik. Den første rapporten ble publisert i 2016. Formålet var å gi en bred beskrivelse av ulike sider ved alkoholbruk i arbeidslivet, for norske arbeidstakere generelt og for ulike demografiske grupper. I den andre rapporten har forskerne belyst de samme overordnede temaene som i 2016, men hovedfokuset har vært å beskrive potensielle forskjeller mellom ulike typer arbeidsplasser i Norge. Forskerne har sett på ulikheter mellom ansatte i ulike bransjer, ansatte i offentlig og privat sektor, ansatte i bedrifter av ulik størrelse, i urbane og rurale strøk, samt ansatte med og uten lederansvar.

Datagrunnlaget bygger på Web-baserte spørreundersøkelser blant norske arbeidstakere i 2015, 2016, 2017 og 2018 av Kantar TNS. Utvalget består av 4417 norske arbeidstakere i alderen 20-69 år.

Resultatene viser at det er betydelige bransjeforskjeller i jobbrelatert drikking, beruselsesdrikking og alkoholrelatert ineffektivitet. Undersøkelsen viser også ulikheter mellom bransjene i holdninger til beruselse og ineffektivitet. Forskerne fant at jobbrelatert drikking og negative konsekvenser av alkoholbruk forekom sjeldnest blant ansatte i helse- og omsorgsbransjer og hyppigst blant ansatte i bransjene forskning, bank/finans og telekommunikasjon/IT. Det var store forskjeller mellom bransjer i andelen ansatte som har kjennskap til bedriftens retningslinjer for alkoholbruk og om bedriften har kontaktperson for alkoholproblemer.

Det viser seg at det er tydelige forskjeller også mellom privat og offentlig sektor. Ansatte i privat sektor rapporterte om mer drikking, mer problemer forårsaket av alkoholbruk og mer liberale holdninger til alkoholbruk. De oppgir sjeldnere at de har kontaktperson for alkoholproblemer enn ansatte i offentlig sektor.

Ansatte som jobber i store byer viser til mer jobbrelatert drikking, samt negative konsekvenser av alkoholbruk, enn på mindre steder. Det kan tyde på at jobbrelatert alkoholbruk er et delvis urbant fenomen.

Når det gjelder ansatte med lederansvar, oppgir de at de drikker oftere enn sine medarbeidere. Samtidig har de mer restriktive holdninger til å drikke seg beruset i jobbsammenheng, og til alkoholrelatert fravær og ineffektivitet, enn ansatte uten lederansvar.

Rapporten viser at bare 1 av 3 arbeidstakere kjenner til retningslinjer for alkoholbruk i jobbsammenheng. Samtidig er det bred enighet om at arbeidsplasser bør ha retningslinjer for alkoholbruk og ordninger for å hjelpe ansatte med alkoholproblemer. Det er bare et mindretall som ønsker å kutte ut alkoholen helt av hensyn til arbeidstakere som ikke drikker.

 

Les rapporten >> Alkohol og arbeidsliv II. Bruk, konsekvenser og retningslinjer ved ulike typer arbeidsplasser i Norge.