Innlogging
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Lytt til tekst
Skriv ut side
Tips en venn
Lukk

Tips en venn om nettstedet

Din venns e-postadresse
Ditt navn
Din beskjed
(URL til nettstedet blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Send tips

Store helseforskjeller blant norske barn

10.08.2016 | Redaksjonen

Situasjonen for barn og unge i Norge er god, sett med et internasjonalt blikk. Samtidig har vi utfordringer på flere områder, blant annet når det gjelder sosiale ulikheter. Det viser en rapport om barn og unges miljø og helse fra Folkehelseinstituttet. 

Folkehelseinstituttet (FHI) har utarbeidet rapporten på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Den presenterer miljøfaktorer som kan ha betydning for barn og unges helse. Den tar for seg data om barns oppvekst og levekår, skader og ulykker, fysiske miljøfaktorer, overvekt og helserelatert atferd.

Rapporten er en oppfølging av nasjonal strategi for barn og unges miljø og helse  2007-2016, som Helse- og omsorgsdepartementet har utarbeidet i samarbeid med sju andre departementer. Strategien løfter fram de miljø- og helseutfordringene som betyr mest for barn og unge i Norge.

Den nasjonale strategien konkretiserer fem målområder. De første fire er sammenfallende med målområdene i en internasjonal handlingsplan, mens det femte som omhandler sosiale faktorer, er unikt for Norge:

  1. Sikre trygg vannforsyning og gode sanitære forhold for alle barn og unge.
  2. Forebygge skader og ulykker og fremme fysisk aktivitet blant annet gjennom transportsystem som fremmer trygghet og framkommelighet.
  3. Sikre at barn har ren luft inne og ute.
  4. Beskytte barn, unge og gravide mot helse- og miljøfarlige stoff, støy og andre miljøfarer.
  5. Redusere risikoen for sykdom på grunn av sosiale miljøfaktorer.

Rapporten Barn, miljø og helse: Risiko- og helsefremmende faktorer gir ikke en fullstendig oversikt over alt som har betydning for barn og unges miljø og helse, men er en oppdatert oversikt over aktuelle indikatorer knyttet til de fem områdene ovenfor.

Den viser at barns helse og velferd påvirkes sterkt av foreldrene inntekts- og utdanningsnivå. Rundt 85 000 barn i Norge bor i en husholdning med vedvarende lav inntekt. Dette utgjør i underkant ni prosent av alle barn under 18 år. Årsaken til den lave inntekten hos familiene kan være uføretrygd, arbeidsledighet og såkalt svak yrkestilknytning hos foreldrene, inkludert lavt utdanningsnivå. Barn med innvandrerbakgrunn er generelt sterkt overrepresentert i lavinntektsgruppen, og utgjør nå over halvparten av alle barn i økonomisk utsatte familier.

Det kommer frem at barn som tilhører lavinntektsgruppen i større grad risikerer overvekt, fysisk inaktivitet, usunt kosthold, og bruk av tobakk og rusmidler. Foreldrenes sosioøkonomiske status har betydning for barnas fysiske aktivitetsnivå. Resultatene kan tyde på at dersom foreldre har høyere utdanning, har barna et høyere aktivitetsnivå. Dette gjelder særlig for fritidsaktiviteter. Det nevnes også i rapporten at studier i andre land har vist at sosioøkonomisk status også har betydning for ulykker og skader, og at det er grunn til å tro at dette også gjelder i Norge. Antall ulykkesdødsfall har falt betydelig i perioden etter 1950, men ulykker er fortsatt den viktigste årsaken til dødsfall blant barn og unge i Norge. Om lag 50 barn og unge under 20 år dør årlig av ulykkesskader.

Det er en del barn som vokser opp med foreldre som er psykisk syke (ca 10 %), opplever alkoholmisbruk hos foreldrene (ca 3 %) eller har opplevd alvorlige konflikter med vold fra foreldre (ca 10 %). Antall barn som får hjelp av barnevernet har stabilisert seg på vel 45 000 per år, men den delen som får hjelp i form av plassering utenfor hjemmet, har økt noe. Rapporten viser videre at i halvparten av fylkene bor 20-30 prosent av barn og unge i områder der trafikkstøyen er over anbefalte grenser. Mange skoler og barnehager har støynivåer over anbefalte grenser, særlig i Oslo og større byer.

Til tross for en del negative funn i rapporten, er hovedbildet at situasjonen for barn og unge i Norge er god, sett med et internasjonalt blikk. De fleste norske barnehager oppfyller krav til lekeareal, og de fleste norske småbarn får i seg nok vitaminer og mineraler. Utviklingen når det gjelder tilsatt sukker har gått i riktig retning, men fortsatt får mange barn og unge i seg for mye sukkerholdige drikker og godteri. De fleste seksåringene oppfyller anbefalingene for moderat og intensiv fysisk aktivitet daglig og ukentlig, kun halvparten av 15-åringene gjør det samme.

På tiltakssiden trekker forskerne bak rapporten frem barnehage og skole som viktige arenaer for barns utvikling.  Det er bedre med tiltak som gjelder alle barn og voksne, enn å rette pekefingeren mot foreldrene og legge skylden der.  Internasjonal forskning viser at universelle tiltak er viktig.


Les rapporten >> Barn, miljø og helse. Risiko- og helsefremmende faktorer

Les mer om saken >> barnehage.no