Innlogging
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Lytt til tekst
Skriv ut side
Tips en venn
Lukk

Tips en venn om nettstedet

Din venns e-postadresse
Ditt navn
Din beskjed
(URL til nettstedet blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Send tips

Studenter mener egne rusvaner påvirker resultatene

13.05.2016 | Redaksjonen

En undersøkelse gjennomført blant norske studenter viser at en del mener rusvanene deres påvirker de faglige resultatene. Det gjelder tolv prosent av mannlige studenter, og seks prosent av kvinnelige

Undersøkelsen er utført av Sentio for Universitas og Norsk studentorganisasjon. Et representativt utvalg studenter fra hele landet er spurt, totalt 1004 respondenter. Intervjuene er gjennomført i mars 2016.

Resultatene viser at totalt syv prosent av de spurte mener at de ruser seg til svakere akademiske prestasjoner. Blant mannlige studenter er problemet mest alvorlig, der tolv prosent svarte at de tror drikkevanene deres fører til dårligere læring. Seks prosent av kvinnelige studenter mener det samme.

Professor Jørgen Bramness, ved Senter for rus- og avhengighetsforskning, har blitt intervjuet i studentavisen Universitas. Han forteller at den store rusforskjellen mellom kjønnene er kjent fra andre undersøkelser. Bramness trekker fram at flesteparten av de rapporterte problemene sannsynligvis skyldes alkohol fremfor tyngre rusmidler, noe han begrunner med en svært liberal drikkekultur blant studenter. Han mener også at det trolig er mørketall fordi vi ikke alltid er like god til å vurdere negative konsekvenser av vårt eget rusbruk. Dersom bruken bare går litt utover resultatene tenker vi gjerne at det ikke er så ille, noe som kan føre til at vi underrapporterer. Vi legger merke til ting først når de blir store, forteller han.

I følge fhi.no bidrar alkoholbruk til flere konsekvenser for evnen til å lære. Alkoholens generelle virkninger bidrar bl.a. til å redusere konsentrasjonsevnen, hemmer korttidshukommelsen og sløver den kritiske sansen. I tillegg er alkohol det rusmiddelet som påvirker flest hjerneceller og læringsevnen svekkes allerede etter ett glass vin. Dersom man har et høyt bruksmønster over en lengre periode kan det gi langvarig svikt i innlæringsevnen, også lenge etter at man har drukket.

Studenter befinner seg i en utsatt posisjon for rusproblematikk, og da primært i forbindelse med alkohol. Det begrunnes med at studietiden kan være svært «flytende», man har ikke de samme rammene å forholde seg til, og det blir derfor flere anledninger til å drikke. Studenter er i tillegg i risikogruppen for psykiske problemer, noe som kan stimulere til økt rusbruk.

Christine Holm Berntzen, leder i prosjektet «Lykkepromille», er ikke så overrasket over resultatene. I Shot-en fra 2014, studentenes helse- og trivselsundersøkelse i Trondheim, kom det fram at seks prosent av mannlige studenter og to prosent av kvinnelige har det som kan kalles et «skadelig forbruk» av alkohol, sier Berntzen i et intervju på dusken.no. Hun opplyser at man i Shot 2014 ser at studenter med et selvrapportert skadelig forbruk av alkohol, oftere stryker på eksamen. Generelt opplever den samme gruppen dårligere livskvalitet, og viser i større grad enn andre studenter psykiske symptomplager. Flere menn enn kvinner i risikogruppen stryker, men kvinnelige studenter får mye mer eksamensnerver som følge av hyppig drikking. Begge kjønn sier de blir mer nervøse ved muntlige presentasjoner, forteller hun.

Målet med Lykkepromille er å redusere risikodrikking, og legge grunnlag for et mer inkluderende studentmiljø, også for de som ikke drikker. Tall fra Shot viser nemlig at studenter som er avholds eller sjelden drikker, oftere enn andre er ensomme. Hun mener at det i dag er en større bredde i studentarrangementene, som gjør at en hver student finner noe de er interessert i. Det er også lagt opp til at alle skal føle seg velkomne, enten om man drikker eller ikke.

 

Les mer om saken >> universitas.no og dusken.no