Innlogging
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Lytt til tekst
Skriv ut side
Tips en venn
Lukk

Tips en venn om nettstedet

Din venns e-postadresse
Ditt navn
Din beskjed
(URL til nettstedet blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Send tips

Alkoholvaner og foreldrerollen

30.09.2016 | Trine Bålsrød Vik

Larvik kommune har gjennomgått en kurspakke med ansatte i barnehage og skole, «Fra uro til handling».

I flere tilfeller er det vanskelig å vite hvilken innfallsvinkel vi skal bruke til samtale med foreldre. Det var i denne epoken vi fant ut at vi på et tidlig tidspunkt måtte snakke mer med foreldrene om alkoholvaner og hvordan disse påvirker barnets hverdag. Vi ønsket ikke å moralisere, men å få til en refleksjon som fører til bevisstgjøring rundt temaet.  Vi har nå temaet «Alkohol og foreldrerollen» fast på foreldremøtet i 1. klasse på våren. Det har ført til at vi lettere kan stille spørsmål omkring alkohol i andre samtaler – med bakgrunn i «Vi vet jo at…», «Som vi snakket om på foreldremøtet».

Jeg vil her fortelle om et foreldremøte vi hadde i 1. klasse omkring temaet «Alkohol og foreldrerollen». Vi har opplevd at det er mange barrierer for å snakke om våre alkoholvaner med andre, på tross av at de fleste voksne drikker alkohol. Målet med foreldremøtet var refleksjon og økt bevisstgjøring, og vi ønsket at det kunne bli en arena for foreldrene hvor de kunne snakke om barrierene, egne tanker og komme med synspunkt.

Jeg, som teamleder og representant fra gruppa «Fra uro til handling», ledet foreldremøtet, og det var godt oppmøte. I oppstarten av møtet var det ganske så stille. Jeg startet med noen fakta knyttet til alkohol; f.eks. «90 % av voksne drikker alkohol», «Mange barn har minst en forelder som misbruker alkohol», og «Taushet, hemmelighold og skam. Det blir ikke snakket om.  det er tabu!». Deretter utfordret jeg dem på hvilke barrierer de har for å snakke om alkohol med andre foreldre, venner og familie. Jeg gikk videre til å snakke kort om hvordan barn kan bli påvirket av foreldrenes forbruk; ikke nødvendigvis et misbruk, at det ikke bare er mengde alkohol vi må tenke over, men også vår atferdsendring.  «Hvorfor bør du tenke deg om før du drikker foran barn og unge?». Det var nok en gang ganske så stille. Jeg la også frem en historie om fredagstaco med andres barn på besøk – er det da ok å drikke øl til maten? Hvor mye? Hva når vi ikke kjenner det andre barnet og dets familie så godt ennå? Her nikket foreldrene gjenkjennende, - med et smil.

Så var tiden inne for gruppediskusjoner. Foreldrene var delt inn i grupper av oss, og hver gruppe fikk utdelt refleksjonsspørsmål. Jeg valgte ut en gruppeleder på hver gruppe. Gruppelederen skulle ta ansvar for å lede dialogen, la ordet gå på rundgang og notere ned tanker fra gruppa.  Refleksjonsspørsmålene var bl.a. «Er det ok å drikke alkohol med barn til stede?», «Hvordan har bruken av alkohol endret seg etter at vi ble foreldre?» og «Hva slags promillegrense ønsker vi rundt våre barn?».  Hver gruppe kunne velge å starte fra toppen av refleksjonsspørsmålene, eller de kunne velge ut et spørsmål de ønsket å snakke mye om. Nå ble det prat! De reflekterte og var i en veldig god dialog. Jeg gikk rundt og deltok med oppfølgingsspørsmål der det var behov for å få fart i samtalen (og det var kun to ganger). Etter en periode, ca 20 min, tok jeg igjen ordet. Jeg ba hver gruppeleder legge kort frem det de hadde diskutert. Noen andre kom med innspill til det som ble sagt. De kom med situasjoner fra egne liv hvor de kunne kjenne seg igjen. For eksempel hadde en gruppe pratet en del om hvordan de ville forholde seg til venner som blir «for beruset» i fellessammenhenger med barn til stede. Hva grensen er, og hvordan man kan si fra til hverandre. Da deltok andre med kommentarer knyttet til hvor vanskelig det kunne være i familieselskap. Hva når «onkel» blir for beruset? Hvordan si fra på en grei måte? Når bør vi ta med barna hjem?

I etterkant av møtet, svarte foreldrene på en anonym evaluering; - den var enstemmig positiv. Tankene var blitt satt i sving, de var blitt mer bevisst, de knyttet det til liknede familiesituasjoner og til feriesituasjonen. En tilbakemelding jeg også fikk var: «De felles refleksjonene var veldig gode, men det var ingen tilståelser – men det var kanskje heller ingen vits». Det er i denne kjernen vi har videreutviklet foreldremøtet. Vi innbyr til refleksjon i fellesskap, vi blir mer bevisste og vi åpner opp for samtale. Vi får også fortalt om våre samarbeidspartnere og informert om hvor de kan hente mer informasjon om tema, www.larvik.kommune.no, med søkeord uro. Her kan foreldre lese mer om hva de kan gjøre om de er urolige for andre barn, og de kan lese om hvor de kan henvende seg om de selv ønsker hjelp. En av de store utfordringene som foreldrene forteller om er hvordan de skal takle foreldre/venner/andre som blir «for fulle» i situasjoner hvor deres barn er til stede. Vi har erfart at foreldrene prater mer med hverandre, spør hverandre og er nysgjerrige sammen. «Hva tenker du…?». «Synes du det er greit….?»

Det kan være vanskelig å snakke om det som er privat og tabubelagt i en offentlig setting. Foreldrene virket veldig spente på hva som kom. I oppstarten var vi samlet som en stor gjeng, og det var vanskelig for mange foreldre å ta ordet i forsamlingen. Denne delen av møtet ble derfor kort, men med noen fakta som kunne sette refleksjonen i gang. Jeg så nyttigheten av å knytte fakta til hverdagssituasjoner, for at flere skulle få et eieforhold til tematikken. Det var dette de tok videre tak i, i sin refleksjon i gruppene. Gruppene fungerte som en tryggere arena, flere kom til ordet og kunne delta.