Innlogging
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Lytt til tekst
Skriv ut side
Tips en venn
Lukk

Tips en venn om nettstedet

Din venns e-postadresse
Ditt navn
Din beskjed
(URL til nettstedet blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Send tips

Dialogkafeèr med ungdom i Telemark- et nyttig verktøy

30.09.2016 | Elisabeth Holte

Hva er årsakene til at elever blir borte fra skolen? Hvordan kan vi redusere det høye skolefraværet i Grenland? Hva skal til for at ungdom blir værende i skolen fremfor å slutte? 

Gjennom dialogkafèer med ungdom i Grenlandsregionen ønsket vi å høre hva ungdommene selv mente om dette. Dialogkafèene ble gjennomført i seks kommuner; Siljan, Drangedal, Kragerø, Bamble, Porsgrunn og Skien. Disse kommunene samarbeider om en felles satsing på utsatte barn og unge kalt «Talenter for framtida». Et av satsingsområdene i «Talenter for framtida» var å finne fram til tiltak for å redusere fraværet/øke nærværet i skolen. Vi inviterte en skoleklasse fra videregående eller ungdomsskole i hver kommune til å delta i en kafedialog om dette temaet.   

Hva er en dialogkafè?
En dialogkafè er et uformelt kafèliknende møtested og en lavterskelarena for medvirkning i en avgrenset tid. Gjestene som skal delta må få en følelse av å være nettopp gjester på en hyggelig kafè. Vi ordnet derfor med en enkel servering som stod framme hele tiden. Kafèvertene var ansatte fra ulike fagmiljøer i kommunen. Disse tok imot ungdommene, ved at alle ble tatt i hånden og ønsket velkommen. Øverste administrative ledelse, enten ordfører, rådmann eller kommunalsjef deltok i alle kafedialogene. Dette bidro til at ungdommene virkelig opplevde at deres innspill ble verdsatt.

Det første vi gjorde var å ha en kort oppvarmingsøvelse for å få en hyggelig start. Vi ba deltagerne om å stille seg i en sirkel kronologisk etter første bokstav i fornavnet. Når sirkelen var ferdig sa hver og en navnet sitt. Av denne enkle øvelsen ble det mye latter og en avslappet stemning i lokalet. Det finnes mange andre oppstartsøvelser, men det viktigste er å skape en trygg og hyggelig stemning.

Deretter ba lederen av kafèen gjestene om å sette seg ned ved bordene. Det var ca fem-seks elever og en eller to cafèvert ved hvert bord. Vi la opp til at det skulle være fire-fem bord med forskjellige temaer innen nærvær/fravær i skolen. For første bord var det avsatt 25 minutter, deretter 20 minutter og de siste 15 minutter.  

Eksempler på spørsmål som ble brukt på de ulike bordene:

  • Hva er det som gjør at elever slutter å komme på skolen og etter hvert slutter helt?
  • Hva kan lærerne og skolen gjøre for at elver skal være til stede og fullføre skolen?
  • Hva er det viktig at foreldene gjør?
  • Tenk deg at du i det siste har slitt med å motivere deg for skolen. En dag våkner du opp og kjenner at du gleder deg til å gå på skolen – hva har skjedd?
  • Hvilke spørsmål skal vi stille til ungdom som synes det er vanskelig å gå på skolen?

Før gjestene ble invitert til samtale om dagens tema, ble det gitt en introduksjon om formålet med kafèen og hvorfor nettopp de var invitert som gjester. Lederen understreket at alles stemmer var viktige, og at annerledes og nye idèer ble ønsket velkommen.

For å få fram innspill og idèer kan det være lurt å ha lapper på bordene og be deltagerne tenke litt og skrive ned momenter for seg selv, før en starter samtalen med alle. Dette kan gjøres ved bruk av gule lapper, eller tegne/skrive på en papirduk/tavle. Kafèverten(e) hadde ansvaret for å notere ned innspillene i en notatbok.

Da deltagerne hadde besøkt alle bordene så hadde vi en felles avslutning/evaluering hvor hver gruppe presenterte noe av det de hadde snakket om i plenum. Det er ikke nødvendig å presentere alt, men en eller to idèer eller innspill fra hver gruppe. 

Når plenumssesjonen var avsluttet informerte den som ledet kafèen ungdommene om hvordan innspillene skulle bli brukt videre og hvordan de skulle få tilbakemelding. Vi gjennomførte også en liten evaluering av hvordan ungdommene hadde opplevd kafèdialogen. De unge ga uttrykk for at de opplevde det positivt å delta, og si sin mening!

Hva sa de unge? 
Ungdommene ga mange refleksjoner rundt fravær/nærvær. Her er noen eksempler:

  • Overgangen fra ungdomsskolen til videregående er vanskelig for mange elever. «Skolen forventer at de nå er voksne nok til å ta ansvar, det er de kanskje ikke».
  • Flere av elevene trakk fram at fraværet får lite konsekvenser. Da er det lett å være borte fra skolen. Rutinene for å følge opp fravær varierer veldig mellom lærerne.  
  • Det er viktig at læreren bryr seg. «Mange elever som har dårlige karakterer opplever at de ikke blir sett».
  • Elevene har behov for å føle trygghet i skolehverdagen, i et godt fysisk og psykisk miljø. Betydningen av fellesskap og å ha et inkluderende miljø ble understreket av mange elever. 
  • Både elever og lærere vet for lite om hvordan elever som sliter psykisk eller fysisk kan få hjelp.
  • Foreldrene spiller en viktig rolle. «Foreldrene må spørre, være interessert og komme med hyggelige tilbakemeldinger».
  • Det er mangel på samarbeid mellom hjem og skole, særlig i videregående skole. Det gjør det vanskelig å fange opp ungdom som sliter, og sette inn riktige tiltak. 

Vi opplevde at dialogkafèen ga ungdom mulighet for medvirkning på alvor og ikke bare som en symbolsk handling. Gjestene ga konkrete og gode innspill som vi brukte videre når tiltakene for å øke nærværet i skolen skulle utformes. Alle skoleklassene som hadde deltatt fikk i ettertid besøk hvor de fikk informasjon om hva som skjer videre og hvordan arbeidet skal følges opp. De fikk også utdelt en rapport fra arbeidet med dialogkafèene.  

 

Kommentar:

Dialogkafeène i Telemark ga et viktig bidrag til å forstå hvorfor ungdom slutter i skolen og hva man kan gjøre for å fremme nærvær. Ved å innhente erfaringsbasert kunnskap sammen med forskningsbasert kunnskap, førte dette til at virkningsfulle og målrettede tiltak ble iverksatt. Det kan se ut til at skolefraværet i Grenlandsregionen har blitt redusert som en følge av arbeidet.

Dialogkafèene kan brukes på mange andre områder enn fravær/ nærvær og med andre aktører enn ungdom. For eksempel kan denne dialogformen brukes for å få innspill i en tidlig fase av planarbeid, innspill til evaluering av tiltak, som et alternativ til foreldremøter, osv. Forskning på prosjektarbeid og innovasjon i offentlig sektor viser at brukerinvolvering øker sannsynligheten for vellykket gjennomføring og oppfølging av tiltaksfasen.

Kafeene har vist at å involvere de unge på denne måten, kan bidra til å styrke det flerfaglige samarbeidet i kommunene. 

Metode Kafèdialog er utviklet av Universitetet i Nordland.  Mer informasjon finnes på www.ungdomisvevet.no eller www.talenterforframtida.no