Innlogging
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Lytt til tekst
Skriv ut side
Tips en venn
Lukk

Tips en venn om nettstedet

Din venns e-postadresse
Ditt navn
Din beskjed
(URL til nettstedet blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Send tips

Dialogtimen – et tiltak i skolen om barnevern for barn

30.09.2016 | Kate Mevik

Denne praksiserfaringen beskriver hvordan barneverntjenesten kan snakke med småskolebarn om hva barnevernet er, om den hjelp barnevernet gir barn og familier og hvordan barn kan komme i kontakt med dem. Dialogtimens form og innhold ble utviklet i samarbeid med 50 fjerdeklassinger.

Prosjektet Barnevern for barn har fra første stund vært forankret i ledelsen i kommunens barneverntjeneste og utdanningsetat. Alle rektorer i kommunen ble tidlig, i et felles rektormøte, informert om dialogtimen. Informasjon og deling av tanker skjer gjennom dialog mellom en barnevernansatt, en barnevernspedagogstudent og elever ved fjerde klassetrinn ved alle skoler i Bodø kommune.

Dialogtimen forberedes alltid med at barnevernsarbeideren har en telefonsamtale med lærerne på klassetrinnet. Dette gjøres for å forberede lærerne på dialogtimen, slik at de igjen kan forberede elevene og deres foresatte. Klassens kontaktlærer(e) er til stede under dialogtimen.

Det har hendt at elever har vært litt usikre eller redde for å komme inn til dialogtimen. Noen av disse har etter hvert i timen kommet med innspill og også gitt tilbakemelding i etterkant om at timen har vært veldig bra. Andre elever kan ha sagt litt fleipende før dialogtimen starter: «Kommer dere for å hente oss?». Etter å ha avkreftet dette og sagt at vi sammen skal snakke om hva barnevernet gjør, har de gjerne fått et lettet ansiktsuttrykk.

Vi har delt dialogtimen i tre deler. I første del ber vi elevene fortelle fritt hva de vet om barnevernet, og hvilke tanker de har om hva barnevernet gjør. Vi noterer på tavla alt de sier, så ordrett som mulig. Vi følger også opp noen av innspillene med utdypende spørsmål som eksempelvis:

Eleven: Barnevernet kan hjelpe barn som har det vanskelig.

Barnevernet: Når du sier vanskelig, hva tenker du på da?

Andre svar fra elevene blir fulgt opp med mer konkret informasjon fra oss. Et eksempel er når en elev sier at «hvis en mor slår barna sine, kan barnevernet hjelpe til». Da forteller vi at det er forbudt å slå barn i Norge. Likeså at det er forbudt at en forelder slår den andre, fordi det gjør barn redde. Vi formidler også at det aldri er barns skyld at foreldre gjør vonde ting mot barna sine, eller at foreldre selv har problemer. Elevene blir også fortalt at det er andre voksne som må hjelpe foreldre som har det vanskelig og/eller gjør gale ting mot barna sine. Det er ikke barnas ansvar.

Under utviklingen av dialogtimen gjorde «pilotelevene» oss oppmerksom på betydningen av å holde litt igjen på informasjonen fra oss, slik at elevene gjennom spørsmål eller på eget initiativ, fikk frem den kunnskapen de selv hadde. Elever husker sannsynligvis egne og hverandres bidrag bedre enn de som kommer fra de voksne.

del to viser vi filmen Kjenner du Sara? som Bufdir har laget, og som blant annet ligger tilgjengelig på nettsiden www.jegvilvite.no.  Animasjonsfilmen handler om ei jente i femte klasse som selv må sørge for å gjøre alle daglige oppgaver, som matlaging, vask av klær, rydding og å komme seg på skolen til rett tid. Hun prøver å være en superjente, men tristheten tar tak i henne når hun løfter bort en flaske og brer et teppe over moren, som ligger urørlig i en sofa. Musikken i filmen understreker styrken hos jenta i starten av filmen, mens den formidler det triste og såre i sluttsekvensen.

Våre «pilotelevers» tilbakemelding på filmen ga oss to viktig innspill. For det første mente de at fordi filmen var så kort og alt skjedde så fort, burde vi vise den to ganger etter hverandre slik at alle fikk med seg innholdet. For det andre pekte de på at vi i forkant av filmen burde fortelle at den var litt trist, slik at elevene var forberedt på det. Dette fordi de i skolesammenheng er mest vant til å se morsomme filmer. De mente dessuten at vi absolutt burde vise denne filmen til elever på fjerde trinn. Innspillene fra «pilotelevene» er tatt inn i dialogtimene slik de gjennomføres i dag.

Etter at elevene har sett filmen, ber vi dem snakke sammen om følgende to forhold:

  • Hvordan tror dere Sara har det?
  • Hvis Sara var din venn eller gikk i klassen din, hva kunne du/dere ha gjort for henne?

Vi lar elevene snakke sammen i mindre grupper på tre–fire før vi ber dem dele tankene med alle i plenum.

Del tre handler om forskjellen på gode og vonde/dårlige hemmeligheter. Vi innleder denne delen med å spørre elevene om de vet hva en god hemmelighet er. Etter litt felles deling av gode hemmeligheter, forteller vi at vi skal spille et lite rollespill for dem. Det handler om en vond hemmelighet. Vi spiller to niåringer, der den ene forteller om en fin helg hun har hatt hos bestemor, hvorpå hun spør venninnen hvordan hun har hatt det i helgen. Venninnen vil ikke si noe, men på oppfordring forteller hun at hun har vært så redd fordi faren har slått moren og vært veldig sint på henne også. Hun ber innstendig venninnen om å ikke fortelle dette til noen. Det må være deres hemmelighet. Venninnen lover å holde tett. Hun vender seg så mot elevene og sier at hun får så vondt i magen av å ikke fortelle dette til en voksen. Og hun spør klassen: hva synes dere jeg skal gjøre?

Vi lar elevene snakke sammen i mindre grupper på tre–fire om hva de tenker at hun kan gjøre for å hjelpe venninnen sin. Elevene liker både rollespillet og at de blir bedt om å finne løsninger på dilemmaet som blir presentert.

Hver dialogtime avsluttes med å be elevene si noe om hvordan de synes timen har vært, og de takkes for alle innspill de har bidratt med. Elevene får også et kort med telefonnummer til barneverntjenesten, til Alarmtelefonen og nettstedet www.jegvilvite.no

Tilbakemeldingene fra elevene på dialogtimen er gode. De elevene som aktivt gir tilbakemelding, opplever timen som interessant og nyttig. Etter hver dialogtime stiller skolen et egnet rom til disposisjon, slik at enkeltelever som ønsker å snakke med oss får mulighet til det. En del elever har benyttet seg av dette tilbudet. Noen kommer alene, mens andre kommer i følge med en eller flere fra klassen.

Tema som barna vil snakke om, er mobbing, at foreldrene krangler, forhold knyttet til foreldres samlivsbrudd og andre spørsmål knyttet til barnevernets oppgaver. Noen av disse samtalene har vært naturlig å avrunde uten å involvere andre i etterkant. I andre samtaler har vi oppfordret elevene til å snakke videre med læreren eller med foreldrene sine om det de er opptatt av. Noen samtaler har, med samtykke fra barnet, blitt formidlet videre til læreren eller til en av foreldrene. I noen få tilfeller har disse samtalene der og da utløst ordinære bekymringsmeldinger til barneverntjenesten.

Lærere som har vært med på dialogtimene, er enige i at elevene deres har fått viktig kunnskap om barnevernet og hva barnevernet kan hjelpe barn og familier med, kunnskap mange ikke hadde fra før. Lærerne opplever også at formen på dialogtimen bidrar til at elevene er aktivt deltagende. Mange gir også uttrykk for at deres terskel for å ta kontakt med barnevernet ved bekymring for en elev, er lavere nå enn før dialogtimen. En lærer fortalte at hun også hadde fått mer tro på at hun selv kan snakke med elevene sine om tabulagte ting. Hun sa følgende:

Etter å ha vært tilstede på dialogtimen har jeg bestemt meg for å snakke med elevene mine om seksuelle overgrep mot barn. Det har jeg tidligere vegret meg for, men etter å ha opplevd elevene i samtale med dere om vold, føler jeg meg trygg på at det er viktig og heller ikke vanskelig å snakke med dem om seksuelle overgrep.

Vi ble gjennom dialogtimen oppmerksom på hvor stor betydning elevene tillegger sine nærmeste voksne. Det gjelder foreldre, men også lærerne og skolens helsesøstre. En lærer fortalte at han under dialogtimen ble oppmerksom på at han ofte overser elever som forsøker å fortelle han ting. Han sa det slik:

Det slår meg med kraft at jeg alt for mange ganger har møtt elever som har kommet til meg med ting de vil fortelle, med å si til eleven: «det vil helst gå bra», «ikke tenk så mye på det». Jeg har ikke tatt dem på alvor, jeg har avfeid dem, dog på en vennlig måte, men jeg har ikke vist meg som en trygg og lyttende voksen. Å høre elevene mine snakke så klokt og innsiktsfullt i dialogtimen, har åpnet øynene mine. Jeg har fått lyst til å snakke ordentlig med dem, og jeg vil ikke lenger avfeie dem med tomme utsagn.

Disse to lærernes utsagn forteller oss at dialogtimen for elevene også kan gi lærerne ny kunnskap og inspirasjon til å snakke videre med elvene sine om tabulagte ting. Det er et viktig bidrag i å avdekke vold og omsorgssvikt mot barn og bidra til at barn får den hjelp de har krav og behov for.

 

Les mer om prosjektet i artikkelen "Hvis det er vanskelig å snakke med familien din, kan du snakke med barnevernet. Barnevern for barn, et samarbeidsprosjekt". Norges Barnevern NR 3-4 -2016. Vol.93. Side 214-225. Universitetsforlaget