Innlogging
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Lytt til tekst
Skriv ut side
Tips en venn
Lukk

Tips en venn om nettstedet

Din venns e-postadresse
Ditt navn
Din beskjed
(URL til nettstedet blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Send tips

Festen i helga var mandagens «snakkis» - nå er avholdenhet kult!

10.01.2019 | Camilla Bøkestad

OM BRUK AV UNGDATA SOM VIRKEMIDDEL I FORELDREMØTER

Frosta er en liten kommune i Trøndelag med 2600 innbyggere. På Frosta har generasjonsfester på grendehus i mange år vært tradisjon, og konfirmasjonsalderen har vært inngangsporten til fest og alkohol – gjerne medsendt av mamma eller pappa. Vi har de siste 10 årene hatt en endring fra at festen i helga var mandagens «snakkis» på ungdomsskolen, til at det i dag er avholdenhet som gir mest status blant ungdommene.

Fra festkultur og liberale foreldre til atypisk trøndersk «småkommune»

Frosta kommune gjennomførte en årlig rusundersøkelse fra 2006 og frem til 2013 i 10.trinn. De første årene viste den at over halvparten av 10.trinnselevene hadde vært beruset og at mange foreldre generelt hadde en liberal holdning til ungdoms drikkevaner. I små kommuner, med få elever, kan lokale forhold medføre store utslag i statistikken. Derimot lå foreldrelanging høyt sammenlignet med landsgjennomsnittet over mange år på Frosta. Ett år viste rusundersøkelsen at over 60 % av 10.trinnselevene oppga å ha fått medsendt alkohol en eller flere ganger. Dette ønsket kommunen å gjøre noe med og resultatet ble en tverretatlig satsning på rusforebygging med samarbeid mellom skole, helse og politi. Etter mange års innsats kan vi nå, gjennom Ungdata, vise til helt andre resultater. Frosta har de siste 3-4 årene hatt lavere andel ungdommer som har debutert med alkohol enn landssnittet, og langt lavere enn sammenlignbare småkommuner i fylket. Ungdata 2016 viste at kun 4 % av ungdomsskoleelevene hadde drukket seg beruset. Dette gjenspeiles i foreldres holdninger. Ungdommene har de siste årene oppgitt at foreldrene er restriktive med tanke på alkohol. 

Ungdata bevisstgjør foreldre

For å ta tak i disse utfordringene, har ett av våre fokus vært nettopp foreldrene. Dette gjør vi fordi vi vet hvor stor betydning foreldre har for barn og unges rusmiddelbruk, som forbilder og grensesettere. Foreldremøter har vært en viktig arena for det forebyggende arbeidet. For å få foreldre til å reflektere over sin rolle, har vi aktivt brukt lokale tall. Med Ungdata kan vi vise til utbredelse, debutalder og ungdommens holdninger til alkohol. Men minst like viktig har det vært å vise hvordan ungdom rapporterer foreldres holdninger og grenser for å synliggjøre sammenhenger mellom dette og ungdoms eget forhold til alkohol. I dialog med foreldrene kan vi da snakke om, og ofte vise, hvordan deres involvering og grensesetting påvirker ungdommens bruk av alkohol. I denne dialogen har det også vært viktig for oss å trekke frem ungdommens forventninger til foreldre. Ungdommene har sunne og klare forventninger til foreldrerollen og det våre ungdommer mener, ser vi engasjerer. Vi har også valgt å trekke frem det faktum at de lytter mer til sine foreldre enn til andre ungdommer i synet på alkohol. Dette mener vi både ansvarliggjør og trygger foreldrene.

Klar tale fra ungdom på Frosta (Ungdata 2016)

Godt over 80% er fornøyd med sine foreldre!

9 av 10 Frostaungdommer sier:

  • Foreldrene er viktige forbilder for barna når det gjelder alkoholbruk
  • Foreldre kan drikke litt, men ikke være tydelig beruset i barnas nærvær
  • Foreldre bør kunne hente dem når de har vært på fest
  • Det er flaut for barna når foreldrene deres er fulle

Opp mot 80% sier de lytter mer til foreldrene enn jevnaldrende med tanke på synet på rusmiddelbruk!

Foreldremøtene på Frosta

Vi har alkohol som tema på følgende foreldremøter:

  • 2.trinn: «Foreldre som forbilder – alkoholbruk med barn til stede»
  • 7.trinn: «Kjærlighet og grenser» et rusforebyggende familieprogram med åtte «steg» fordelt over åtte uker for både ungdom og foreldre.
  • 9.trinn: Alkohol, 18-årsgrense og foreldrerollen. Dette gjøres sammen med politiet.

Alle foreldremøtene i barnehage og skole på Frosta har fokus på nettverksbygging og dialog, også de som omhandler andre tema enn alkohol. Det legges opp til dialog i grupper rundt aktuelle tema. I foreldremøtene rundt alkohol brukes lokale Ungdata-resultater i en faktapresentasjon. Disse danner grunnlag for diskusjoner i grupper, noe vi tror er med på å spre gode holdninger og trygge foreldrene til å sette grenser.

Suksessfaktorer og hindringer

En utfordring vi kan kjenne på er hvordan vi skal nå alle foreldrene. Her tenker vi at samarbeid med skolene er viktig, da skolen er en god støttespiller og pådriver. Vi tar opp temaet alkohol i de ordinære foreldremøtene, der vi erfarer at de aller fleste møter.

Skolen er også viktig med tanke på forankring og for å sikre kontinuitet i arbeidet. En engasjert skoleledelse som støtter og prioriterer er en nøkkel til suksess. Forankring i skolens årshjul og i øvrig kommunalt planverk vil sikre opprettholdelse av innsatsen.

For å lykkes med rusforebygging er det viktig med et helhetlig og tverrfaglig arbeid. Flere innsatser er nødvendig. For oss har blant annet politiet vært en viktig støttespiller, med sin satsning på alkohol og 18-årsgrensen. Vi tror det har vært med å forsterke vårt rusforebyggende arbeid i kommunen.

Vi ser viktigheten av et regionalt samarbeid, ikke bare med politi, men også med nabokommuner. Ungdom forflytter seg over kommunegrensene, spesielt i en småkommune der de må ut av kommunen for å gå på videregående skole. Det regionale samarbeidet vil være et satsningsområde for oss fremover, i tillegg til å videreføre fokuset på foreldre og foreldremøter internt i kommunen.

Foreldre – de viktigste forebyggerne

Foreldre har stor innflytelse på sine barn, også når det gjelder alkohol. Derfor er det så viktig å skape dialog og jobbe med foreldreholdninger. Vi har tro på å engasjere og bevisstgjøre med innblikk i egneungdommers atferd og holdninger. Her er Ungdata et nyttig hjelpemiddel.

 

Denne teksten ble først publisert i Med Ungdata i fokus -  et inspirasjonshefte (2018)