Innlogging
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Lytt til tekst
Skriv ut side
Tips en venn
Lukk

Tips en venn om nettstedet

Din venns e-postadresse
Ditt navn
Din beskjed
(URL til nettstedet blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Send tips

«Helseknaggen» - et verktøy i møte med eldre, helse og alkohol

19.12.2016 | Ruth Manskow Løken

En ansatt i hjemmesykepleien har over tid observert at brukeren han har vært en del hos i det siste har fått dårligere almenntilstand. Gunnar er en mann på 72 år som ble enkemann for et års tid siden. Han har to barn som bor et stykke unna. Han har blitt tynnere, men unnviker spørsmål om han har gått ned i vekt. Han ser trist ut og virker sløv til tider. De hjelpebehov hjemmesykepleien skal ivareta hos Gunnar er medisinsk egenomsorg, ernæring og psykisk/kognitiv funksjon. Hjemmesykepleieren har sett at det ofte står ølflasker i kjøleskapet og tomme vinkartonger i en krok i gangen. Rett som det er har Gunnar glemt viktige medisiner i dosetten. Hjemmesykepleieren kjenner på bekymring over situasjonen og mistenker skadelig bruk av alkohol, men føler seg usikker på hva som er best å gjøre videre.

Hjemmesykepleieren har vært på praktisk ruskurs i regi av bydelen, og har blitt mer oppmerksom på brukere der det er mistanke om rus av ulike slag. Samtidig kjenner han på at dette er et vanskelig tema å gå inn i. Har han nok kompetanse? Det er også veldig travelt om dagen, og hvis han spør Gunnar om hvordan det egentlig står til, hva vil det da føre til? Og dersom han misbruker alkohol er det jo hans eget valg. Hvorfor skal han bry seg?

Ved neste hjemmebesøk finner han Gunnar på gulvet i gangen. Han har hatt et uheldig fall, men det ser ut til å gå bra uten brudd denne gangen. Han ser uflidd ut og lukter alkohol. Hjemmesykepleieren er ytterligere bekymret. Han deler sin bekymring med en kollega.

De søker sammen på «alkohol» på bydelens nettside og finner fram til prosedyren de hørte om på ruskurset. De finner listen over forhold som gir grunn til bekymring, og ser blant annet at tap av egenomsorg, vekttap og synlige flasker er en del av denne listen.

Hjemmesykepleieren dokumenterer i Gerica, det han faktisk har sett, og kun rene observasjoner.

Han og kollegaen snakker sammen om at han føler seg usikker på hvordan han skal ta det hele opp med Gunnar. Kollegaen minner han om «Helseknaggen» som også var tema på ruskurset og som det står henvist til i prosedyren vedr. skadelig rusbruk på nettsiden. De finner fram til informasjonen.

Hjemmesykepleieren konfererer videre med sin kollega og får støtte på at det er en god løsning å tilby en samtale med Gunnar med utgangspunkt i Helseknaggen. Det avtales et hjemmebesøk. Gunnar lurer på hva det gjelder og synes det høres ok ut få en samtale rundt helse generelt og fallet han nylig hadde. Samtalen starter med litt småprat om vær og vind før samtalen går videre.

  • Kan vi snakke litt sammen om dette at du nylig hadde et fall?
  • Kan du fortelle meg litt mer om hva som skjedde?
  • Kan du si noe om i hvilken sammenheng du falt?

Gunnar forteller om tretthet, at han hadde drukket litt og har dårlig balanse grunnet fysiske utfordringer. Han mener selv det kan være flere sammenfallende årsaker.

Hjemmesykepleieren følger opp det Gunnar har fortalt, og fortsetter samtalen med han rundt noen flere spørsmål. Han tenker at det er viktig å gi rom for pasientens egne bevissthet.

  • Du sier at du hadde drukket litt, kan du si noe om hva som skjer med deg når du drikker?
  • Du sier at du ikke drikker så ofte og mye. Kan jeg spørre om du drikker hver dag?
  • Hva er det positive for deg ved å nyte alkohol?
  • Kan du si litt om de ev. negative sidene du opplever?

Hjemmesykepleieren tenker at han kan si noe om sine egne observasjoner og tanker. Som helsepersonell kan han bekrefte, kanskje avkrefte eventuelt si noe mer utfyllende. Han vet det er viktig å bygge på brukers egen kompetanse. Det gir bedre selvfølelse og virker ikke støtende.

  • Kan jeg fortelle deg om hva som skjer i kroppen din ved inntak av alkohol?

På slutten av samtalen snakker hjemmesykepleieren og Gunnar om hva som skal skje videre. Det er viktig at Gunnar selv får være med på å bestemme prosessen videre.

  • Hva er viktig for deg videre nå?
  • Hvordan kan vi best hjelpe deg?
  • Er det ok at vi informerer fastlegen din om at vi har samtalt i dag rundt ditt fall og din alkoholbruk?
  • Kjenner dine pårørende til hvordan du egentlig har det?
  • Vi tenker det hadde vært fint med et møte med alle parter. Hva tenker du om det?

Hjemmesykepleieren dokumenterer i Gerica før han sier adjø til Gunnar.

Senere orienterer hjemmesykepleieren sine kolleger om det Gunnar og han har kommet fram til. Det oppfordres til at de som skal på hjemmebesøk til Gunnar de neste ukene og månedene har et våkent blikk i tiden framover. Ressurspersonen i prosjekt NERO får ansvar for at det blir fulgt opp.

 

Kommentar til dette eksemplet:

Mange eldre bringer selv temaet rus på banen. De har ofte gjort seg en del tanker rundt sitt eget forbruk selv, at alkohol er en del av deres hverdag, livet, gleder og sorger. Det oppfattes gjerne som lettende at noen ønsker å lytte til deres tanker og opplevelser, uten at det blir viftet med noen pekefinger.

Det kan være utfordrende for brukeren at han møter ulike ansatte når de kommer på de faste hjemmebesøkene. Dette burde derfor prioriteres i fordeling mellom brukere og ansatte. En faktor kan være at noen ansatte kan ha bedre kompetanse enn andre, kjemien kan være bedre mellom de to og det kan dermed være enklere å ta tak i og følge opp det aktuelle rusproblemet. Dette bør tas med i fordelingen av tjenesteansvarlig.

Som helsepersonell er vi opptatt av alle andre livsstilsområder, som overvekt, kosthold, røyking, trening, sosialt nettverk, og sammenhengen med helse. Det er naturlig at vi også snakker med brukere om alkohol i forbindelse med helse. Diskrete spørsmål om alkohol oppleves som en meningsfull del av helseomsorgen. De fleste er takknemlige når helsepersonell viser interesse for forholdet mellom alkohol og helse.

Mulige tiltak for Gunnar og andre i tilsvarende situasjon kan være:

  • Kontakt med fastlegen – avtale time
  • Jevnlig kontakt med pårørende
  • Individuell plan
  • Mulig behandling på klinikk
  • Oppmuntre til å delta på selvhjelpsgruppe som Familieklubben eller AA
  • Legge til rette for kontakt med en av bydelens treffsentre/andre aktivitetstilbud
  • Hverdagsrehabilitering
  • Støttekontakt