Innlogging
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Lytt til tekst
Skriv ut side
Tips en venn
Lukk

Tips en venn om nettstedet

Din venns e-postadresse
Ditt navn
Din beskjed
(URL til nettstedet blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Send tips

Hvordan kan vi få til bedre tverrfaglig innsats?

24.11.2017 | Bente Høiseth

Dette spørsmålet hadde vi stilt oss i Tromsø kommune mange ganger før vi fikk høre om modellen for bedre tverrfaglig innsats – BTI. Modellen var utviklet i Danmark, og virket ved første øyekast interessant i all sin enkelhet og systematikk.

Avdeling for oppvekst og utdanning i Tromsø kommune innledet et samarbeid med KoRus-Nord om å se nærmere på BTI – modellen, og avdeling for helse og omsorg ble også med på BTI-reisen. Sammen gjennomførte vi en studietur til Danmark for å se nærmere på modellen. Da forespørselen kom om å bli en av Helsedirektoratet sine nøkkelkommuner, var vi klare i Tromsø kommune. I forbindelse med at beslutningen om å delta ble tatt, fremmet vi en politisk sak for kommunestyret. Der ble det vedtatt at kommunen skulle starte opp arbeidet med BTI i samarbeid med Helsedirektoratet og KoRus-Nord. I etterkant ble det signert en samarbeidsavtale med KoRus-Nord. Denne avtalen har vært svært viktig for oss i kommunen, da KoRus-Nord har vært en avgjørende støttespiller i det utviklingsarbeidet vi holder på med.

Før vi startet arbeidet med BTI, hadde vi i Tromsø over flere år jobbet med ulike prosjekter som omhandlet tidlig innsats og tverrfaglig samarbeid. BTI fremstod som en struktur som kunne binde sammen det arbeidet som allerede ble gjort i kommunen, og fylle de «hullene» vi hadde. Her så vi mange muligheter, og vi hadde mye vi kunne bygge på.

Da vi gikk i gang, opplevde vi relativt raskt at det ble et stort engasjement i de ulike enhetene i kommunen vår, og mange så at modellen kunne gjøre en forskjell. Det er en svært omfattende prosess å skulle utforme, planlegge, prøve ut, tilpasse og implementere BTI-modellen i en kommune. Vi erkjenner – etter 4 år med BTI -, at implementeringsarbeidet fortsatt ikke er over. Arbeidet med BTI setter også i gang prosesser og behov for rutiner på områder som man ikke forutså ved oppstart. Vi er stadig i utvikling, og jobber i perioder etter mottoet «learning by surprise» - og vi må være tålmodige med hverandre. Gjennom utviklingsarbeidet har vi for eksempel opplevd at det vi trodde var kunnskap som var kjent og delt, ikke var det. Det har vært en bratt læringskurve på mange områder.

Arbeidet med BTI har vært politisk og administrativt godt forankret i vår kommune, noe vi mener er en forutsetning for å kunne lykkes med implementeringen. Vi har også valgt å prosjektorganisere oss, som har resultert i at tjenestene som har blitt berørt av BTI har vært inkludert i utviklingen av modellen gjennom deltakelse i styrings- prosjekt- eller arbeidsgrupper. Det har vært svært viktig for oss å ivareta brukerstemmen i arbeidet med modellen, og brukerorganisasjoner har deltatt systematisk i utforming, planlegging, utprøving og iverksetting av BTI i Tromsø.

I første del av prosjektperioden jobbet vi med å sette oss inn i den danske modellen, samt å analysere vår egen kommune – hva har vi, og hva mangler vi? Vi så raskt at vårt utgangspunkt måtte være å bygge på det vi allerede hadde på plass i kommunen, og supplere med elementer fra modellen. Det ble gjennomført en kartlegging av Helsedirektoratet hos oss i Tromsø, som vi aktivt benyttet i arbeidet, blant annet når vi utformet kompetansehevingsdagene for de ansatte i kommunen.

En viktig oppgave var å lage «handlingsveiledere». En handlingsveileder er en trinnvis beskrivelse av handlingsalternativer i situasjoner rundt barn og unge som bekymrer oss som fagpersoner. Vi valgte å utarbeide tre ulike handlingsveiledere:

  • For ansatte som jobber direkte med barn og ungdom mellom 0 og 18 år
  • For ansatte som jobber med foreldrene
  • For ansatte som jobber i Barneverntjenesten

Disse handlingsveilederne skal benyttes som en form for internkontroll i den enkelte enhet. Alle ansatte skal vite hvordan de skal gå frem i situasjoner der de er bekymret for et barn. Vi har erfart at det også er svært nyttig at man setter seg inn i handlingsveilederne til hverandre – ikke bare for egen enhet. På denne måten blir man kjent med hverandres rutiner, som kan legge et godt grunnlag for det videre samarbeidet. Da vi jobbet med dette ble det veldig tydelig for oss at vi i mange tilfeller manglet et felles språk. Et eksempel på dette er begrepet «ansvarsgruppemøte». Vi opplevde at vi la ulikt innhold i dette begrepet. Hva vi la i begrepet kunne variere både ut fra arbeidssted og erfaring. Behovet for å få til et felles språk for å sikre at vi kan forstå hverandre når vi skal samarbeide, var absolutt tilstede. Med dette som utgangspunkt jobbet vi med begreper og begrepsavklaringer som en del av BTI-prosessen.

Verktøy som lå i den danske BTI-modellen jobbet vi også med. Det ble i den forbindelse nødvendig å kartlegge hvilke verktøy vi hadde i kommunen – hva kunne vi bruke videre, og hvilke verktøy manglet vi? Dette var en stor ryddejobb, der vi blant annet så at vi måtte lage ny mal for bekymringsmelding til barneverntjenesten, skjema for innhenting av samtykke, mal for gjennomføring av tverrfaglige møter, etc.

Et sentralt, og spennende element i BTI-modellen er «Stafettloggen». Dette er en elektronisk samhandlingsløsning der man fordeler ansvar, gir hverandre relevant informasjon og sørger for en samstemt fremdrift i samarbeidet med et barn eller ungdom. Stafettloggen skal synliggjøre ansvar, beslutninger og målsettinger i det tverrfaglige samarbeidet. Det er «stafettholderen» som har ansvaret for å opprette og vedlikeholde stafettloggen. I prosessen med å få på plass en elektronisk stafettlogg ble det klart for oss at vi som kommune hadde behov for elektroniske løsninger for samhandling med barn, unge og deres foreldre. Visma Flyt Sampro ble verktøyet for oss, der vi samarbeider med brukere om stafettlogg, individuell plan og individuell opplæringsplan for skole og barnehage. Det er et stort og komplekst arbeid å implementere dette, men vi ser at vi på denne måten ivaretar helheten rundt barna og ungdommene våre.

Å jobbe med BTI er en prosess som handler om å veve et system inn i alle elementene rundt barn og unge. Vi opplever at det ikke finnes snarveier. Alle tjenestene må med, og BTI er et felles fokus som binder enhetene og tjenestene sammen. Som beskrevet innledningsvis, jobber vi fortsatt med implementering. Vi oppdager stadig nye områder i arbeidet med barn og ungdom der BTI kan bidra til systematisering, målrettet samarbeid og oversikt for brukere av våre tjenester. BTI-modellen løser ikke alle våre utfordringer knyttet til tidlig innats og tverrfaglig samarbeid, men BTI har gitt oss et felles språk, fokus på felles målsettinger, noen felles standarder og løftet frem barnet/ungdommen og satt deres behov i sentrum. Vi heier på hverandre - BTI har kommet for å bli i Tromsø kommune.