Innlogging
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Lytt til tekst
Skriv ut side
Tips en venn
Lukk

Tips en venn om nettstedet

Din venns e-postadresse
Ditt navn
Din beskjed
(URL til nettstedet blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Send tips

Motiverende samtale med helsesøster på skolen

30.09.2016 | Turi Antonsen

Det er en fredag i begynnelsen av november, Anna, lærer i 9. klasse tar med seg maten sin og setter seg sammen med helsesøster på skolen i lunsjen.

«Du», sier hun, «en av guttene i klassen, en av de litt stille som vanligvis ikke gjør så mye av seg, har endret seg en del i det siste. Egentlig helt fra skolestarten i høst har jeg merket en stadig mer negativ og irritabel holdning fra han. Han er trett, amper, og gjør lite i timene. Han blir borte fra skolen ut over dagen.  Jeg vet jo at vanlig tenåringsproblematikk er en mulig forklaring, men jeg tror det er noe mer. I dag smalt det skikkelig.  Han stønnet høyt i timen og jeg må innrømme at jeg ble skikkelig provosert. Det kom til en konflikt da jeg tok han til side og konfronterte han med timefraværet hans, at han ikke gjorde noe i timene og at han i tillegg kom med slike utbrudd.

På spørsmål om det var noe som plaget han sprakk han og brølte: det skal du gi deg faen i, og så dro han. Jeg har forsøkt å få prata med han flere ganger, men han bare unnviker og går, nå begynner det å bli en del å ta igjen for han. Jeg vil gi han muligheten til å snakke med deg, siden han tydeligvis ikke vil snakke med meg. Når er du her neste uke?»

Helsesøsters samtale med Tom:

Helsesøster: Hei Tom, fint at du kunne komme.

Tom: Er jo nødt til det. Er jeg ikke. (Han lener seg så langt bak i stolen han kan komme)

Helsesøster: Dette er ikke noe du selv vil – å komme hit og prate?

Tom svarer ikke

Helsesøster: Jeg har bedt deg hit fordi din lærer er bekymret for deg. Det hun sier er at du har en del fravær, og virker sint og irritert når du kommer på skolen. Og så forstyrrer du timene hennes….

Tom: Det er jo fordi det er så inderlig teite oppgaver og kjedelig i timene, og hun maser hele tida… 

Helsesøster: Du synes hun maser og at skolearbeidet er kjedelig.

Tom: Ja så inn i hælvetet – nå maser jo du også – hater denne drittskolen.

Helsesøster: Så du synes ikke det som skjer på skolen er særlig nyttig for deg og det blir mye mas om hva du skal og ikke skal. Du vil ikke ha dette maset, men bestemme selv.

Tom: Ikke de der drittoppgavene hennes i alle fall.

Helsesøster: Ok, Anna sier at du før lå godt an i skolearbeidet og at du nå går ned i karakter og orden, hva synes du om det?

Tom: Driter i karakterene

Helsesøster: Karakterene er ikke viktig for deg, nå, Hva ønsker du deg av skolen?

Tom: Mindre mas – at ikke alle skal være på meg hele tida,

Helsesøster: alle

Tom: ja mamma, læreren, du, fotballtreneren, hele tida.

Helsesøster: Det er mange som maser på deg og det gjør deg sliten og lei. Er det mer som gjør deg sliten?

Tom: Er så innmari trett og …Får ikke sove

Helsesøster: Om dagen maser alle på deg og om natten ligger du våken og får ikke sove. Det gjør deg trett og sliten

Tom: Hmm (Tom blir mindre sint og stemmen senkes, han endrer sittestilling)

Helsesøster: Det er noe du tenker på.

Tom: Ja, men det har ikke noe med skolen å gjøre.

Helsesøster: noe utenfor skolen som bekymrer deg og som gjør at du blir ekstra trett og sliten

Tom: Ja (blir stille)

Helsesøster: Er det greit at jeg forteller deg litt om hva andre ungdommer bruker å snakke med meg om

Tom: Ja

Helsesøster: noen kommer og snakker om kropp og helse, andre om konflikter på skolen, manglende motivasjon, sex og forhold er også vanlige tema.  Mange har problemer hjemme. Noen snakker om alkohol, hasj eller om mobbing, ensomhet og dårlig selvtillit. Kjenner du deg igjen i noe av dette?  Eller er det kanskje noe annet?

Tom: Jeg ligger våken og hører at mamma gråter, hun er deppa hele tida. Noen ganger står hun ikke opp om morgenen…

Helsesøster: Du bekymrer deg for din mamma

Tom: Ja hun depper og drikker en del, og når hun er våken tar hun seg virkelig sammen, og prøver å være kjempehyggelig, men jeg ser jo det – at hun bare later som..det blir bare verre og verre, nå etter ferien har hun nesten ikke vært ute, jeg handler og vasker klær og alt….

Helsesøster: Hun har det vanskelig, og du vil gjerne hjelpe henne, men det er vanskelig å vite hvordan og det påvirker deg at hun har det så vanskelig.

Tom: Nå må ikke du ringe henne og si noe – da blir hun bare mer lei seg.

Det ringer inn…

Helsesøster: Jeg vil heller snakke med deg om hvordan du har det om dagene.  Det er du som vet hvordan ting er, og hva som kan være bra for deg og kanskje for henne. Kan vi sammen snakke litt mer om dette i morgen? Jeg kan forstå at man blir både sint, stresset og lei seg når dagene og nettene er slik. Det er bra du har fortalt dette, kanskje vi sammen kan finne ut hva som blir best for deg i din situasjon.

Helsesøster reiser seg og holder oppe døra til Tom når han går, han smiler sjenert. Hun har mest lyst til å gi han en klem men nøyer seg med et smil og «ses torsdag». Han nikker.

Det kjennes godt når hun klarer å møte ungdommene, nå inn til dem for å kunne hjelpe. Altfor mange ganger er det annerledes når de forlater kontoret hennes etter en prat. Det blir til at hun informerer og spør om det hun gjetter kan være interessant for dem.  Da sitter hun igjen med en følelse av å ha halt bruddstykker av informasjon ut fra dem. Kjernen på det de sliter med holder de for seg selv, bak en mur av forsvar og mistro til de voksne på skolen. Ikke alle vil dele det de sliter med, men etter mange år som helsesøster vet hun at mange kunne hatt godt av å få reflektert over situasjonen og problemene sine, før problemene vokser seg uhåndterlige.  Folk flest og ungdom skulle ikke vært så redd for å søke hjelp. Det kjennes godt å få være der for sånne som Tom.

Hun tenker at Motiverende intervju er nyttig, spesielt for å få den tilliten som er nødvendig for at ungdommene tør fortelle sin historie. De er lei av å bli formant og snakket til rette. Det handler om å ta dem på alvor, hva de tenker og føler, og gå ut av oppdragerrollen og ekspert rollen vi så ofte og i beste mening tar ovenfor dem. Man kommer lengre dersom man viser at man ser dem som voksne kompetente mennesker med fornuftige og gode tanker, som de jo ofte viser seg å ha….

Sånn som Tom. Han er ikke bare sint og vanskelig, han er utslitt og bekymret for sin mamma også.  

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Kommentar til dette eksempelet:

I denne samtalen bruker Helsesøster samtaleferdigheter og strategier innen Motiverende Intervju. Disse er for eksempel empatisk lytting, åpne spørsmål, bekreftelser/ anerkjenning, refleksjoner. Refleksjoner er en speiling av ord, tanker, meninger eller følelser som klienten uttrykker, eller som rådgiveren gjetter ligger bak ordene. Hun forsøker å fokusere på, og forsterke det Tom sier i retning av endring av hans situasjon. Hun viser tydelig at hun forstår og ikke dømmer Tom for hans adferd på skolen, eller sier hva han bør og ikke bør gjøre.  Toms selvråderett ivaretas ved at Helsesøster sier at det er han som vet best hvordan han har det og han som velger, men at hun kan hjelpe ved å være en samtale-og samarbeidspartner. Da får han selv reflektert over sin situasjon og hvilken vei som blir best ut av den vanskelige situasjonen. På denne måten kan en unngå å gi Tom behov for å yte motstand og forsvar mot at andre bestemmer og definerer hans situasjon og hva han må og ikke må. 

 

På snakkomrus.no finner du Samtalehuset. Samtalehuset er en interaktiv modell, hvor du kan lære mer om metoden motiverende intervju (MI), eller motiverende samtale som det også kalles. I samtalehuset vil du blant annet finne noen filmer som viser samtaler om rusmiddelbruk, med bruk av ulike kartleggingsverktøy, og kliniske eksempler på samtaleteknikker fra metoden.