Innlogging
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Lytt til tekst
Skriv ut side
Tips en venn
Lukk

Tips en venn om nettstedet

Din venns e-postadresse
Ditt navn
Din beskjed
(URL til nettstedet blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Send tips

Pårørendekurs for sørsamiske pårørende

15.12.2016 | Tine Kristiansen Tessem

Tidligere erfaring fra pårørendearbeid i den norske befolkningen har vist at det kan være utfordrende å rekruttere pårørende til rusavhengige og psykisk syke. Å være pårørende til rusavhengige og psykisk syke, kan ofte være forbundet med skyld og skam og er gjerne tabubelagt. Personer som lever sammen med noen som sliter med rus og psykisk sykdom, blir ofte syke selv på grunn av den belastningen dette innebærer. Mye tyder på at disse forholdene er forsterket i den samiske befolkningen. Det kan bli en dobbel belastning når man tilhører en gruppe mennesker som bærer med seg historier om fornorskning, overgrep og krenkelser i møte med det offentlige. Rusmisbruk blir ofte opplevd som en ytterligere byrde som må skjules for omverden.

Ideen om et pårørendekurs kom i gang etter erfaringsdrøftinger mellom SANKS og ruskoordinator i Snåsa kommune, vedrørende tilbud til sørsamiske pårørende til personer som sliter med rus. Drøftingene førte til en erkjennelse at det ikke finnes tilbud til sørsamiske pårørende til personer med rusmiddelproblematikk, som ivaretar de utfordringer som er annerledes for denne gruppen. Videre hadde man kjennskap til at denne gruppen i liten grad søker hjelp i det ordinære hjelpeapparatet. SANKS og Snåsa kommune tok kontakt med Kompetansesenter rus, Midt- Norge for å drøfte muligheten for samarbeid om et pårørendekurs. Ønsket var at KoRus-Midt kunne bidra, både med kompetanse og økonomi.

Kurset ble annonsert i lokale og regionale medier, via nettet og gjennom spredning i nettverket til SANKS, KoRus-Midt og Snåsa kommune. 

I invitasjonen spurte vi: Er du sørsamisk og pårørende? Er du berørt av noen som sliter med sin psykiske helse og/eller rusmiddelavhengighet? Da kan du melde deg på helgekurs. Innholdet og tema for kursdagen ble hentet fra pårørendekurset TA TAK, supplert med kunnskap fra forskning om rusmisbruk blant urfolk og samer i Nordkalotten. Erfaringer fra samtaler med samiske pårørende til rusmisbrukere ble også inkludert i programmet. 

Følgende tematikk ble undervist i, og snakket om, under pårørendekurset:

  • Mestring og verdighet.
  • Rus i samiske miljø- og urbefolkningsfamilier.
  • Rus i familieperspektiv. Er det forskjeller når vi ser på utfordringene i samiske familier og norske familier?
  • Behandlingsmuligheter i spesialisthelsetjenesten og kommunen.
  • Når er det aktuelt med bruk av tvang? Hvem har ansvar for vurdering og innleggelse?
  • Pårørendeorganisasjoner og selvhjelpsgrupper.

Temaene ble presentert til alle deltakerne. Vi som arrangører hadde håpet at det skulle bli plenumsdiskusjoner, og det ble det. Vi var også forberedt på at dette kunne bli en utfordring, da kursdeltakerne var ukjente for hverandre og vi kun skulle være sammen i to dager. Bekymringen viste seg å være ubegrunnet, da deltakerne satt sammen på kvelden og i pausene og snakket med hverandre. Dette er noe vi i ettertid har fått tilbakemelding om var veldig nyttig for deltakerne. De fikk treffe andre med samme bakgrunn, erfaringer og kultur.

På programmet hadde vi også en workshop om ambivalens. For og imot å bli i situasjonen. Hvor enkelt er det å bryte ut? Er det vanskeligere for den samiske befolkningen enn andre norske? Hva er positivt og negativt med å bli eller bryte ut? Dette var en krevende øvelse, men bidro til enda flere refleksjoner rundt sin egen situasjon.

Minoritetsgrupper benytter seg erfaringsmessig gjennomgående mindre av det norske helsevesenet, sammenliknet med den øvrige befolkningen. Dette gjelder også den samiske folkegruppen, og særskilt i den sørsamiske delen i befolkningen. Den sørsamiske folkegruppen bærer med seg historier om fornorskning, overgrep og krenkelser i møte med det offentlige. Deres erfaringer er at mange har negative holdninger til samisk språk, samisk kultur og til samer som folkegruppe. I tillegg oppleves manglende kompetanse om samisk, språk, kultur og historie. Dette var tema som ble tatt opp og nevnt flere ganger i løpet av kurshelgen.

Etter kurset kom det flere positive tilbakemeldinger fra deltakerne.«Jeg kjente meg igjen i nesten alt som ble sagt, jeg trodde du snakket om meg.»«Jeg har fått mye å tenke på, nå skjønner jeg hvordan jeg egentlig har hatt det.»«Godt å sitte igjen etter middagen og bare snakke med de andre kursdeltakerne.»«Jeg har nesten ikke sovet i natt, det ble så mye å tenke på.»«Det ble mye på bare to dager, skulle gjerne hatt en hel helg

Kursholderne fra SANKS, Snåsa kommune og KoRus-Midt har i ettertid oppsummert erfaringene fra pårørendekurset. Vi var enige om at det er en stor fordel at den ene kursholderen har god kjennskap til sørsamisk kultur og kan historien. Uten SANKS hadde det sannsynligvis ikke vært mulig og arrangert et lignende kurs, både i forhold til rekruttering og troverdigheten vår overfor deltakerne.  

Å arrangere kurset på et «nøytralt sted», har deltakere gitt tilbakemelding på at var viktig. Kurset ble holdt på Værnes Quality Hotell. En annen erfaring er at det var intensivt med bare fredag og lørdag, det ideelle hadde vært å ha en hel helg. Det ble også mye informasjon på kort tid for kursdeltakerne, det kunne gjerne vært lengre pauser og mer tid til refleksjon. Det var også viktig for deltakerne å få tid til å snakke sammen på kvelden etter middagen, uten kursholderne. Oppsummert er erfaringene at det ble et informativt kurs hvor deltakerne kjente seg igjen.

Kurset var gratis for deltakerne, inklusive kost og losji. Det ble søkt og tildelt midler til prosjektet fra KoRus-Midt, Tjeneste for psykisk helse og rus v/ Snåsa kommune, Gielem Nastedh v/Snåsa kommune, Gieleaernie v/ Røryvik kommune og Samisk nasjonalt kompetansesenter psykisk helsevern og rus (SANKS).

 

Fakta om sørsamer

Sørsamisk område i Norge er fra Ranelva i Nordland til Elgå i Hedmark, og på svensk side fra Västerbotten, Jämtland, og Härjedalen og Dalarna. Det er spredt sørsamisk bosetting og man har i dag noen sørsamiske institusjoner innen utdanning og språk i alle fylker, og det er to sørsamiske språkforvaltningskommuner i Nord-Trøndelag; Snåsa og Røyrvik.

Det er vanskelig å estimere antallet sørsamer da det ikke finnes etnisk register i Norge og Sverige, men det anslås at antallet er på mellom 3000-5000 mennesker. Det sørsamiske språket snakkes av ca.500-800 personer, og er i dag klasset på UNESCO`s rødliste over et av verdens mest truede språk.