Innlogging
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Lytt til tekst
Skriv ut side
Tips en venn
Lukk

Tips en venn om nettstedet

Din venns e-postadresse
Ditt navn
Din beskjed
(URL til nettstedet blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Send tips

Samarbeid og effektiv forebygging av rus og utelivsvold i Bodø

30.09.2016 | Terje Myller

 «Passer det for dere å ta neste møte i uke 37?» spør møteleder. De andre rundt bordet begynner å bla i kalendrene sine. «Onsdag i den uka går bra», svarer én. «Dessverre, det er hektisk for tiden», svarer en annen, «men hva med uke 39?».

Høres velkjent ut? Prosessenes treghet er ikke et helt ukjent fenomen. Desto mer moro er det når ting går unna. Slik som da Bodø kommune etablerte Ansvarlig alkoholhåndtering (AAH) i 2011-12.

I løpet av noen måneder var prøveprosjektet blitt til et politisk vedtatt, permanent tiltak. Kommunen, skjenkebransjen og politiet hadde allerede snudd negative utelivstrender. Hvordan gikk det til? Er det noe å lære herfra? La oss se på caset.

Høsten 2011. Bodø sentrum var plaget av fyll og bråk i helgene. Politiet var frustrert. Helsedirektoratet hadde et prosjekt gående om bedre skjenkekontroller, og politiets rolle var ett av temaene. Etter at tre av byens politifolk hadde deltatt på et seminar i prosjektet, ba de byens skjenkekontor om et møte.

På møtet foreslo de at kommunen, politiet og utelivsbransjen burde forene krefter. De viste til vellykkede eksempler fra Stockholm og et par norske byer, der AAH ble prøvd.

Tiltaket koordineres av de regionale kompetansesentrene for russpørsmål (KoRus), så skjenkekontoret ringte KoRus-Nord.

4. november 2011 møttes kommunen, KoRus og politiet. Bodø ønsket å drifte AAH i ett år med prosjektleder i 100 % stilling. Det var et lite problem, riktignok. De hadde ikke penger. Men kunne KoRus Nord hjelpe? lurte de.

KoRus-systemet disponerer såkalte stimuleringsmidler som kommuner kan søke på når de igangsetter tiltak som Helsedirektoratet anbefaler. Representanten for KoRus-Nord lovte å snakke med sjefen om det. Kommunen på sin side sa at de kom til å utarbeide ei utlysning til prosjektlederstillingen. Politiet skulle snakke med bransjen og presentere satsingen for byens politiråd.

Nå som de første oppgavene var fordelte, gikk ting raskt:

  • 15. november arrangerte Bodø politihus møte med bransjerepresentanter, der også folk fra kommunen deltok.
  • 18. november vedtok KoRus-Nord å finansiere stillingen i ett år.
  • I desember ble stillingen lyst ut og samarbeidsavtale mellom kommune og KoRus-Nord signert.
  • 14. februar ble det gjennomført intervjuer.
  • 12. mars startet prosjektleder i jobben.

Gjennom disse vintermånedene var dialogen mellom partene tett. Ett sentralt tema gjaldt eierskap til satsingen. Kommunen hadde stillingen, men politi og bransje var like viktige parter i trekantsamarbeidet og måtte ha reelle styringsmuligheter. Derfor var det et sterkt fellesskapssignal at representanter fra politi og bransje deltok i intervjuene av kandidater til stillingen.

Så snart prosjektlederen var i gang, etablerte hun ei prosjektgruppe bestående av personer fra kommune, politi, bransje, skjenkekontroll og natteravner. Gruppa ble forankret i kommunens politiske og administrative nivåer, ved å danne ei styringsgruppe som besto av kommunaldirektøren for helse og omsorg, to folke­valgte og lederen for kommunens servicetorg.

Samtidig ble alle byens bevillingshavere holdt informerte om hva som foregikk, og de ble oppfordret til å komme med idéer og spørsmål. Byens innbyggere ble underrettet gjennom media.

Satsingen – nå hetende Tryggere uteliv – har vist seg vellykket. En rekke kurs, seminarer og idéer ble rullet ut allerede første år og det har fortsatt. Tall fra kommune og politi viser nedgang i utelivsrelatert vold og overskjenking, noe som var viktige mål.

Bodø kommune, som egentlig manglet finanser, fant etter det første året penger likevel. Tiltaket er politisk vedtatt å være permanent. Samarbeidet mellom aktørene ruller godt - så godt at skjenkekontrollører av og til deltar på utesteders personalmøter!

En viktig del av AAH er kurset Ansvarlig vertskap for ansatte i bransjen. Det kjøres fire ganger i året. Etter fire år har rundt fem hundre personer gjennomført det, og deltakernes evalueringer viser at kurset har en høy stjerne.

AAH i Bodø må sies å være en suksesshistorie, men hva skyldes det? At pengene dukket beleilig opp i starten? At alle var enige om at noe måtte gjøres med bråket på byen? Eller handlet det om kjemien mellom folk? Engasjementet?

Det litt kjedelige men korrekte svaret er at alle disse tingene, og flere til, spilte en rolle.

Mer enn noe annet viser eksemplet at slike lokale prosesser ofte er vevd sammen med innsatser på flere nivåer. Uten Helsedirektoratets nasjonale kontrollprosjekt hadde neppe politiet kontaktet kommunen med sitt forslag. Uten KoRus-Nords oppstartmidler og veiledning underveis hadde det vel heller ikke blitt noe. Videre var det avgjørende at bystyret vedtok permanent drift, med fast stilling og forankring i planverk.

Alt dette var nødvendige grunnsteiner, men kun dyktig prosjektutvikling muliggjorde resultater. Så hva funket bra?

  • Fordelingen i prosjektgruppa av ansvar og oppgaver
  • Viljen til å bryte gamle rolle­mønstre mellom aktørene og opprette en likemannstanke
  • Analysere fortiden og lære av dens feil
  • Inkludere nye interesse­grupper etterhvert som tiltaket ble mer kjent, deriblant taxinæringen og kommunens brannetat
  • Uortodokse grep, slik som å stille kontrollører tilgjengelig til personalmøter
  • Fokus på løpende forbedring av tiltakets ulike – store og små – elementer

Istedenfor å slavisk følge et forhåndsbestemt format, har tiltaket beholdt kjernen men også fått lov til å utvikle seg i retninger det vokser og trives i. Heri ligger også litt av forklaringen på at Bodø har klart å opprettholde engasjement og momentum.

 

Les mer om dette prosjektet i artikkelen «Tryggere uteliv i Bodø» - erfaringer med ansvarlig alkoholhåndtering» på kommunetorget.no