Innlogging
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Lytt til tekst
Skriv ut side
Tips en venn
Lukk

Tips en venn om nettstedet

Din venns e-postadresse
Ditt navn
Din beskjed
(URL til nettstedet blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Send tips

Tiltakskjede for barn som er eksponert for rus i svangerskapet

07.10.2016 | Benedicte Frøystad Jonassen

En gravid ung kvinne blir observert ruspåvirket i sentrum. Politiet sender bekymringsmelding til Rusteamet i kommunen: «Gravid kvinne på 26 år sett tydelig beruset på byen».

Kristiansand kommune har etablert en «Tiltakskjede for barn som er eksponert for rus i svangerskapet». Hovedmålene er å sikre at gravide som ruser seg fanges opp så tidlig som mulig. Dette for å forebygge russkade på fosteret, sikre helhetlig tjeneste for den gravide gjennom hele svangerskapet og sikre helhetlige samordnede tjenester for barnet og familie etter fødsel. Fokuset er barnet og dets utvikling, men for å kunne hjelpe barnet må en også kunne hjelpe mor eller de omsorgspersonene som barnet har. 

Den aktuelle situasjonen for «Lise» er at hun ruset seg på Benzo, hasj, amfetamin og røyker 20 sigaretter om dagen. Livet hennes har hatt mange tøffe oppoverbakker og brå svinger. Rusen ble en del av livet allerede fra 16 års alder, og barneverntjenesten hadde kontakt med familien hennes i oppveksten. «Lise» har vært i kontakt med psykisk helsevern og rusbehandling. Nå venter hun sitt første barn sammen med en tidligere kjæreste, og er kommet ganske langt i svangerskapet, uke 30. Barnefaren har egen rushistorie og har ikke kontakt med «Lise» nå. Hun bor i kommunal bolig og har arbeidsavklaringspenger (AAP) som inntekt. Nettverket til «Lise» er begrenset, men hun har god kontakt med sin mor.

Tverrfaglig samarbeid så tidlig som mulig er viktig for å gjøre det trygt og forutsigbart, både for foreldre og hjelper. På denne måten legger en grunnlaget for å kunne forebygge at barnet blir ytterligere eksponert for rus i svangerskapet. Det har vært et etablert samarbeid i kommunen mellom Rusteamet, Forsterket helsestasjon og Fødeavdelingen på sykehuset. Nå sikrer tiltakskjeden at barneverntjenesten også er koblet på før fødsel. Ønsket er å få til et samarbeid i svangerskapet slik at overgangen etter fødsel kan bli bedre for mor.

Rusteam og Forsterket helsestasjon oppfordret «Lise» til å samarbeide med barneverntjenesten i svangerskapet, og sammen formulerte de en henvendelse til barneverntjenesten.

Dette gjør at kontakt kan etablerers før barnet er født og mor kan bli kjent med barnevernet før fødsel. «Alle» vet om makten til barneverntjenesten og naturlig nok blir en redd i en så sårbar situasjon. Dersom en klarer å etablere en relasjon før barnet blir født, vil det trygge mor i svangerskapet slik at hun lettere kan knytte seg til det ufødte barnet, noe som igjen kan forebygge russprekker hos mor. Når fosteret er eksponert for rus sender Nyfødtposten en bekymringsmelding til barneverntjenesten. Denne meldingen er bygget på risikofaktorer. Med en relasjon til barneverntjenesten er sjansene større for et godt samarbeid i undersøkelsesfasen.

«Lise» er stresset og redd, rustanken får overtaket. Hun får en sprekk, og leverer en positiv urinprøve i uke 33 på Benzo og Cannabis. Kontakten mellom jordmor og Rusteam blir viktig for å sikre barnet og ivareta «Lise». Informasjonen må videre til fødeavdelingen slik at planene etter fødsel kan legges. Mor får omvisning på sykehuset og blir informert om hva som kommer til å skje. Barnet skal etter fødsel innlegges til nyfødtintensiv observasjon i 3-5 dager for mulig utvikling av abstinens.

En forutsigbarhet og tydelig ansvarsfordeling vil trygge mor/foreldre i en svært sårbar periode. Det er mange omveltninger, mange ønsker og bekymringer for fremtiden. En ny start for mange, men med en ryggsekk som kan tynge. Har jeg skadet barnet mitt? Vil jeg klare å være en god forelder? Vil jeg få muligheten til å være en forelder? For å trygge situasjonen og gjøre foreldre klare for veiledning og hjelp, må alle hjelperne vite hva som er deres oppdrag, hvem som skal gjøre hva og når.

«Lise» får en gutt. Han er urolig og trenger mye støtte fra henne. «Lise» er sliten etter fødsel og barseltårene presser på. Barnet har ernæringsvansker og gulper mye. Det er spørsmål om abstinensutvikling. Både «Lise» og gutten tester positivt på Cannabis i urin. På Nyfødtintensive observerer sykepleieren en bekymring knyttet rundt mors atferd og samspillet med gutten. «Lise» prioriterer de besøkende og røykepause fremfor amming av gutten, «hun skal bare» gjør at hun går glipp av måltidene. Sykepleieren må passe gutten, og når mor ikke er tilgjengelig, må de gi gutten mat når han er sulten. Etter gjentatte forsøk på å forklare «Lise» hvor viktig hun er for gutten sin, ser de at hun ikke klarer å ta det inn og handle annerledes. «Lise» blir styrt av sine behov. Nyfødtintensiv informerer «Lise» om at de sender en bekymringsmelding til barnevernet der de beskriver sine bekymringer. Henvisning til Habiliteringsseksjonen for barn og unge (Habu) blir sendt og «Lise» får et møte med dem før hun og gutten skrives ut.

Forsterket helsestasjon, Habu, Avdeling for barn og unges psykiske helse (Abup) og barneverntjenesten står nå klare for å bistå mor for å gi barnet det som barnet trenger for en god utvikling. Ofte blir denne hjelpen svært fragmentert og mor og barn «faller mellom to stoler». Det blir mange avtaler og forventinger å følge opp for en mor som selv ikke har fått det hun har hatt behov for i oppveksten. Det forventes at hun skal være veiledbar og tilgjengelig når fagpersoner har tid. Flere mødre forteller om amming på bussen mellom ulike hjelpere. Dette blir et paradoks når vi vet at barna er svært sårbare for stress og trenger ro og forutsigbarhet for å kunne utvikle seg, og tilknytningen mellom foreldre og barn kan etableres. Nyfødtintensiv kaller inn til et ansvarsgruppemøte før mor og barn reiser hjem.

«Lise» er mamma for første gang. Hun har få erfaringer fra sin egen oppvekst som hun ønsker å gi videre. Gutten har vansker med å reguler seg, han er ømfintlig for lys og lyd. «Lise» slites mellom dårlig samvittighet og redsel for hva som kommer, og om hun klarer dette? Hun er sliten og rustankene kommer. Relasjonen til sin egen mor blir ekstra sårbar i denne perioden, «Lise» er avhengig av mormors støtte, samtidig som hun kjenner på sviket som hun selv ble utsatt for i oppveksten. Mor har vansker med å regulere seg selv, samtidig som hun har ansvar for å regulere en baby med ekstra behov. 

En koordinator er viktig for å sikre at ikke alle hjelpere er inne samtidig og gjør den samme jobben. Hvem som har koordineringsansvar avklares på møtet før mor og barn drar hjem. Det er viktig å la mor få tid til å etablerer en arbeidsrelasjon med hjelperen, samtidig som hjelperen holder fokuset på barnet. Dette er like viktig om det blir et lokalt hjelpetilbud, eller om familien får oppfølging på en foreldre-barn institusjon. 

For å få til et godt tverrfaglig samarbeid må dette være forankret i ledelsen. Lovverk må tas hensyn til, samarbeidsavtaler må lages og respekt for hverandres taushetsplikt må ivaretas.

Tiltakskjeden skal sikre at barn som er eksponert for rusmidler i svangerskapet skal få tilgang til det samme tilbudet og individuelt tilrettelagt oppfølgingsprogram fra førstelinjetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Disse familiene er i kontakt med mange fagpersoner gjennom svangerskapet, og vi ønsker å sikre overføringer av informasjon fra en faggruppe til en annen, fra kommune via sykehus til kommunen igjen. Når barnet er født er det like viktig å sikre samarbeid for å forbygge skjevutvikling, og legge til rette for at barnet kan nå sitt utviklingspotensiale og en trygg tilknytning til omsorgspersonene.

 

Her kan du lese mer om Tiltakskjeden i Kristiansand kommune